Ansvarsfrihetsbestemmelsene i e-handelsdirektivet og opphavsretten
I direktivforslaget legges det naturlig nok ikke frem forslag til endringer i e-handelsdirektivet. Samtidig dukker nok en gang ansvarsfrihetsreglene opp i en opphavsrettslig sammenheng, se eksempelvis fortalens punkt 37 og følgende.
KMD påpekte viktigheten av å ikke endre ansvarsfrihetsreglene i vårt høringssvar til KUDs forslag til endringer i åndsverkloven, jf. vårt brev av 2. september.
Også i det norske innspillet til Kommisjonens høring om online plattformer ble det gjort til et viktig poeng å ikke revidere eller på andre måter endre bestemmelsene om ansvarsfrihet for såkalte mellommenn:
”Regarding the provisions of the Electronic Commerce Directive which regulates liability for online intermediaries, it is important to emphasize that the existing rules balance various considerations: On the one hand, considerations for freedom of expression and freedom of information, would indicate a less strict liability for online intermediaries and illegal content on-line. On the other hand, consideration should be given to combating crime so that it is possible to ascribe online intermediaries more duties and make them accountable when necessary.
If online intermediaries in general be assigned a greater liability for illegal content on the Internet, then it will be necessary for them to monitor and control more of user content, which would be quite invasive. This would also be a very discretionary, complicated and problematic task. We do not wish that ISPs become "cyber police".
An overly strict liability for online intermediaries could lead to excessive censorship of online content, which could result in major consequences for the freedom of expression.
The Norwegian implementation of existing rules is a compromise between a number of considerations and it functions satisfactorily. Initiating a change of the rules of the E-Commerce Directive will re-ignite a confrontational and difficult debate. Norway generally holds that the rules on liability in the E-Commerce Directive should continue as they are.”
Vi er bekymret for at bestemmelsene om ansvarsfrihet blir trukket fram i opphavsrettslige sammenhenger. Vi er samtidig ikke sikre på hvilken juridisk betydning Kommisjonens forståelse og utlegning av en bestemmelse i e-handelsdirektivet i et forslag om opphavsrettsdirektiv er ment å ha, eller vil kunne ha.
KMD ber derfor om at KUD i sitt videre arbeid med å utvikle norske posisjoner på opphavsrettsområdet, gir klart uttrykk for en norsk holdning overfor EUs myndigheter om at e-handelsdirektivet ikke skal endres.
KMD påpekte viktigheten av å ikke endre ansvarsfrihetsreglene i vårt høringssvar til KUDs forslag til endringer i åndsverkloven, jf. vårt brev av 2. september.
Også i det norske innspillet til Kommisjonens høring om online plattformer ble det gjort til et viktig poeng å ikke revidere eller på andre måter endre bestemmelsene om ansvarsfrihet for såkalte mellommenn:
”Regarding the provisions of the Electronic Commerce Directive which regulates liability for online intermediaries, it is important to emphasize that the existing rules balance various considerations: On the one hand, considerations for freedom of expression and freedom of information, would indicate a less strict liability for online intermediaries and illegal content on-line. On the other hand, consideration should be given to combating crime so that it is possible to ascribe online intermediaries more duties and make them accountable when necessary.
If online intermediaries in general be assigned a greater liability for illegal content on the Internet, then it will be necessary for them to monitor and control more of user content, which would be quite invasive. This would also be a very discretionary, complicated and problematic task. We do not wish that ISPs become "cyber police".
An overly strict liability for online intermediaries could lead to excessive censorship of online content, which could result in major consequences for the freedom of expression.
The Norwegian implementation of existing rules is a compromise between a number of considerations and it functions satisfactorily. Initiating a change of the rules of the E-Commerce Directive will re-ignite a confrontational and difficult debate. Norway generally holds that the rules on liability in the E-Commerce Directive should continue as they are.”
Vi er bekymret for at bestemmelsene om ansvarsfrihet blir trukket fram i opphavsrettslige sammenhenger. Vi er samtidig ikke sikre på hvilken juridisk betydning Kommisjonens forståelse og utlegning av en bestemmelse i e-handelsdirektivet i et forslag om opphavsrettsdirektiv er ment å ha, eller vil kunne ha.
KMD ber derfor om at KUD i sitt videre arbeid med å utvikle norske posisjoner på opphavsrettsområdet, gir klart uttrykk for en norsk holdning overfor EUs myndigheter om at e-handelsdirektivet ikke skal endres.
