Høringsuttalelse - forslag til ny domstollov og endringer i forskrift om offentlighet i rettspleien Dato: 01.11.2016 Svartype: Med merknad Forliksrådet i Stavanger viser til høringsbrev datert 15. juni 2016 fra Justis- og beredskapsdepartementet. Formålet med arbeidet med ny domstollov er ifølge høringsbrevet av 15. juni 2016 å foreta en lovteknisk totalrevisjon. I tillegg skulle det foreslås endringer i materielle regler i den grad gjeldende regler fremstod som foreldede eller uhensiktsmessige. Departementet avgrenser revisjonen mot mer prinsipielle gjennomgåelser. Forliksrådet i Stavanger mener at forslaget om en egen lov for forliksrådene går ut over disse rammene. En slik lovendring tilsier en mer omfattende analyse og begrunnelse enn det som fremgår av det foreliggende forslaget. Stavanger Forliksråds hovedsynspunkter Forliksrådet i Stavanger viser til forliksrådenes rolle som reell "førsteinstans" for det store flertallet av sivile saker. Forliksrådene behandler ca 100.000 saker i året. Av disse er det en svært liten del som går videre i rettssystemet. Forliksrådene er en rimelig og effektiv ordning både for samfunnet og for den enkelte innbygger som har behov for rask og rimelig konfliktløsning. I forliksrådet har partene møteplikt. Hovedformålet er å mekle mellom partene slik at de kan komme til enighet og inngå et forlik. Det er partene som bestemmer hva forliket skal gå ut på. Et forlik har samme virkning som en rettskraftig dom og kan tvangsinndrives hvis partene ikke oppfyller avtalen. Hvis partene ikke kommer til enighet har forliksrådet etter gitte vilkår mulighet til å avsi dom. Forliksrådet kan ikke sammenlignes med Konfliktrådet. I konfliktrådet har de kun fokus på mekling. Det er frivillig om man vil møte. Ved bruk av dialog får partene i større grad innsikt i hverandres handlinger, synspunkter og følelser. I konfliktrådsmøtet har partene selv innflytelse på hva som skal stå i avtalen, og hva som må til for å gjenopprette skaden. Konfliktrådet behandler sakene raskt. I gjennomsnitt tar det tre-fire uker fra saken mottas i konfliktrådet til den avsluttes. Tjenesten er gratis, og tilbys over hele landet. Konfliktrådet behandler både straffesaker og sivile saker. Avtaler som blir inngått i konfliktrådet kan ikke tvangsinndrives. Forslaget om å lage en egen lov for forliksrådene bidrar til å svekke forliksrådenes rolle, rammene for forliksrådenes virksomhet og forutsetningene for en forsvarlig faglig utvikling av rådene og deres medlemmer. I forslaget til ny lov fremstår forliksrådenes rolle i rettssystemet som uklar. Forslaget definerer ikke forliksrådene som en domstol. Heller ikke som en særdomstol. Denne mangelfulle avklaringen fører igjen til å svekke forliksrådet og øke den eksisterende uklarheten omkring forliksrådenes plass og rolle. Stavanger forliksråd er redd for at forliksrådenes rolle blir mer lik konfliktrådets, og at en av disse instansene på sikt kan bli overflødige. Frem til endringene av domstolloven i forbindelse med tvisteloven var forliksrådene å regne som en alminnelig domstol. I premissene for endringen fremsatt i Ot.prp. nr 51 (2004-05) side 98 het det at forliksrådene fortsatt bør regnes som en domstol. Dette kommer til uttrykk i domstolloven § 1 andre ledd. Det er ikke tvil om at forliksrådet er å anse som en domstol, ref bla Bøhn, Kommentarutgave til domstolloven, elektronisk utgave, merknad 3 til § 1, som slår fast at forliksrådene fortsatt skal regnes som domstoler. Der slås det videre fast at domstollovens regler om habilitet, frister og rettsmøter gjelder for forliksrådene. Forslaget til den nye særloven om forliksråd