Dato: 20.12.2024 Svartype: Med merknad Høring av overordnet konsekvensvurdering av havbruk til havs - Norskerenna Sør, Frøyabanken Nord og Trænabanken – NHOs innspill NHO viser til Nærings- og fiskeridepartementets høring om den overordnede konsekvensvurderingen av Norskerenna Sør, Frøyabanken Nord og Trænabanken for havbruk til havs (HTH). Målet er en helhetlig vurdering av effektene av akvakulturanlegg i disse områdene. Vi gir i det følgende våre kommentarer til høringen og viser ellers til utdypende svar fra Sjømat Norge og Norsk Industri. Konsekvensvurderingen er et viktig steg i den videre utviklingen av HTH. Selv om rapporten har forbedringspunkter, mener vi den gir et tilstrekkelig grunnlag for å gå videre med utlysning av områder. En tydeligere avgrensning i utredningsprogrammet og oppsummering av eksisterende fagrapporter ville ha stryket grunnlaget. Utgangspunkt Sjømatnæringen er Norges nest største eksportnæring, og HTH har et stort potensial til å videreutvikle Norge som global matvareleverandør. Norsk industri er ledende innen teknologi, kompetanse og erfaring i oppdrett, offshore- og maritim industri, noe som kan utnyttes i oppbyggingen av HTH. For å sikre en god oppstart for HTH, bør vi lære av erfaringene fra bl.a. petroleumsaktiviteten på norsk sokkel. HTH må inkluderes i det ordinære forvaltningssystemet for havområdene, sammen med andre nye havbaserte næringer. Det bør etableres en klar ansvarsdeling og en definert ressursforvalterrolle for HTH på myndighetssiden. Helhetlige planer og områdeorganisering HTH krever helhetlige planer for arealbruk og god biosikkerhet gjennom strategisk områdeorganisering. Selv om arealbeslaget vil være relativt begrenset, vil HTH kreve store områder for å sikre tilstrekkelig fleksibilitet i plassering av anleggene. Dette er nødvendig for å håndtere og tilpasse seg strøm- og naturforhold, teknologi, biosikkerhet, brakkleggingssoner og helårlig drift. Det er også viktig at områdene plasseres slik at samme infrastruktur kan brukes til flere områder. Valg av én aktør per utlysningsområde kan sikre effektiv koordinering. Ansvar må plasseres hos valgte aktører, som også må delta i utviklingen av virkemidler. NHO foreslår at myndighetene lager helhetlige planer for effektiv arealutnyttelse. Arealtildelingen må ta særlig hensyn til fiskerinæringen, inkludert reproduksjonen i havet, og sikre at fiskeflåten ikke fortrenges fra sine fiskefelt. Videre er det viktig at hensynet til samfunnsøkonomisk lønnsomhet og sikkerhet i utbygging og drift blir ivaretatt. System for konsekvensutredning og krav til biosikkerhet Systemet med todelt konsekvensutredning, som inkluderer både overordnede og prosjektspesifikke vurderinger, er nytt innen norsk havbruksforvaltning. Det er viktig at myndighetene etablerer en klarere arbeidsdeling mellom disse to utredningene. Vi anbefaler at det hentes metodikk fra annen havindustri. Aktørene som prekvalifiseres, må utarbeide en plan for utbygging og drift (PUD) som beskriver utviklingen innenfor bærekraftige rammer. PUD skal også sikre effektiv arealbruk og sameksistens med andre næringer. Vi støtter at det utarbeides krav til planverk for biosikkerhet på områdenivå for HTH, da dette er en kritisk suksessfaktor og må inkluderes i PUD. Miljøverdienes sensitivitet i forhold til påvirkning fra HTH bør beskrives bedre. Konsekvensvurderingen baserer seg på hendelser med maksimalt skadepotensial uten å skille mellom regulær drift og akutte hendelser. Dette skaper feil vurderinger, spesielt ift. villaksen. Temaer, som fiskehelse og HMS for personell, bør ikke være en del av konsekvensvurderingen. Dette er hensyn som skal sikres gjennom sikkerhetsstyringssystemet og vises gjennom prekvalifisering og søknadskonkurranse. Ringvirkninger, kunnskapsgrunnlag og samarbeid Ringvirkninger og verdiskaping burde vært bedre beskrevet i rapporten, slik det gjøres i utredninger for andre havnæringer som petroleum. På oppdrag fra NHO mfl. har Menon gjennomført en verdikjedeanalyse for HTH som viser betydelig potensial: Investeringsbehov: opptil 100 milliarder kroner Årlig verdiskaping: 14 milliarder kroner Arbeidsplasser: 7 400 (3 200 i konstruksjonsfasen og 4 200 i driftsfasen) Et felles kunnskapsgrunnlag er nødvendig for god arealdisponering og drift. Staten og aktørene må samarbeide om kunnskapsoppbygging, og data fra utbygging og drift bør deles med myndighetene for å styrke forvaltningsplanene. Samarbeid mellom myndigheter og næringsaktører er avgjørende for ressursutnyttelse og verdiskaping, herunder samarbeid rundt soneinndelinger og løsninger i spesifikke prosjektvurderinger. Nærings- og fiskeridepartementet bør i den forbindelse etablere et samarbeidsforum innen 2025 for aktører og myndigheter, inspirert av havvindforumet. Erfaringer fra petroleumssektoren viser at samarbeidsfora for regelutvikling og sikkerhetsstyring er effektive. Myndighetene setter regler, mens aktørene utvikler industristandarder. Vi ser frem til videre samarbeid med departementet i utviklingen av rammeverket og realiseringen av havbruk til havs. Med vennlig hilsen NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON Per Øyvind Langeland Næringspolitisk direktør Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