Artikkel 10 Negotiation mechanism
KMD er godt fornøyd med at Kommisjonen tar utgangspunkt i at virksomheter som ønsker å tilby tjenester basert på tilgang til opphavsrettslig beskyttet materiale, her audiovisuelt innhold, faktisk opplever en rekke utfordringer i arbeidet med å lisensiere innholdet. På dette punktet avdekket Kommisjonens høring i 2014 forskjeller i virkelighetsoppfatningen hos de involverte partene. Det ser ut som rettighetshavere og deres organisasjoner undervurderer kompleksiteten i prosessen som må til for å klarere aksess til opphavsrettslig beskyttet innhold på tvers av EU/EØS.
Det er viktig at opphavsretten er innovasjonsvennlig. Det vil si at innhold er tilgjengelig, også for små og nystartede virksomheter. KMD ser at en slik forhandlingsmekanisme som beskrevet i denne artikkelen kan bøte på noen av utfordringene, men at den samtidig ikke er veldig til hjelp der tjenestetilbyder er nødt til å forhandle med flere rettighetshaver(organisasjoner) i hvert enkelt land.
Kommisjonen peker selv på utfordringene i sitt høringsnotat, og skriver blant annet følgende om lisensiering av audiovisuelt innhold:
” As regards audiovisual works, despite the growing importance of video-on-demand platforms, EU audiovisual works only constitute one third of works available to consumers on those platforms. Again, this lack of availability partly derives from a complex clearance process. This proposal provides for measures aiming at facilitating the licensing and clearance of rights process. This would ultimately facilitate consumers' cross-border access to copyright-protected content.”
Så lenge utbredelse (størrelse på mulig marked) er en forutsetning for å lykkes med nye tjenester basert på digitalt innhold, som video, er det vår antagelse at det ville vært enda mer hjelp i å se på løsninger som medførte forenkling i måten innhold ble lisensiert over landegrenser på. Vi ber derfor KUD om å videreutvikle en norsk posisjon i tråd med det overstående.
Det er viktig at opphavsretten er innovasjonsvennlig. Det vil si at innhold er tilgjengelig, også for små og nystartede virksomheter. KMD ser at en slik forhandlingsmekanisme som beskrevet i denne artikkelen kan bøte på noen av utfordringene, men at den samtidig ikke er veldig til hjelp der tjenestetilbyder er nødt til å forhandle med flere rettighetshaver(organisasjoner) i hvert enkelt land.
Kommisjonen peker selv på utfordringene i sitt høringsnotat, og skriver blant annet følgende om lisensiering av audiovisuelt innhold:
” As regards audiovisual works, despite the growing importance of video-on-demand platforms, EU audiovisual works only constitute one third of works available to consumers on those platforms. Again, this lack of availability partly derives from a complex clearance process. This proposal provides for measures aiming at facilitating the licensing and clearance of rights process. This would ultimately facilitate consumers' cross-border access to copyright-protected content.”
Så lenge utbredelse (størrelse på mulig marked) er en forutsetning for å lykkes med nye tjenester basert på digitalt innhold, som video, er det vår antagelse at det ville vært enda mer hjelp i å se på løsninger som medførte forenkling i måten innhold ble lisensiert over landegrenser på. Vi ber derfor KUD om å videreutvikle en norsk posisjon i tråd med det overstående.
Direktivets artikkel 3, Text and datamining.
KMD støtter Kommisjonens forslag om en unntaksbestemmelse fra eneretten til å fremstille eksemplar når det gjelder tekst og datamining. KMD ber om at KUD følger opp forslaget slik at avgrensning og innskrenking av virkeområde blir så lite som direktivet tillater.
KMD viser for øvrig til vårt høringssvar om forlag til endringer i åndsverkloven, der vi tar til ordet for å unnta offentlige databasers vern etter åndsverkloven, se særlig høringssvarets punkt 2.3 ”Opphavsrett og viderebruk av offentlig informasjon”.
KMD viser for øvrig til vårt høringssvar om forlag til endringer i åndsverkloven, der vi tar til ordet for å unnta offentlige databasers vern etter åndsverkloven, se særlig høringssvarets punkt 2.3 ”Opphavsrett og viderebruk av offentlig informasjon”.