innebærer at bestemmelsene bare vil gjelde i begrenset grad. Det følger av utkastet til ny domstollov § 1-1 andre ledd at lovens bestemmelser kun skal gjelde forliksrådene så langt dette er bestemt i den nye loven om forliksrådene. Men utkastet til ny lov om forliksrådene inneholder ingen generell henvisning til at domstollovens bestemmelser skal gjelde, eller noen nærmere angivelse av hvilke av de mange reglene i domstolloven som skal gjelde for forliksrådene. Samtidig registrerer vi at de nevnte reglene gjelder for (leg-) meddommere i tingretten og lagmannsretten. Forslaget til ny domstollov og en særlov om forliksrådene innebærer på denne måten flere endringer for forliksrådene. For det første fjernes bestemmelsen i domstolloven § 1 om forliksrådene. Særloven gir ingen bestemmelse om at forliksrådene er å anse som domstoler. Med dette fjernes en rekke viktige rammer for forliksrådenes virksomhet. Videre foreslås det at domstollovens § 52 ikke videreføres i ny domstollov. Ved at § 52 ikke videreføres fjerner man bestemmelsen om at medlemmene av forliksrådene er å anse for dommere. Resultatet av at denne bestemmelsen fjernes er at viktige rammer for medlemmene av forliksrådene blir borte. Som nevnt er det ikke tatt med noen henvisningsbestemmelser om dette i forslag til ny særlov om forliksrådene. I høringsnotatet pkt 2.3.1 påpekes det at forliksrådene har status som meklingsinstanser med begrenset domsmyndighet: Forliksrådets hovedoppgave er megling, og det kan bare i særskilt angitte tilfeller avsi dom. Forliksrådets dømmende virksomhet er dermed begrenset sammenlignet med de alminnelige domstoler. Dette taler for at bestemmelser om forliksrådet i ny domstollov ikke bør være en del av avsnittene om de alminnelige domstoler, men samles med bestemmelsene om domstoler med særskilt domsmyndighet (spesialdomstolene). Videre heter det: På den annen side knytter forliksrådets virksomhet seg til saker som ellers kan bringes inn for tingretten, og bestemmelsen om forliksrådene er ikke omfattende. Det taler for at reguleringen kan videreføres i domstolloven. Det vil også bidra til å samle reglene om dømmende virksomhet, i stedet for at lovverket fragmenteres. Forliksrådet i Stavanger vil peke på at de fleste sivile saker behandles i forliksrådene som første instans. Tvisteloven § 6-2 omhandler hvilke saker som behandles i forliksrådet. Bestemmelsens andre ledd sier at før en sak om formuesverdier kan tas til behandling i tingretten, skal ( min understrekning ) forliksrådet behandle saken når vilkårene i første ledd er oppfylt. Videre lister bestemmelse opp noen unntak der saken kan starte direkte i tingretten. Stavanger forliksråd er i mot at bestemmelsene om forliksrådene tas ut av domstolloven og erstattes av en særlov. Forliksrådet mener den beste løsningen er at bestemmelsene om forliksrådet enten inntas som et avsnitt i kapittelet om tingrettene, slik at det blir et kapittel om førsteinstansene eller i et eget kapittel i forlengelsen av reglene om tingretten. Hvis man likevel kommer til at man skiller ut bestemmelsene om forliksrådene til en egen lov, må man påse at bestemmelsene i Domstolloven skal gjelde også for forliksråd så langt annet ikke er bestemt. Stavanger Forliksråd mener en slik lovendring krever nærmere utredning. Forliksrådets struktur Domstolloven § 27 fastsetter at det skal være et forliksråd i hver kommune. Med dagens kommunestruktur innebærer dette meget store forskjeller. Fra råd som behandler et par saker pr år til Oslo der man behandler 18-20.000 saker i året. Av landets 428 kommuner har ca 120 færre enn 2.500 innbyggere. Disse rådene har årlig i snitt