Vi viser til høringsbrev fra Barne- og likestillingsdepartementer (BLD) datert 30. juni 2016, der departementet sender på høring forslag til lov om informasjonstilgang, taushetsplikt m.v. for Statens helsetilsyn ved gjennomgang av et utvalg saker om akuttplassering og omsorgsovertakelse etter barnevernloven.
Formålet med lovutkastet er å gi Statens helsetilsyn tilgang til nødvendig taushetsbelagt informasjon, slik at de på en god måte skal kunne gjennomgå et utvalg barnevernssaker som har ført til akuttiltak eller omsorgsovertakelse.
Formålet med lovutkastet er å gi Statens helsetilsyn tilgang til nødvendig taushetsbelagt informasjon, slik at de på en god måte skal kunne gjennomgå et utvalg barnevernssaker som har ført til akuttiltak eller omsorgsovertakelse.
Generelle merknader
Unio er enig i at det er viktig at Barne- og likestillingsdepartementet har kunnskap om hvordan barnevernet utfører sine oppgaver, og et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å kunne videreutvikle barnevernet. Vi støtter derfor forslaget om at Statens helsetilsyn skal gjennomgå et utvalg saker om akuttplassering og omsorgsovertakelse.
Lovforslaget inneholder imidlertid vide hjemler til Statens helsetilsyn, som gir helsetilsynet adgang til å innhente opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt. Unio mener at det er viktig å i størst mulig grad ivareta hensynet til personvernet til barn og foreldre, samtidig som helsetilsynet får tilstrekkelig informasjon til å utføre oppdraget. Vi er også opptatt av at loven blir utformet på en slik måte at det er tydelig for lærere, helsepersonell og barnevernansatte m.v. hvilke taushetsbelagte opplysninger som kan formidles videre.
Et moment i de siste års barnevernsdebatt har vært arbeidet med barn og familier med minoritetsbakgrunn. Enkelte har hevdet at norsk barnevern har for lav kompetanse når det gjelder mennesker med en annen kulturell bakgrunn. Dette momentet bør derfor vektlegges i gjennomgangen. Departementet anfører at «Det skal legges vekt på at sakene som velges ut representerer variasjon i kjønn, alder, kommunestørrelse og fylkesnemnd.» Her bør også de berørte partenes kulturelle bakgrunn legges inn som et kriterium, slik at det sikres at et forholdsmessig utvalg av slike saker også blir gjennomgått.
Departementet skriver i høringsnotatet at «I tillegg bør representanter for de ulike fagmiljøene (kommunale barnevernstjenester, sakkyndige, nemndene), andre relevante fag- og forskningsmiljø og representanter for barnevernsbarn og deres foreldre konsulteres». Her foreslår Unio at ordlyden endres fra «bør» til «skal».
Lovforslaget inneholder imidlertid vide hjemler til Statens helsetilsyn, som gir helsetilsynet adgang til å innhente opplysninger underlagt lovbestemt taushetsplikt. Unio mener at det er viktig å i størst mulig grad ivareta hensynet til personvernet til barn og foreldre, samtidig som helsetilsynet får tilstrekkelig informasjon til å utføre oppdraget. Vi er også opptatt av at loven blir utformet på en slik måte at det er tydelig for lærere, helsepersonell og barnevernansatte m.v. hvilke taushetsbelagte opplysninger som kan formidles videre.
Et moment i de siste års barnevernsdebatt har vært arbeidet med barn og familier med minoritetsbakgrunn. Enkelte har hevdet at norsk barnevern har for lav kompetanse når det gjelder mennesker med en annen kulturell bakgrunn. Dette momentet bør derfor vektlegges i gjennomgangen. Departementet anfører at «Det skal legges vekt på at sakene som velges ut representerer variasjon i kjønn, alder, kommunestørrelse og fylkesnemnd.» Her bør også de berørte partenes kulturelle bakgrunn legges inn som et kriterium, slik at det sikres at et forholdsmessig utvalg av slike saker også blir gjennomgått.
Departementet skriver i høringsnotatet at «I tillegg bør representanter for de ulike fagmiljøene (kommunale barnevernstjenester, sakkyndige, nemndene), andre relevante fag- og forskningsmiljø og representanter for barnevernsbarn og deres foreldre konsulteres». Her foreslår Unio at ordlyden endres fra «bør» til «skal».
