Dato: 18.12.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttale fra Bergen Næringsråd om konsekvensutredning av havbruks til havs. Bergen Næringsråd har følgende hovedinnspill til konsekvensutredningen: Konsekvensutredningen vil ikke være til hinder for etablering av havbruk til havs i de angjeldende områdene, så lenge det gjøres avbøtende tiltak knyttet til virkningen for villaks. Det er en svakhet ved utredningen at den ikke vurderer sannsynligheten for hendelser i oppsummerende tabeller, og i hvilken størrelsesorden slike hendelser må inntre for at påvirkningen skal være så alvorlig som utredningen vurderer. Her kun en matrise av påvirkning (hvor stor) og verdi (tap ved hendelse), ikke sannsynlighet eller omfang av hendelse. Dette bør vurderes i det videre arbeidet. DNVs konsekvensutredning av de tre havområdene er et viktig og nyttig arbeid. Vi tar som forutsetning for våre merknader at særskilt vernede områder (SVO) og områder disponert av forsvaret som øvelsesfelt må behandles særskilt, og at annen aktivitet må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle i forhold til områdedisponeringens hovedformål. Overordnet er det tre spørsmål som vurderes som å ha så stor påvirkning og verdi at de kan være til hinder for etablering av havbruk til havs. Alle tre er knyttet til villaks: Lusepåvirkning Patogener Genetisk innblanding Ingen av disse forholdene har i oppsummering fått en vurdering av hvor stor sannsynlighet det er for et utfall som vil ha en så sterk påvirkning som det antydes i denne utredningen. I det videre arbeidet er det viktig at det gjøres en vurdering av dette. Lusepåvirkning: De aktuelle områdene ligger i ytterkant av spredningsområde for lus fra disse områdene til fjordene og fjordnære anlegg. Med tanke på den sterkere bevegelsen i hele vannsøylen og strømningsforhold og de avbøtende tiltak som er kjent og vist til i utredningen, vil dette være en risiko som bør kunne håndteres. Påvirkningen på villaks vil med de rette driftsmetodene bli minimal. Patogener/sykdomssmitte Det er i hovedsak PD sommer risikofaktor her, og som har høyest spredningsrisiko. Denne risikoen er i dag håndtert i eksisterende anlegg gjennom regulering av brakklegging, overvåkning og eventuell utslakting. Vi ser at dette kan håndteres innenfor akseptable risikorammer. Genetisk innblanding: Havgående anlegg må dimensjoneres på en annen måte enn kystnære anlegg og fjordanlegg. Anlegg må tåle større bølgehøyder og sterkere vind, og være mer utsatt for ytre påvirkning fra sjøpattedyr. I den forbindelse vil det være naturlig å minimere rømningsfare både gjennom fysisk utforming og rutiner knyttet til overføring fra/til brønnbåt og andre skipsbevegelser nær anlegget. Samlet sett vil disse risikoen rundt disse forholdene kunne minimeres på en slik måte at det kan åpne for en omfattende, evigvarende verdiskaping i våre havområder. I videre utredning og behandling bør en fokusere på å invitere næringen til å vise løsninger på disse utfordringene. Vi viser ellers til høringsuttalelse fra Sjømat Norge, som vi slutter oss til. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
