Statkraft Energi AS

Dato: 20.12.2024 Svartype: Med merknad Høring av Statnett sin konseptvalgutredning for Helgeland Statkraft viser til Energidepartementets høring av Statnetts konseptvalgutredning for Helgeland. Høringsfristen er satt til 20.12.2024. Statkraft er Europas største leverandør av fornybar energi og utvikler, bygger og drifter anlegg for kraftproduksjon. Vi forvalter betydelige norske vann- og vindkraftressurser og er Norges største kraftprodusent. Vi er blant de største handelsaktørene i det europeiske energimarkedet og handler energi og energirelaterte produkter i mer enn 20 land. Statkraft har eierinteresser i flere norske virksomheter og bruker sin erfaring og kompetanse til å videreutvikle disse selskapene industrielt. Statkraft har eierinteresser i Skagerak Energi AS (66,6%), Eviny AS (43,4%) og i Å Energi AS (33,3%). Statkraft støtter generelt at Statnett så tidlig som praktisk mulig planlegger for utvikling av transmisjonsnettet gjennom faglig gode og offentlig tilgjengelige konseptvalgutredninger. Det er viktig fordi det bidrar til et godt beslutningsunderlag. effektiv ressursbruk, økt forutsigbarhet og økt grad av involvering av interessenter. Den største delen av behovet i konseptvalgutredningen er knyttet til tilknytningsforespørsler fra et stort antall aktører med et samlet høyt volum av ønsket forbruk. Ingen av de tre utfallsrommene for forbruksvekst som Statnett definerer, lar seg realisere med eksisterende transmisjonsnett. Behovet for netttiltak er stort i en slik situasjon. Statnett trekker samtidig frem at en høy forbruksvekst ikke er sannsynlig med mindre det kommer ny kraftproduksjon i området. Behovsanalysen kunne med fordel belyst dagens muligheter for tilknytning av produksjon. Dette ville trolig bidratt til en mer balansert framskriving av i situasjonen i området. Mulighetsstudien har identifisert en god bredde av aktuelle tiltak. Nedvalgene i mulighetsstudien bør likevel bør baseres på samfunnsøkonomiske prinsipper, og i mindre grad på måloppnåelse. Vi er derfor enig med kvalitetssikrer at konsepter ikke alene kan forkastes på bakgrunn av at de ikke oppfyller de fastsatte effektmålene. Det gjelder spesielt når utfallsrommet for lokalisering og vekst i forbruket er så stort som de redegjøres for i behovsanalysen. En grundigere vurdering av flere konsept i alternativanalysen ville bidratt til å styrke argumentasjonen for konsept 1 og 2 samt redusere risiko for at man ikke velger det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme konseptet. Statnett skriver i mulighetsstudien at ny kraftproduksjon lokalisert nært forbruket vil generelt gi mindre overføringsbehov og redusere flaskehalser i nettet, men at ny kraftproduksjon i praksis ikke er et reelt fullverdig alternativ til nettforsterkninger. Statkraft er enig i dette, men mulighetsstudien burde belyst konseptenes muligheter for tilknytning av mer kraftproduksjon (lokasjon og størrelse) og synliggjort eventuelle konsekvenser for fremtidig nettutvikling. Denne informasjonen ville gjort det enklere for kraftprodusenter å vurdere og planlegge sine prosjekter. Konseptvalgutredninger gjøres i en tidlig fase av utviklingen av et tiltak i transmisjonsnettet. Statnett anbefaler et konsept som kan utvikles stegvis og justeres i henhold til behovene for å redusere risiko. Konsept 1 er fleksibelt og legger til rette for at transmisjonsnettet kan utvikles stegvis, der rekkefølge og tidspunkt tilpasses til utviklingen av modne forbruksplaner og kraftproduksjon. En stegvis utvikling av nettet reduserer risiko knyttet til usikkerhet ved realisering av nytt forbruk eller kraftproduksjon. Statkraft støtter denne konklusjonen, men det hadde vært hensiktsmessig med en grundigere beskrivelse av hvordan Statnett har tenkt å gjøre dette i praksis. Oppsummert, konsept 1 med en ny indre 420 kV forbindelse mellom Marka og Rana i en indre korridor via Nedre Røssåga, fremstår som mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn konsept 2 med en ny ytre 420 kV forbindelse mellom Marka og Rana i ny korridor. Videre planlegging av spenningsoppgradering av eksisterende 220 kV forbindelse fra Nedre Røssåga til Sverige og eksisterende 300 kV forbindelse fra Nedre Røssåga sørover til Tunnsjødal, til 420 kV, fremstår også som rasjonelt. Videre planlegging og faktisk gjennomføring bør likevel tilpasses mer informasjon om utvikling av både forbruk og produksjon. Statnett bør i større grad vurdere å vurdere å tilrettelegge for produksjon i området i den videre planleggingen. Forsterkning av forbindelsen fra Nedre Røssåga til Sverige fordrer samarbeid med Svenska Kraftnät. Statkraft mener det er viktig at de beste tiltakene fra et samlet norsk og svensk perspektiv blir prioritert, og gjennomført når de er samfunnsøkonomisk lønnsomme samlet sett. Med vennlig hilsen for Statkraft Energi AS Godkjent i henhold til interne rutiner Ivar Arne Børset SVP Business Support BA Nordics Energidepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"