Bærum kommunes høringssvar på forslag om endringer i tobakksskadeloven Dato: 22.09.2016 Svartype: Med merknad Høringsnotatets punkt 4.2 og 4.3 – Registreringsordningen Departementet foreslår å innføre en nasjonal registreringsplikt for salg av tobakksvarer og e-sigaretter. Registeret erstatter det tidligere forslaget om tobakksbevilling, og vil være langt enklere å administrere. Helsedirektoratet skal drifte registeret og kommunene henter ut opplysningene fra det til bruk ved tilsyn og saksbehandling. Departementet foreslår at kommunene også skal føre tilsyn med at nye utsalgssteder registrerer seg. Om registeret Bærum kommune støtter innføringen av et nasjonalt tobakksregister. Bærum kommune har imidlertid dårlig erfaring med å benytte nasjonalt register for salgs- og skjenkebevillinger, og vil oppfordre til en bedre teknisk løsning for et tobakksregister. Dette gjelder særlig for detaljister som har mange utsalgssteder. Når det gjelder hva slags opplysninger som bør fremgå av registeret, vil Bærum kommune bemerke at det ofte er slik at selve utsalgsstedet heter noe annet enn foretakets navn. Som eksempel kan nevnes at en butikk som på skiltet fremstår som Nærbutikken Lysaker kan driftes av Per Hansen AS. Foretaksnavn er derfor ikke tilstrekkelig alene i registeret. For å forenkle kommunenes tilsyn, bør registeret også opplyse om utsalgsstedets navn, slik det fremstår for publikum på skiltet. Bærum kommune støtter forslaget om å ta inn hva slags type virksomhet det er snakk om. Videre bør det i registeret fremkomme navn på daglig leder, slik at kommunen vet hvem de skal spørre etter ved tilsyn, samt dato for innregistrering. Ved registrering av midlertidig salgssted, må periode fremgå. Forutsatt at den tekniske løsningen fungerer, anbefaler Bærum kommune at den enkelte kommune selv legger inn eventuelle salgsforbud i registeret, da dette fremstår tidsbesparende i forhold til at grossister skal kunne nyttiggjøre seg informasjonen. Når det gjelder nedlagt drift, er dette informasjon som det enkelte utsalgssted selv bør være ansvarlig for å melde inn til Helsedirektoratet/registeret. Steder som ikke registrerer seg Bærum kommune er ikke enig i at det bør være kommunenes ansvar å føre tilsyn med at nye utsalgssteder registrerer seg. For større kommuner vil dette være et meget omfattende arbeid, som det på ingen måte synes å være avsatt ressurser til ved utregningen av det årlige gebyret. Det forekommer en rekke etableringer og eierskifter av bensinstasjoner, kiosker og andre potensielle utsalgssteder som kommunen ikke har oversikt over, eller kapasitet til å følge med på. Dette gjelder i enda større grad etter at serveringsloven eventuelt blir opphevet (høring til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet), da kommunen heller ikke vil sitte med oversikt over kommunens serveringssteder, der noen kan tenkes å selge tobakksvarer. Bærum kommune viser for øvrig til at manglende bevilling for salg av alkohol er en politisak. Tilsvarende bør gjelde for manglende registrering av tobakkssalg, da stedet i så fall ikke selger tobakk innkjøpt på lovlig vis av godkjent grossist. Høringsnotatets punkt 4.4 – Krav om internkontroll Departementet foreslår et krav om at utsalgssteder skal ha internkontroll for å sikre at tobakkskadelovens regler overholdes. Formålet er særlig å unngå salg av tobakksvarer til mindreårige. Departementet foreslår krav om tilfredsstillende rutiner og opplæring av ansatte, og ber om innspill på hvorvidt det skal være et krav om å for eksempel pålegge utsalgssteder å be om legitimasjon hvis personen ser ut til å være under 23 år. Departementet legger til grunn at kommunene skal føre tilsyn med utsalgsstedenes internkontroll. Bærum kommune støtter forslaget om internkontroll, forutsatt at det er enkelt for kommunene å føre tilsyn med at internkontrollen tilfredsstiller lovens krav. Det bør derfor være enkelt for utsalgsstedene å motta informasjon om hvordan internkontrollen skal være for å være tilstrekkelig, samt krav om at den skal kunne forevises ved tilsyn. Bærum kommune anbefaler at internkontroll på tobakk i stor grad standardiseres. Utsalgssteder for tobakk er mer ensartede enn for eksempel skjenkesteder. Bærum kommune er videre positiv til en konkretisering av når det skal spørres om legitimasjon, dette vil også forenkle kommunenes tilsyn. Høringsnotatets punkt 4.5 – Plikter for grossistleddet Departementet foreslår at grossister pålegges å påse at alle som kjøper tobakksvarer og e-sigaretter er registrert. Bærum kommune er positiv til en slik plikt, og har god erfaring med at dette i stor grad fungerer ved salg av alkohol. Det bør være en plikt for grossistene å sjekke registrering