Om lenking
Det har i lengre tid vært usikkerhet og diskusjoner, i tillegg til behandling i European Court of Justice, om hvordan lenking til opphavsrettslig beskyttet materiale skal behandles. Dette til tross, lenking til opphavsrettslig beskyttet materiale er ikke særlig omhandlet i foreliggende direktivforslag. I høringsnotatet til ny åndsverklov skrev KUD følgende under punkt 3.3.10:
"Det domstolsskapte kriteriet nytt publikum ("new public") har som nevnt i punkt 3.3.2 blitt kritisert. Departementet har vurdert om spørsmål om lenking bør gjøres til gjenstand for særskilt regulering i loven, men vil ikke foreslå slike regler nå, bl.a. på bakgrunn av den opphavsrettsreform som pågår i EU."
KMD har forståelse for at enkelte rettighetshavere kan ønske at lenking til opphavsrettslig beskyttet materiale skal anses som en opphavsrettslig relevant handling, som dermed krever hjemmel i enten lov eller samtykke for at den skal være lovlig. Samtidig utgjør lenking grunnstammen av verdensveven, som er den mest brukte delen av internett til distribusjon av digitalt innhold.
Vi tror at man ikke kan overskue alle mulige konsekvenser av å definere lenking som en handling som krever samtykke fra rettighetshaver.
Etter vår oppfatning er dette et spørsmål som det bør tilligge lovgiver å avgjøre, ikke domstolen. KMD ba derfor om at KUD startet et arbeid med å utvikle en nasjonal posisjon på dette spørsmålet, med en målsetting om at denne posisjonen formidles og bidrar til den diskusjonen som ligger foran oss, utenfor egne grenser. Denne oppfordringen er ikke svekket av foreliggende direktivforslag, og vi understreker derfor behovet for en lovgivers avklaring av et spørsmål som kan få store konsekvenser for den fremtidige utviklingen av internett som plattform og distribusjonskanal av forskjellig typer digitalt innhold.
Avslutningsvis mener vi at det er forbilledlig at KUD tar et initiativ om å utvikle norske posisjoner på opphavsrettsområdet, i tråd med regjeringens strategi for samarbeidet med EU. KMD, som blant annet har ansvaret for koordinering av den norske oppfølgingen av EU-strategien for et digitalt indre marked, bistår gjerne i dette arbeidet.
Med hilsen
Anny Skarstein
seniorrådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.
"Det domstolsskapte kriteriet nytt publikum ("new public") har som nevnt i punkt 3.3.2 blitt kritisert. Departementet har vurdert om spørsmål om lenking bør gjøres til gjenstand for særskilt regulering i loven, men vil ikke foreslå slike regler nå, bl.a. på bakgrunn av den opphavsrettsreform som pågår i EU."
KMD har forståelse for at enkelte rettighetshavere kan ønske at lenking til opphavsrettslig beskyttet materiale skal anses som en opphavsrettslig relevant handling, som dermed krever hjemmel i enten lov eller samtykke for at den skal være lovlig. Samtidig utgjør lenking grunnstammen av verdensveven, som er den mest brukte delen av internett til distribusjon av digitalt innhold.
Vi tror at man ikke kan overskue alle mulige konsekvenser av å definere lenking som en handling som krever samtykke fra rettighetshaver.
Etter vår oppfatning er dette et spørsmål som det bør tilligge lovgiver å avgjøre, ikke domstolen. KMD ba derfor om at KUD startet et arbeid med å utvikle en nasjonal posisjon på dette spørsmålet, med en målsetting om at denne posisjonen formidles og bidrar til den diskusjonen som ligger foran oss, utenfor egne grenser. Denne oppfordringen er ikke svekket av foreliggende direktivforslag, og vi understreker derfor behovet for en lovgivers avklaring av et spørsmål som kan få store konsekvenser for den fremtidige utviklingen av internett som plattform og distribusjonskanal av forskjellig typer digitalt innhold.
Avslutningsvis mener vi at det er forbilledlig at KUD tar et initiativ om å utvikle norske posisjoner på opphavsrettsområdet, i tråd med regjeringens strategi for samarbeidet med EU. KMD, som blant annet har ansvaret for koordinering av den norske oppfølgingen av EU-strategien for et digitalt indre marked, bistår gjerne i dette arbeidet.
Med hilsen
Anny Skarstein
seniorrådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.