Høring Domstolloven Dato: 05.10.2016 Svartype: Med merknad HØRINGSSVAR Forslag til ny domstollov og endringer i forskrift om offentlighet i rettspleien Generelt har vi ingen kommentar til de foreslåtte endringer utover forliksrådene. Vedr forliksråd Forliksseksjonen hos Namsfogden i Bergen støtter at forliksrådene overføres til egen lov, men er sterkt uenig i det forslag som fremgår av utredningen. Forslaget er mangelfullt og lite utredet. Hele forliksrådsordningen bør utredes nærmere før ny lov om forliksråd iverksettes. I forslag til lov om forliksråd fremgår ingen henvisninger til ny domstollov m.h.t. rettsmøter, rettsforlik, inhabilitet, frister, rettsferie mv. Forliksrådet har fått redusert sakstilfang etter at det ble åpnet for å fremme uimotsagte pengekrav (skriftstykke) direkte for namsmannen, jf tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-2 f og 7-7 andre og tredje ledd. Saksmengden i forliksrådene er allikevel betydelige sett i forhold til antall sivile saker i domstolene, forbrukertvistutvalget, husleietvistutvalget og konfliktrådene til sammen. Forliksrådene hadde i 2015 73.963 saker og pr september 2016 63.099 saker. Tingrettene hadde i 2012 totalt 15.645 sivile saker hvorav bare 43 % var alminnelige tvistesaker (ca. 6.800). Forbrukertvistutvalget behandlet 1.768 saker i 2014. Konfliktrådene hadde totalt 7.647 saker i 2015 hvorav kun 13,3 % gjaldt sivile saker (ca. 1.000). Husleietvistutvalgene hadde 1.599 saker i 2015. Oppsummert er forholdet mellom forliksrådene og øvrige domstoler/tvisteløsningsorganer 75.000/11.000 – ca. 7 ganger så mange saker. Forliksseksjonen hos Namsfogden i Bergen går imot at forliksrådets dokumenter skal forkynnes med mottakskvittering. Forliksrådene mottar ca. 10 % av alle forkynnelser av pålegg av tilsvar i retur fra posten og ca. 7,5 % av alle dommer. I de tilfeller forkynnelser kommer i retur i fra posten foretas nye forkynnelser. Det er ytterst sjelden at dokumentene pålegg om tilsvar eller innkalling til rettsmøter kommer i retur etter at det enten er avsagt fraværsdom eller saken er avvist. Ordningen med postforkynnelse uten mottakskvittering fungerer meget tilfredsstillende med dagens ordning med elektronisk adresseregister hos Posten Norge AS. Det vil medføre en betydelig merkostnad og merarbeid å forkynne alle dokumenter med mottakskvittering og følge dette opp. Stevnevitnet hos Namsfogden forkynner på sin side et betydelig antall innkallinger til tingrettene hvor mottakskvittering ikke er mottatt (677 innkaller). For forliksseksjonen fremstår også kravet om forkynnelse med mottakskvittering som inkonsekvent så lenge et uimotsagt pengekrav etter tvfbl. § 7-2 f kun skal meddeles. Forliksseksjonen hos Namsfogden i Bergen er delvis enig i at oppfriskning av fraværsdommer bør gjeninnføres slik vi ga uttrykk for i vår lovuttalelse til Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) Ot.prp.nr 51 2004-2005 side 108: Sitat: Forholdet har allikevel vært akseptabelt så lenge innklagede har kunnet oppfriske uteblivelsesdommen på en enkel måte og til lave kostnader. Vi har forståelse for at utvalget ønsker å avskjære den treneringsmulighet som ligger i instituttet, og for en raskest mulig gjennomstrømning av forliksklagene.. Bergen forliksråds erfaring er at enkelte næringsdrivende bevisst spekulerer i oppfriskningsinstituttet. Denne muligheten bør avskjæres. Vi har ingen betenkeligheter med å frata næringsdrivende muligheten for å oppfriske uteblivelsesdommer forutsatt at forliksklagen er forkynt på den postadresse som fremgår av Foretaksregisteret. Postadressen kan lett kontrolleres av forliksrådet. I forbrukerforhold er vi sterkt uenig i at oppfriskningsinstituttet tas vekk. Med det omkostningsnivå som utvalget foreslår også i småkravsprosess, vil det av økonomiske grunner ikke lenger være mulig for forbrukere med mindre krav å få prøvet sin rett. En rettsstat kan ikke la urett bli rett – bare av praktiske årsaker. Sitat slutt. Med hensyn til valg av forliksråd har Forliksseksjonen hos Namsfogden i Bergen en rekke bemerkninger. Bergen forliksråd v/sekretariatet har en utstrakt kontakt med forliksrådene i Vest politidistrikt samt hyppig kontakt med sekretariater over hele landet. Det er store nivåforskjeller med hensyn til kompetanse i det enkelte forliksråd. Partenes rettssikkerhet ivaretas ikke. For inkassoselskaper og advokater som er store brukere av forliksrådsordningen er det nærmest umulig å forholde seg til ulik behandling av samme type krav i flere hundre forskjellige forliksråd. Dette er et alvorlig rettssikkerhetsproblem som både kan tilskrives valgordningen, de manglende kompetansekrav som stilles og opplæringen av forliksrådene. Det er særdeles uheldig at forliksrådene velges av den enkelte kommune som et ledd i fordeling av honorerte verv. Bystyret i Bergen velger forliksrådsmedlemmer hvor det oppgis partitilknytning i forbindelse med valget. Ved suppleringsvalg oppgis for eksempel at "som nytt varamedlem for SV til Bergen forliksråd avdeling 1 velges….". Dette synliggjør det problematiske ved at by-/kommunestyre foretar valg av forliksrådsmedlemmer. På lik linje med Konfliktrådene bør utvelgelse av forliksrådsmedlemmer baseres på søknad med etterfølgende vurdering av kompetanse og egnethet. Utvelgelsen kan tillegges fylkesmannen som i dag har oppfølgingsansvar for forliksrådene. Det er et paradoks at kommunene oppnevner møtefullmektigutvalg hvor det kreves at vedkommende har alminnelig god samfunnsmessig kunnskap, mens det ikke er tilsvarende krav til forliksrådets medlemmer. Det er videre utvilsomt at det enkelte forliksråd må ha et visst sakstilfang for å kunne oppnå tilstrekkelig kompetanse. Den enkelte part har møteplikt i den kommune vedkommende har sitt alminnelige verneting samt i nabokommunene. Etablering av større forliksrådskretser bør i det minste gjenspeile reglene om møteplikt etter tvisteloven § 6-6 (1). Før ny domstollov settes i verk bør det foretas en ny utredning av hele forliksrådsordningen, både med hensyn til forliksrådskretser og utvelgelse av forliksrådsmedlemmer. Bergen, 4. oktober 2016 Øistein Christoffersen /Seksjonssjef forlik Gunn-Helen Elvik/Rådgiver forlik Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