hver gang de skal selge tobakksvarer, for å unngå salg til steder som har mistet salgsretten. Høringsnotatets punkt 4.6 – Reaksjoner ved overtredelser Departementet mener kommunene må gis hjemmel til ulike reaksjonsformer ved brudd på tobakkskadeloven, som kommunene skal føre tilsyn med. Departementet foreslår pålegg om retting, tvangsmulkt og salgsforbud som reaksjonsformer. Bærum kommune er positive til alle de foreslåtte reaksjonsformene. Alle krever imidlertid økte administrative ressurser hos kommunene, for å sikre at forvaltningslovens krav etterfølges. Bærum kommune er ikke enig med departementet i at kommunene i liten grad vil bli påført økt ressursbruk. Pålegg om retting Bærum kommune har bred erfaring med at steder med salgs- og skjenkebevilling ikke tilfredsstiller alkohollovens krav om internkontroll. Ved å skulle føre tilsyn med anslagsvis 100-200 utsalgssteder for tobakksvarer, må det nok tilsvarende påregnes at flere av disse heller ikke oppfyller det foreslåtte kravet om internkontroll. Kommunen skal da ilegge pålegg om retting, samt følge opp dette i etterkant, både ved etterfølgende tilsyn og administrative ressurser. For større kommuner vil dette være et meget omfattende arbeid, som det på ingen måte synes å være avsatt ressurser til ved utregningen av det årlige gebyret. Tvangsmulkt Bærum kommune er positiv til at tvangsmulkt kan ilegges hvis pålegg om retting ikke fører frem. Det bør fremgå klart hvilket beløp som skal benyttes, og beløpet bør indeksreguleres jevnlig på lik linje med gebyrene for alkoholomsetning. Beløpet bør tilfalle kommunens tilsynsinstans, på lik linje med alkohollovens omsetningsgebyr. Salgsforbud Bærum kommune er positive til innføring av salgsforbud ved grove brudd på tobakkskadeloven, herunder salg til mindreårige. Bærum kommune er enig i at standardiserte perioder for salgsforbud er nødvendig, med tanke på nasjonal likebehandling. Bærum kommune anbefaler at nivået legges tett opptil nivået for inndragning av salgs- og skjenkebevillinger ved salg av alkohol til mindreårige, for å forenkle kommunenes administrasjon og utsalgsstedenes forståelse av regelverket. Høringsnotatets punkt 4.7 – Tilsyn Departementet foreslår at kommunene skal ha ansvaret for tilsyn med utsalgssalgsstedene, basert på informasjon fra det nye nasjonale registeret. Særlig fokus skal ligge på alderskontroll og at stedene har internkontroll. Videre nevnes andre brudd på tobakkskadeloven, herunder kontroll av at steder er registrert og hvorvidt tobakksvarer er kjøpt fra registrert grossist. Bortsett fra alderskravet, mener departementet at slik kontroll bør være relativt enkel for kommunene. Departementet foreslår et krav om minst 1 tilsyn per utsalgssted årlig, med et snitt på 1-2 tilsyn per sted. Det legges til grunn at kommunene på mange utsalgssteder kan samkjøre tilsyn på tobakk og alkohol. Hva som skal kontrolleres Bærum kommune mener det ikke bør være kommunenes ansvar å spore opp steder som ikke har registrert seg. Bærum kommune er ikke enig i at kontroll av uregistrerte utsalgssteder er enkelt for kommunene. I større kommuner vil dette være et omfattende arbeid, da det ikke finnes noen samlet oversikt over hvilke steder dette er eller når disse bytter eier slik at ny registrering er pålagt. For å kontrollere om hvorvidt tobakksvarer er lovlig innkjøpt, må kommunens kontrollører fysisk gjennomgå lager og skap på stedet, på lik linje med tollmyndighetene ved deres kontroller. Dette vil være tidkrevende. Det kan videre synes enkelt for useriøse drivere å omgå påbudet om å kjøpe fra registrert grossist, ved å fremlegge for eksempel smuglervarer som lovlig innkjøpt. For at dette skal være enkelt å kontrollere for kommunene, må merking av lovlig innkjøpte tobakksvarer gjøres på en enkelt gjenkjennbar måte. For større kommuner vil dette være et meget omfattende og tidkrevende arbeid, som det på ingen måte synes å være avsatt ressurser til ved utregningen av det årlige gebyret. Tilsynsfrekvens Departementet foreslår at alle utsalgssteder skal ha tilsyn minst en gang årlig, men legger opp til at det i snitt skal være ett til to tilsyn i året. Departementet antar at det kan være hensiktsmessig for kommunene å samkjøre kontroller av tobakk og alkohol på steder der begge deler er i salg. Bærum kommune støtter departementet i at det bør utføres minst en tobakkskontroll årlig per registrert sted. Videre ser kommunen behov for økt kontrollfrekvens ved enkelte steder. Gjennomføring av anonyme tobakkskontroller Kommunen antar at salg av tobakk til mindreårige er vanskeligere å avdekke enn salg av alkohol. Dette med bakgrunn i at det fremgår tydelig at en ung person har tenkt å kjøpe øl i en butikk når alkoholen