ca 10 saker til behandling i rettsmøte. Det sier seg selv at både sekretariat og forliksråd i disse kommunene i begrenset grad kan bygge prosedyre- og realkompetanse. Samtidig må det konstateres at kompleksiteten i sakene forliksrådene behandler har økt. Kravene til kompetanseutvikling og forsvarlige rammer rundt forliksrådene øker. For å sikre kvaliteten på forliksrådenes arbeid og for å sikre en effektiv kompetanseutvikling ser Stavanger forliksråd behovet for en endring av strukturen fastsatt i domstolloven § 27. I stedet for at det skal være et forliksråd i hver kommune (§ 7 første ledd) foreslås det at det skal være ett forliksråd (med mulighet for å ha flere avdelinger) i hvert domssogn. I dag er det ca 65 domssogn. Stavanger forliksråd ser dette forslaget i sammenheng med høringen "Organisering av den sivile rettspleien på grunnplanet i politiet" som hadde høringsfrist 21.06.2016. Sør-Vest Politidistrikt ble forelagt høringsnotatet av Politidirektoratet og har kommet med en tilbakemelding på denne. Tilbakemeldingen fra Sør-Vest politidistrikt ligger som vedlegg til Politidirektoratets høringssvar. Det ble i Sør-Vest politidistrikt sin tilbakemelding fremmet forslag om at namsmannsdistiktene skal følge domssognene. Videre ble det fremmet forslag om endring av domstolloven § 27 sjette ledd. Stavanger forliksråd viser til Sør-Vest politidistrikts innspill til høringen som ble støttet av politidirektoratet: "Punkt 2.6.3 Forslag til endring av domstolloven § 27 Politimesteren i Sør-Vest er i utgangspunktet enig i at bestemmelsen kan endres. Men mener forslag til ny formulering blir upresis og åpner for feiltolkninger. Høringen åpner for at oppgaven som namsmann kan ivaretas av én lensmann, politistasjonssjef eller namsfogd for flere lensmanns- og politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt. I de tilfellene man har ett sekretariat for flere forliksråd kan det fort oppstå usikkerhet slik lovforslaget er utformet. Forslaget til lovtekst kan tolkes dit at hver kommune må ha én egen alminnelig namsmann, eventuelt at det kan bli tvil om hvem som er alminnelig namsmann i kommunen. Stavanger forliksråd foreslår følgende utforming av § 27 sjette ledd: Stavanger forliksråd mener derfor det er naturlig at domstolloven/tvisteloven endres slik at antallet forliksråd knyttes til antall domssogn. Videre i høringen "Organisering av den sivile rettspleien på grunnplanet i politiet" ble der fremmet forlag om endring av domstolloven § 28. Politimesteren i Sør-Vest sitt innspill var: "Punkt 2.6.4 Møtested for forliksrådene Politimesteren i Sør-Vest er i utgangspunktet positiv til en endring av domstolloven § 28, men mener det er nødvendig med en presisering. Vi er enige i at utgangspunktet skal være at møtet holdes hos sekretariatet. Vi ser også at det kan være nødvendig å ha møter andre steder i forhold til at reisevei ikke må bli for lang for partene. I høringsnotatet fremgår det at dersom sekretariatet ligger utenfor forliksrådskretsen kan forliksrådet bestemme at møtet skal holdes i egnet sted i forliksrådskretsen. Videre at det er naturlig at det er sekretariatet som foretar vurderingen om hva som er egnet sted. Stavanger forliksråd finner at dette ikke kommer tydelig nok frem i forslag til ny lovtekst. Politimesteren i Sør-Vest foreslår følgende utforming av § 28 fjerde og nytt femte og sjette punktum: Stavanger forliksråd ser det som naturlig at disse endringsforslagene også blir sett på i høring om ny domstollov. Som høringsnotatet til "Organisering av den sivile rettspleien på grunnplanet i politiet" påpekte er det en prinsipielt viktig begrunnelse at staten