Høringen "Norge i omstilling" Dato: 31.10.2016 Svartype: Med merknad Høringen» Norge i omstilling- Karriereveiledning for individ og samfunn.» Innspill fra : Sigrun Aakre og Marianne Stensrud - rådgivere på Tranby skole, Lier kommune. Vi er positive til delt rådgivningstjeneste i grunnopplæringen. Hovedargumentet vårt er at innholdet i rådgiverrollen blir tydeligere. Oppgavene er godt beskrevet i forskrift til opplæringsloven§ 9.2. Her kommer det tydelig fram hvilke oppgaver som ligger i de to funksjonene. Samtidig skal rådgivningen sees i sammenheng. Det forutsetter en svært god kommunikasjon mellom de som innehar funksjonene. Utdannings og yrkesrådgivningen er helt avhengig av sosialpedagogisk innsikt i den enkelte elev, slik at rådgivningen kan være den holistiske aktiviteten den er tenkt å være. Vi har god erfaring med at den ene rådgiveren i tillegg til den sosialpedagogiske rådgivningen også tar yrke og utdanningsrådgivningen med elever med spesiell oppfølging, f. eks ved forsterket enhet, for elever med store sosiale og emosjonelle problemer og spesialpedagogiske utfordringer. Her har sosialpedagogisk rådgiver god innsikt i elevene og har spisskompetanse på regelverket som gjelder innsøking til vgo for disse elevgruppene. Her ligger det et utstrakt samarbeid med andre samarbeidspartnere f. eks med innhenting av dokumentasjon som skal oversendes i forbindelse med innsøking til vgo. Det er også mye veiledning av lærere og foresatte i tillegg til forsterket veiledning for elevene. For at dette skal bli gjort grundig nok, krever det mye tid. Å gjøre rådgiverfunksjonen om fra en funksjon til en stilling er positivt . En stilling må lyses ut. Det må ikke en funksjon. En funksjon kan fjernes eller legges flatt ut. Det blir sterkere vern rundt rådgivningsarbeidet dersom det blir en stilling. Ved små skoler kan det være problematisk å bli tilsatt i full stilling, og det er ikke positivt å måtte være på flere skoler. Det betyr at en får dårligere kjennskap til elevene. Dersom rådgiver ikke blir tilsatt i full stilling, betyr det at den som tilsettes må være pedagog slik at personen også kan ha undervisning. Det er også positivt at yrke og utdanningsrådgiver har utdanningsvalg på 10. trinn . Veiledningsmetodene på 10. trinn kan da i større grad varieres , ved f. eks å bruke gruppeveiledning. Dette kan da komme i tillegg veiledningstimer med enkeltelever. Vi mener dagens kompetansekrav er tilstrekkelige, men rådgiver må hele tiden oppdateres på ny kunnskap slik at rådgivningen er relevant. Yrke og utdanningsrådgiver må ha oppdatert kunnskap om arbeidsmarkedet og utdanningsmuligheter. Denne oppdateringen må formaliseres slik at det ikke blir mulig å nedprioritere den. Dagens kompetansekrav for rådgivere er anbefalte , ikke obligatoriske. Etter vår mening er det en klar styrking av rådgivertjenesten at rådgiver har relevant kompetanse. Derfor bør kriteriene bli obligatoriske. Det bør være kompetansekrav for lærere som underviser i utdanningsvalg. Utdanningsvalg må bli et fag på lik linje med andre fag. Vi mener det er behov for et karriereveiledningsfag på studieforberedende utdanningsprogram. Vi tenker også at PTF på yrkesfag kan utvides slik at en kan se flere muligheter utover sitt eget programområde. Tranby, 28.09.2016. Høringen» Norge i omstilling- Karriereveiledning for individ og samfunn.» Innspill fra : Sigrun Aakre og Marianne Stensrud - rådgivere på Tranby skole, Lier kommune. Vi er positive til delt rådgivningstjeneste i grunnopplæringen. Hovedargumentet vårt er at innholdet i rådgiverrollen blir tydeligere. Oppgavene er godt beskrevet i forskrift til opplæringsloven§ 9.2. Her kommer det tydelig fram hvilke oppgaver som ligger i de to funksjonene. Samtidig skal rådgivningen sees i sammenheng. Det forutsetter en svært god kommunikasjon mellom de som innehar funksjonene. Utdannings og yrkesrådgivningen er helt avhengig av sosialpedagogisk innsikt i den enkelte elev, slik at rådgivningen kan være den holistiske aktiviteten den er tenkt å være. Vi har god erfaring med at den ene rådgiveren i tillegg til den sosialpedagogiske rådgivningen også tar yrke og utdanningsrådgivningen med elever med spesiell oppfølging, f. eks ved forsterket enhet, for elever med store sosiale og emosjonelle problemer og spesialpedagogiske utfordringer. Her har sosialpedagogisk rådgiver god innsikt i elevene og har spisskompetanse på regelverket som gjelder innsøking til vgo for disse elevgruppene. Her ligger det et utstrakt samarbeid med andre samarbeidspartnere f. eks med innhenting av dokumentasjon som skal oversendes i forbindelse med innsøking til vgo. Det er også mye veiledning av lærere og foresatte i tillegg til forsterket veiledning for elevene. For at dette skal bli gjort grundig nok, krever det mye tid. Å gjøre rådgiverfunksjonen om fra en funksjon til en stilling er positivt . En stilling må lyses