Formålsparagraf
Unio foreslår at formålet med den midlertidige loven framgår tydelig av selve lovteksten. Dette kan f.eks. gjøres ved at det innledningsvis lovfestes en egen formålsparagraf. En slik formålsparagraf vil bl.a. være retningsgivende for berørte ansatte, når de skal vurdere hvilke taushetsbelagte opplysninger som kan formidles videre. Formålsparagrafen vil også ha betydning for å avgrense rekkevidden av hjemmelen til å behandle personopplysninger i lovforslagets § 4.
Til § 1 Gjennomgang av barnevernssaker
Ettersom lovforslaget gir myndighetene unntak fra vanlig praksis gjennom å utvide muligheten til å innhente taushetsbelagte opplysninger om befolkningen, mener Unio det er viktig at lovteksten inneholder klare begrensninger. Vi foreslår derfor at man i § 1 fastsetter et maksimalt antall saker som skal gjennomgås. Departementet nevner tallet 100 i høringsnotatet, f.eks. kan dette tallet også tas inn i lovteksten.
Til § 2 Formidling av opplysninger
Departementet foreslår følgende ordlyd i § 2: «Enhver skal uten hinder av taushetsplikt gi de opplysninger som er nødvendige for at Statens helsetilsyn kan utføre arbeidet med å gjennomgå saker om akuttplassering og omsorgsovertakelse etter barnevernloven.»
Lovforslaget innebærer at det vil være aktuelt å innhente opplysninger fra en rekke offentlige tjenester, som politi, helsetjenesten, barnevernet, barnehager og skoler. I høringsnotatet heter det at «Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, andre barnevernsmyndigheter og andre offentlige myndigheter» (vår understreking) samt «yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt» skal kunne ha adgang til å gi opplysninger. Ordlyden «enhver» i lovforslaget åpner for at bestemmelsen også skal gjelde tilsatte i private barnehager, skoler og barnevernsinstitusjoner. Unio mener derfor at det i merknadene kan være hensiktsmessig å avklare at bestemmelsen også gjelder for tilsatte i private institusjoner.
Forslagets § 2 åpner for at enhver har adgang til uten hinder av taushetsplikten å gi de opplysninger som er «nødvendige» for at Statens helsetilsyn skal utføre arbeidet med å gjennomgå saker om akuttplassering og omsorgsovertakelse. Hvilke opplysninger som er «nødvendige» er ikke nærmere presisert. Av hensyn til rettssikkerheten til partene i sakene og til andre barn og foreldre i berørte institusjoner, og med tanke på forutsigbarheten for de ansatte i institusjonene, mener Unio det er behov for en nærmere presisering av hva som ligger i dette nødvendighetsbegrepet.
Lovforslaget innebærer at det vil være aktuelt å innhente opplysninger fra en rekke offentlige tjenester, som politi, helsetjenesten, barnevernet, barnehager og skoler. I høringsnotatet heter det at «Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, andre barnevernsmyndigheter og andre offentlige myndigheter» (vår understreking) samt «yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt» skal kunne ha adgang til å gi opplysninger. Ordlyden «enhver» i lovforslaget åpner for at bestemmelsen også skal gjelde tilsatte i private barnehager, skoler og barnevernsinstitusjoner. Unio mener derfor at det i merknadene kan være hensiktsmessig å avklare at bestemmelsen også gjelder for tilsatte i private institusjoner.
Forslagets § 2 åpner for at enhver har adgang til uten hinder av taushetsplikten å gi de opplysninger som er «nødvendige» for at Statens helsetilsyn skal utføre arbeidet med å gjennomgå saker om akuttplassering og omsorgsovertakelse. Hvilke opplysninger som er «nødvendige» er ikke nærmere presisert. Av hensyn til rettssikkerheten til partene i sakene og til andre barn og foreldre i berørte institusjoner, og med tanke på forutsigbarheten for de ansatte i institusjonene, mener Unio det er behov for en nærmere presisering av hva som ligger i dette nødvendighetsbegrepet.
Til § 6 Ikrafttredelse og opphør
Unio forutsetter at et tidspunkt for opphør legges inn i § 6, slik det er lagt opp til i forslaget til lovtekst.
Oslo, 18. august 2016
Ingjerd Hovdenakk
Oslo, 18. august 2016
Ingjerd Hovdenakk