skal ha ansvaret for den sivile rettspleien på grunnplanet, også sekretariatfunksjonen for forliksrådet. Dette ble også fremhevet i NOU 2000: 22 Om oppgavefordeling mellom stat, region og kommune punkt 9.9.1 side 367-369 hvor det med henvisning til prinsippet om at det er et nasjonalt ansvar å sørge for rettssikkerhet og trygghet for innbyggerne, heter at "staten må overta ansvaret for forliksrådene". Man kan ut ifra dette stille spørsmål til om ordningen for oppnevnelsen av forliksrådet medlemmer bør revideres. Stavanger forliksråd foreslår at oppnevnelse av forliksrådet fristilles helt fra kommunevalgene og fordeling av politiske verv. Når det skal velges nye medlemmer i forliksrådet kan det søkes etter dette ved å annonsere etter kandidater, slik det i år ble gjort av Stavanger kommune ved valg av utvalg av faste møtefullmektiger til forliksrådet, jf tvl § 6-7 sjette ledd. Det samme gjorde også Stavanger tingrett ved oppnevnelse av meddommerutvalg. I alle disse tilfellene er det snakk om oppnevnelse av legfolk, og Stavanger forliksråd mener denne prosessen og kvalifikasjonskrav bør være lik. Utvelgelsen av forliksrådsmedlemmer kan baseres på søknad med etterfølgende vurdering av kompetanse og egnethet. Utvelgelsen kan tillegges fylkesmannen som i dag ansvaret for oppfølging av forliksrådene. Postforkynning Det foreslås i høringsnotatet at bestemmelsen i domstolloven § 163a førsteledd siste punktum oppheves slik at det ikke gjelder særregler om postforkynnelse av forliksrådets dokumenter. Dersom bestemmelsen ikke oppheves, foreslås det at tvisteloven § 6-14 fjerde ledd oppheves slik at det er adgang til å begjære oppfriskning. Regelutvalget uttaler i rapport nr.2 fra mai 2009 om behovet for endring: Flere tingretter oppgir at det bringes inn ett økende antall søksmål over fraværsdommer i forliksrådet hvor den innklagede part i forliksrådet hevder å ikke ha mottatt forliksklage eller innkalling til forliksrådet. Dette fører til en økt arbeidsmengde for tingretten. Videre fører det til økte utgifter for private parter som må betale et høyere rettsgebyr ved at de må gå direkte til tingretten, samt redusert tillit til rettsvesenet for parter som opplever å få dommer mot seg uten å ha kjennskap til at det verserer en sak. I domstolloven § 163a første ledd siste punktum er det gitt en særregel for forkynning av forliksrådets dokumenter. Det følger av bestemmelsen at forliksrådets dokumenter kan forkynnes i vanlig brev uten mottakskvittering. Postforkynning uten mottakskvittering er en praktisk fremgangsmåte på grunn av den store saksmengden i forliksrådene, men det er en stor risiko for at dokumentene ikke når adressaten innenfor de fristene som forliksrådet har satt. Det skal i denne forbindelse tilføyes av tvisteloven § 6-4 tredje ledd andre punktum ikke er tilstrekkelig som "sikkerhetsventil", da forliksrådene ofte ikke vil være kjent med forfallsgrunnen før fraværdommen avsies. Stavanger forliksråd mener at forkynning med mottakskvittering ikke løser problemet. Hvis posten ikke kommer frem til adressaten får vedkommende heller ingen mottakskvittering til signering og retur. Det vil derimot føre til en merbelastning for forliksrådenes sekretariat i form av merarbeid og økte kostnader i form av økt porto/svarkonvolutter/papir. Hvis pålegg om tilsvar blir sendt ut med mottakskvittering, vil det antagelig bli mange som ikke vil signere og sende den inn. Det vil resultere i stevnevitneforkynning på alle dem som ikke sender inn mottakskvittering. Man vil da mest sannsynlig være nødt til å ansette flere stevnevitner, og saksgangen vil ta lengre tid. Dette vil stride med