må bæres og legges på båndet, mens tobakken kjøpes i kassen, gjerne med et kort fra en liten diskret automat. Ved salgskontroll av alkohol kan kontrolløren holde seg på anonym avstand til kassen og kunder inntil man ser at muligheten for ølsalg er tilstede. Ved kontroll av tobakksalg fordres at kontrollørene må oppholde seg i direkte tilknytning til kassen hver gang en ung person står i kø, for å kunne gripe inn når et salg har funnet sted. I en kiosk/bensinstasjon vil kontrollørene måtte oppholde seg i området rundt disken for å kunne observere salgssituasjonen – i påvente av at en mindreårig kanskje skal komme og handle. Dette vil mest sannsynlig avsløres raskt av salgsstedets personale, og også avsløre anonymiteten for en eventuell samtidig salgskontroll av alkohol. Bærum kommune er usikker på hvordan departementet mener anonyme kontroller skal foregå i praksis, og ber om at det lages en veileder for dette. Problemstillingen blir særlig aktualisert på skjenkesteder, hvor det ved skjenkekontroller er krav om at man skal være to kontrollører. Disse må da befinne seg i barområdet i påvente av at en ung kunde kanskje skal be om å få kjøpe tobakk. Departementet nevner i sitt forslag ikke noe om «testkjøp», slik det beskrives at er vanlig i flere andre land som fører tilsyn med tobakkssalg. Bærum kommune mener det vil bli svært vanskelig å avdekke tobakkssalg til mindreårige, uten å kunne benytte slike virkemidler. Departementet fremhever at tobakkskontroll kan samkjøres med alkoholkontroll, men tar ikke høyde for at en rekke kommuner benytter to kontrollører ved alkoholkontroll, slik at det da også vil være to kontrollører på tobakkskontroll, med dertil høyere utgift for kommunen. Kontrollørene kan ikke observere alkohol og tobakk samtidig, da varene selges på ulike steder og det er ulike forhold som skal observeres, kontrollene vil derfor ta lengre tid enn de gjør i dag når det kun er alkohol som skal kontrolleres. Innføring av tobakkskontroller med den frekvens som departementet foreslår, vil medføre en betydelig ekstrautgift for kommunene, som langt overstiger det foreslåtte gebyret. Anonyme tobakkskontroller vil være et meget omfattende og tidkrevende arbeid, som det på ingen måte synes å være avsatt ressurser til ved utregningen av det årlige gebyret. Høringsnotatets punkt 4.8 – Finansiering Departementet foreslår at tilsynsordningen skal finansieres via et gebyr, etter selvkostprinsippet. Dette fordrer at det er enkelt for utsalgsstedene å registrere seg. Det foreslås å kreve inn et årlig tilsynsgebyr fra utsalgsstedene. Gebyret skal være likt for alle og størrelsen skal samsvare med de kostnadene kommunene antas å ha ved tilsyn og saksbehandling ved overtredelser. Bærum kommune støtter at gebyrene bør settes i forhold til kommunens reelle utgifter. Videre er det viktig at gebyrbeløpet jevnlig indeksreguleres. Det vises for øvrig til kommentarer vedrørende gebyrets størrelse under punkt 6.1. Høringsnotatets punkt 6.1 – Tilsynsgebyr for salgsstedene Departementet mener det årlige gebyret for salgsstedene skal dekke kommunenes faktiske utgifter. Departementet mener kommunene kan samkjøre en del tilsyn for tobakk og alkohol, samt at kommunenes kostnader tilknyttet saksbehandling og administrasjon vil være lave. Departementet anslår at hvert tilsyn totalt vil medføre fire arbeidstimer for kommunen a kr 400,-, og har estimert at gebyret per sted derfor bør være 2000 kr. Tilsynsordningen og det administrative arbeidet med hensyn til reaksjoner ved overtredelser på loven medfører økt arbeid for kommunen. Bærum kommune mener det estimerte årlige gebyret er alt for lavt. Bærum kommune er ikke enig med departementet i at kommunenes kostnader knyttet til saksbehandling og administrasjon av registreringsordningen antas å være lave. Oppfølging av lovbrudd i henhold til forvaltningsloven og påfølgende klagesaksbehandling er tidkrevende og komplisert. Det synes ikke som at departementet har vektlagt dette ved utregningen av gebyrets størrelsesorden. Utgiftene for salgs- og skjenkekontroll i Bærum er per i dag høyere enn hva departementet legger til grunn. Det er atskillig flere kommuner som benytter vaktselskaper fremfor egne kontrollører til kontroll, med den økningen det medfører i utgifter for kommunene. Videre er det slik at kommunene også pålegges ansvar for kontroll av uregistrerte steder, som da følgelig heller ikke betaler gebyr. Det synes ikke som at departementet har vektlagt dette ved utregningen av gebyrets størrelsesorden. Bærum kommune mener det er viktig at det uttrykkelig nedfelles at gebyrets størrelsesorden følger ordinær årlig indeksregulering. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen
