Nasjonalt Breibandråd

Norge vil med dette direktivet få en bredbånsdutbyggingslov som skal gjøre det enklere og billigere å bygge høyhastighets bredbånd. Men lovforslaget inneholder ikke ens graveforskrifter over hele landet. Den nye loven vil utvilsom kunne bidra til reduserte kostnader ved bygging av høyhastighetsnett i Norge. Lovforslaget burde imidlertid også omhandle graveforskrifter og bidra til en endring av vegloven slik at statlige forskrifter også blir gjeldene for kommunale veier. Det er ute i kommunene utbyggingen foregår og her er det store forskjeller i hvordan graveregimet praktiseres. Den ulike praksisen medfører at i enkelte kommuner blir gravekostnadene uforholdsmessig store og til hinder for effektiv utbygging. Nasjonalt Breibandråd vil likevel påpeke at i forbindelse med utbygging i grisgrendte strøk, så er det sjelden at graveforskrifter er noen stor hindringsfaktor. Forskriftene bør derfor utformes slik at de kan fravikes i en retning som letter på kravene, dersom grunneier/forvalter aksepterer dette. Selv om direktivet ikke omhandler tilgang til, eller graving i veigrunnen i seg selv, gis det tilgang til etablert fysisk infrastruktur som eksempelvis trekkrør. Det vil med andre ord bli lettere å få tilgang til etablerte trekkrør i veigrunnen, og dette vil være kostnadsbesparende, da graving ofte utgjør inntil 80 % av kostnadene ved et bredbåndsprosjekt. Nasjonalt Breibandråd mener Samferdselsdepartementet bør etablere et regime som sikrer legging av trekkerør i forbindelse med vegarbeid, og legge opp et godt forvaltningsopplegg som sikrer at denne infrastrukturen blir tatt i bruk.  

Direktivets forslag om samordning av bygge- og anleggsarbeider

vil kunne gi reduserte kostnader som resultat av færre gravearbeider og dermed også færre graveskader. Bedre informasjonstilgang vil også kunne redusere kostnadene knyttet til planlegging og prosjektering.  Også for andre infrastrukturtilbydere enn ekom-tilbydere (andre nettilbydere) beskriver høringsnotatet at mer samordning vil gi gevinster. Dette grunnet reduserte anleggskostnader ved mer samordning av graving og bedre utnyttelse av annen infrastruktur. Det bør bli en plikt for alle bygg- og anleggsprosjekter som er støttet med offentlige midler å informere i forkant, slik at utbyggere av høyhastighetsnett får mulighet til å melde sin interesse for deltakelse i slike prosjekter. Det er store besparelser å hente ved å kunne legge trekkrør for fiber (bør ha plass til min. 4  trekkerør) samtidig som man lager nye/oppgraderer vannledninger, gang og sykkelstier, kommunale veier etc. Det bør også inngå i forskriften at kostnadene deles forholdsvis, dvs. at en bredbåndsutbygger som kun har behov for å legge et trekkrør i grøfta betaler for merkostnaden ved dette og ikke blir avkrevd å betale halvparten av de totale gravekostnadene, slik som ofte er tilfellet i dag.

En viktig del av planleggingen og utførelse av bredbåndsutbygginger er å ha informasjon om eksisterende fysiske infrastruktur i områdene der utbyggingen skal finne sted. Av hensyn til kommunenes planlegging av videre bredbåndsutbygging, er det viktig at det finnes tilgang til informasjon om tilgjengelig relevant infrastruktur. Informasjonen bør inneholde område, traseer, type, anvendelse og mulige kontaktpunkter. Denne informasjonen bør i utgangspunktet gjøres tilgjengelig ved at det etableres et sentralt informasjonspunkt. Ansvaret for et slikt informasjonspunkt bør tillegges sentrale myndigheter og det bør være plikt for eiere av fysisk infrastruktur å gi de nødvendige opplysninger til forvalter av informasjonspunktet.

I dagens situasjon har en operatør som eier infrastruktur i bygninger eller leverer tjenester i praksis monopol, fordi det er så å si umulig for andre tilbydere å komme til uten å måtte duplisere infrastrukturen. Det er derfor positivt at direktivet gir bestemmelser som skal sikre tilbydere av offentlig elektronisk kommunikasjonsnett og -tjenester tilgang til den bygningsinterne infrastrukturen som er etablert. Tilbydere skal gis rett til å etablere eget nett for egen regning frem til aksesspunktet for bygningsintern infrastruktur. Det vil sikre at alle tilbydere får tilgang til bygningsintern infrastruktur med tanke på etablering for høyhastighetsbredbånd, der duplisering er teknisk umulig eller økonomisk ineffektivt. Et annet viktig punkt er at innehaver av bruksretten til aksesspunktet og den bygningsinterne infrastrukturen skal imøtekomme rimelige anmodninger om tilgang fra tilbydere av offentlige elektroniske kommunikasjonsnett på rimelige og ikke-diskriminerende vilkår.

Når det gjelder tvisteløsning vil en spredning av oppgaven på flere instanser være uhensiktsmessig, da det kan føre til ulik praksis i de forskjellige organene/sektorene, samt at det også kan innebære lang og byråkratisk saksbehandling. Det vil også kunne skape en uoversiktlig situasjon i forhold til hvilken sektor en mulig klage skal rettes til. Nasjonalt Breibandsråd vil anbefale at en slik oppgave legges til Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet), og at Nkom ved manglende kompetanse innenfor et eller flere områder søker denne hos de ulike relevante sektorer.  Dette vil kunne være en effektiv og ryddig ordning.

For arbeidsutvalget i Nasjonalt breibandråd