prinsippet i tvl § 6-1 første ledd at "partene ved mekling eller dom får løst saken enkelt, hurtig og billig". For Stavanger forliksråd fremstår dessuten kravet om forkynnelse med mottakskvittering som inkonsekvent så lenge et uimotsagt pengekrav etter tvfbl. § 7-2 f kun skal meddeles. Stavanger forliksråd vil bemerke at i utgangspunktet er alle ansvarlige for sin egen post. Vet man at man skal reise bort over tid, er man selv ansvarlig for at noen følger opp denne. Videre er det slik at man ved flytting skal melde adresseendringen til folkeregisteret innen 8 dager etter flytting har skjedd, jf lov om folkeregister § 7. Videre er adressatens ansvar selv å melde flytting til posten. Så må man se på hvem det er som skal være ansvarlig for at forliksrådet bruker rett adresse. I tvl § 6-3- andre ledd står det hva en forliksklage skal angi. Der står det blant annet listet opp at klagen skal angi navn og adresse på partene. Videre står det i dl § 163 a tredje ledd at en domstol kan pålegge en klager eller saksøker å fremskaffe motpartens adresse. Da kan det være en mulighet for at klager opplyser en gammel adresse eller feil adresse. At klager ikke finner riktig adresse kan ha sammenheng med at klagemotpart ikke har fulgt opp sine plikter med å melde adresseendring. Skal forliksrådet i tillegg til klager ha en rett eller plikt til å kontrollere at partene har oppgitt korrekt adresse? Hvis man går inn på en slik ordning vil det ikke lenger være klagers plikt alene til å opplyse adresse. Stavanger forliksråd stiller spørsmål til hvordan dette vil fungere og hvilke konsekvenser dette vil få. Ordningen med postforkynnelse uten mottakskvittering hovedsakelig fungerer tilfredsstillende med dagens ordning med elektronisk adresseregister (EApost) hos Posten Norge AS. Når forliksrådet har sendt post, og posten vet eller har fått flyttemelding får vi straks digital melding rett inn saksbehandlingssystem SIAN, med melding enten om flyttet, ukjent eller opplysninger om ny adresse. I disse tilfellene vil det bli innhentet ny adresse og ny forkynning foretas. Dette har stort sett vært en god ordning som har medvirket til at mange uriktige beslutninger eller dommer ikke er avsagt. Utfordringen blir i de få tilfellene der klagemotpart hevder at de ikke har mottatt post og forliksrådene ikke har mottatt melding fra EApost. Forliksrådet vil ikke ha kunnskap om mottaker har mottatt brevet og ikke bryr seg med å svare, eller om de faktisk ikke har mottatt brevet. Stavanger forliksråd mener det er riktigere å endre tvistelovens bestemmelser om oppfriskning slik at det er adgang til å begjære oppfriskning av fraværsavgjørelser fra forliksrådet som er begrunnet i at dokumentet ikke har fremkommet til saksøkte. På denne måten kan parten få behandlet saken sin på ny på laveste nivå. Hvis man går inn for at man gjeninnfører muligheten til oppfriskning blir det så spørsmål om hvilke vilkår som skal ligge til grunn. Hvem skal ha bevisbyrden for at posten ikke har kommet frem/er mottatt? Skal det påløpe rettsgebyr for å få saken behandlet på nytt? Konklusjon: Stavanger forliksråd mener bestemmelsene om forliksrådet fortsatt må stå i domstolloven. Videre mener Stavanger Forliksråd at det bør foretas en helhetlig utredning av organiseringen av forliksrådet, både med tanke på størrelsen på forliksrådskretsene og hvordan medlemmene velges. Stavanger forliksråd mener det ikke må innføres forkynning med mottakskvittering, men heller gjeninnføre en begrenset mulighet til oppfriskning. Med hilsn Per-Endre Bjørnevik Leder Anne-Margrethe Tretli Modalsli Rådgiver Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