ut. Det må ikke en funksjon. En funksjon kan fjernes eller legges flatt ut. Det blir sterkere vern rundt rådgivningsarbeidet dersom det blir en stilling. Ved små skoler kan det være problematisk å bli tilsatt i full stilling, og det er ikke positivt å måtte være på flere skoler. Det betyr at en får dårligere kjennskap til elevene. Dersom rådgiver ikke blir tilsatt i full stilling, betyr det at den som tilsettes må være pedagog slik at personen også kan ha undervisning. Det er også positivt at yrke og utdanningsrådgiver har utdanningsvalg på 10. trinn . Veiledningsmetodene på 10. trinn kan da i større grad varieres , ved f. eks å bruke gruppeveiledning. Dette kan da komme i tillegg veiledningstimer med enkeltelever. Vi mener dagens kompetansekrav er tilstrekkelige, men rådgiver må hele tiden oppdateres på ny kunnskap slik at rådgivningen er relevant. Yrke og utdanningsrådgiver må ha oppdatert kunnskap om arbeidsmarkedet og utdanningsmuligheter. Denne oppdateringen må formaliseres slik at det ikke blir mulig å nedprioritere den. Dagens kompetansekrav for rådgivere er anbefalte , ikke obligatoriske. Etter vår mening er det en klar styrking av rådgivertjenesten at rådgiver har relevant kompetanse. Derfor bør kriteriene bli obligatoriske. Det bør være kompetansekrav for lærere som underviser i utdanningsvalg. Utdanningsvalg må bli et fag på lik linje med andre fag. Vi mener det er behov for et karriereveiledningsfag på studieforberedende utdanningsprogram. Vi tenker også at PTF på yrkesfag kan utvides slik at en kan se flere muligheter utover sitt eget programområde. Tranby, 28.09.2016. Høringen» Norge i omstilling- Karriereveiledning for individ og samfunn.» Innspill fra : Sigrun Aakre og Marianne Stensrud - rådgivere på Tranby skole, Lier kommune. Vi er positive til delt rådgivningstjeneste i grunnopplæringen. Hovedargumentet vårt er at innholdet i rådgiverrollen blir tydeligere. Oppgavene er godt beskrevet i forskrift til opplæringsloven§ 9.2. Her kommer det tydelig fram hvilke oppgaver som ligger i de to funksjonene. Samtidig skal rådgivningen sees i sammenheng. Det forutsetter en svært god kommunikasjon mellom de som innehar funksjonene. Utdannings og yrkesrådgivningen er helt avhengig av sosialpedagogisk innsikt i den enkelte elev, slik at rådgivningen kan være den holistiske aktiviteten den er tenkt å være. Vi har god erfaring med at den ene rådgiveren i tillegg til den sosialpedagogiske rådgivningen også tar yrke og utdanningsrådgivningen med elever med spesiell oppfølging, f. eks ved forsterket enhet, for elever med store sosiale og emosjonelle problemer og spesialpedagogiske utfordringer. Her har sosialpedagogisk rådgiver god innsikt i elevene og har spisskompetanse på regelverket som gjelder innsøking til vgo for disse elevgruppene. Her ligger det et utstrakt samarbeid med andre samarbeidspartnere f. eks med innhenting av dokumentasjon som skal oversendes i forbindelse med innsøking til vgo. Det er også mye veiledning av lærere og foresatte i tillegg til forsterket veiledning for elevene. For at dette skal bli gjort grundig nok, krever det mye tid. Å gjøre rådgiverfunksjonen om fra en funksjon til en stilling er positivt . En stilling må lyses ut. Det må ikke en funksjon. En funksjon kan fjernes eller legges flatt ut. Det blir sterkere vern rundt rådgivningsarbeidet dersom det blir en stilling. Ved små skoler kan det være problematisk å bli tilsatt i full stilling, og det er ikke positivt å måtte være på flere skoler. Det betyr at en får dårligere kjennskap til elevene. Dersom rådgiver ikke blir tilsatt i full stilling, betyr det at den som tilsettes må være pedagog slik at personen også kan ha undervisning. Det er også positivt at yrke og utdanningsrådgiver har utdanningsvalg på 10. trinn . Veiledningsmetodene på 10. trinn kan da i større grad varieres , ved f. eks å bruke gruppeveiledning. Dette kan da komme i tillegg til veiledningstimer med enkeltelever. Vi mener dagens kompetansekrav er tilstrekkelige, men rådgiver må hele tiden oppdateres på ny kunnskap slik at rådgivningen er relevant. Yrke og utdanningsrådgiver må ha oppdatert kunnskap om arbeidsmarkedet og utdanningsmuligheter. Denne oppdateringen må formaliseres slik at det ikke blir mulig å nedprioritere den. Dagens kompetansekrav for rådgivere er anbefalte , ikke obligatoriske. Etter vår mening er det en klar styrking av rådgivertjenesten at rådgiver har relevant kompetanse. Derfor bør kriteriene bli obligatoriske. Det bør være kompetansekrav for lærere som underviser i utdanningsvalg. Utdanningsvalg må bli et fag på lik linje med andre fag. Vi mener det er behov for et karriereveiledningsfag på studieforberedende utdanningsprogram. Vi tenker også at PTF på yrkesfag kan utvides slik at en kan se flere muligheter utover sitt eget programområde. Tranby, 28.09.2016. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
