Norsk Hydro ASA

Det foreslåtte kravet lister opp kategorier av tema som skal rapporteres på om relevant; miljø, arbeidsmiljø og sosiale forhold, menneskerettigheter og korrupsjon, men det er ikke tydeliggjort at det er de mest vesentlige aspektene som skal rapporters.  Rapportering på bruk av papirkopper vil dekke kravet slik det er foreslått uavhengig av om det er et oljeselskap eller kaffebar.  Graden av hvor relevant disse temaene vil være og spesifikt hva som vil være relevant, vil variere veldig fra selskap til selskap. I tillegg kan det være utfordringer som ikke naturlig kategoriseres under disse temaene, som vil være vesentlig å rapportere på for enkelte virksomheter. Hva som er vesentlig å rapportere på for selskapet, må også sees i sammenheng med selskapets interessenter, se eget punkt nedenfor. Vesentlighetsprinsippet er i liten grad berørt – heller ikke for det som går utover kravene i EU-direktivet. Vi mener det er uheldig fordi det fremmer en regelorientert rapportering i stedet for et krav om å rapportere på de temaene som er vesentlige for virksomheten og dets interessenter

Konklusjon og anbefaling:

Vesentlighetsprinsippet bør ligge til grunn for rapporteringen, især kravene i §9-6. Dette kan gjøres ved å inkludere vesentlighetsprinsippet i §9-6, første punktum. Kravet bør være at det skal rapporteres på vesentlige utfordringer knyttet til påvirkning på samfunn og miljø inkludert arbeidsmiljø, menneskerettigheter, ytre miljø og anti-korrupsjon.

Overlappet i nåværende §3.3a og c er i stor grad beholdt i §9.3 og 9.6 i utkastet til ny regnskapslov. Dette gjelder spesielt krav om rapportering av arbeidsmiljø og ytre miljø. Det blir dermed uklart hva som ligger i begrepet «annen forklarende og beskrivende informasjon» «Det skal gis annen forklarende og beskrivende informasjon som er nødvendig for forståelsen av foretakets utvikling, stilling, prestasjon og konsekvensene av dets virksomhet, herunder opplysninger i spørsmål som gjelder miljø, … arbeidsmiljø …».

Konklusjon og anbefaling: Det bør enten forklares bedre hva som legges i «annen forklarende og beskrivende informasjon» i §9-6 kontra bruken av kravene til rapportering på miljø og arbeidsmiljø i §9-3, eller så anbefaler vi å ta ut henvisningen til miljø og arbeidsmiljø i §9-6.

Henvisningen til det Globale rapporteringsinitiativet GRI i nåværende §3.3c er ikke foreslått videreført i utkastet til ny regnskapslov til tross for at:

Ved å henvise til GRI i regnskapsloven, vil det også bidra til å fremme god og sammenlignbar rapporteringspraksis i tråd med henvisningene ovenfor.

Konklusjon og anbefaling:

Selskap som legger mye arbeid i å utarbeide relevant og sammenlignbar informasjon på samfunnsansvar i henhold til GRI, bør fortsatt kunne bruke den også i sin lovpålagte rapportering. Det bør henvises til GRI – som et frivillig alternativ der det er relevant – i både §9-3 og §9-6.

Sykefravær er fortsatt et krav ref. §9.3 i utkastet til ny regnskapslov. Vi forstår bakgrunnen, men mener likevel at sykefravær er lite hensiktsmessig som indikator for multinasjonale selskaper. Det er på grunn av juridiske og kulturelle forskjeller vanskelig å samle inn sammenlignbare data for sykefravær på tvers av landegrenser. Konsolidert sykefravær for en multinasjonal virksomhet vil derfor kunne ha liten verdi.

Konklusjon og anbefaling: Det generelle kravet om sykefravær endres til «Regnskapspliktige som i regnskapsåret har sysselsatt minst 5 årsverk skal i tillegg opplyse om sykefravær eller andre relevante måltall på arbeidsmiljø eller medarbeidertilfredshet».

Utvalget har benyttet den danske oversettelsen av EU direktivet. Det er mer relevant å benytte originalspråket til direktivet, altså den engelske versjonen. I forhold til denne er det ord og begrep som kan oversettes mer korrekt, for eksempel er det mer korrekt å benytte «selskapsgjennomgang» enn «kontroller som er iverksatt» for «due diligence», og «formålstjenlig» er en bedre oversettelse enn «der det passer» for «where appropriate».

Konklusjon og anbefaling: Ovennevnte ord byttes ut og oversettelse for øvrig kvalitetssikres.

Ettersom ekstrafinansiell informasjon får en viktigere og viktigere plass i regnskapsloven, mener vi det er en mangel at ekstra-finansiell rapporteringskompetanse i liten grad har vært inkludert i arbeidsgruppen.

Konklusjon og anbefaling:

Vi anbefaler at også ekstrafinansiell rapporteringskompetanse får en sentral rolle – når det er relevant – i fremtidige revisjoner av regnskapsloven.