Senior Norge

Dato: 09.12.2024 Svartype: Med merknad Til Finansdepartementet Referanse 24/4576 Høringsuttalelse til utredning av endringer i regelverket om private garanterte pensjonsprodukter Senior Norge viser til rapport fra en arbeidsgruppe, som er sendt på høring fra Finansdepartementet den 13. september i år med referanse 24/4576. Vi har følgende forståelse og merknader: Utredningen er en oppfølging av anmodningsvedtak nr. 719 (2022-2023) om å utrede mulige regelendringer for ytterligere å sikre verdiene i og reguleringene av fripoliser. Stortinget har tidligere behandlet og vedtatt en rekke regelendringer som berører dette, blant annet betydelige forenklinger. Senior Norge synes at arbeidsgruppen har avgitt en grundig rapport. Vi synes imidlertid generelt at rapporten har et for ensidig perspektiv på forsikringsleverandørene og alt for lite perspektiv på forsikringstakerne. Dette bør etter vår oppfatning bli langt mer fremtredende i Finansdepartementets oppfølging av arbeidsgruppens rapport. Arbeidsgruppen foreslår en forskriftsendring (forskrift 30. juni 2006 nr. 869 til forsikringsvirksomhetsloven (livsforsikring mv.) § 5-4 annet ledd. Endringen gjelder ved årlig nedbygging av bufferfond. Forslaget sikrer en minimumsstandard for hva som kan fordeles til kunder og en bedre likebehandling av leverandører. Forslaget omfatter ikke sentrale retningslinjer for størrelsen av bufferfond og dermed hvor mye som skal gå til økning av ytelser, henholdsvis sikring av framtidige ytelser, etc. Det overlates til leverandørene å spesifisere retningslinjer i kontraktene. Senior Norge er enig i forslaget fra arbeidsgruppen. Et forslag om å tillate bruk av lånt egenkapital utløser en rekke forslag til endringer i lover og forskrifter. Lånt egenkapital vil ifølge en simulering fra Storebrand kunne gi betydelig bedre avkastning over tid. Samtidig kan en stor del av risikoen flyttes over på kundene, og det er en åpenbar risiko for ulike tolkninger og uhensiktsmessig adferd blant leverandører. For å unngå unødvendige forsinkelser bør departementet derfor snarest gjøre en grundigere gjennomgang av reglene før endringen settes i verk. Senior Norge finner det positivt at arbeidsgruppen foreslår at midlene knyttet til fripoliser med investeringsvalg på uttakstidspunktet fortsatt skal forvaltes som egen investeringsportefølje, med mindre fripoliseinnehaveren krever at midlene knyttet til fripolisen overføres til alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen. Tidligere har standardløsningen i foretakspensjonsloven vært en automatisk overføring til alminnelig forvaltning. Det er positivt at arbeidsgruppen foreslår at midlene knyttet til fripoliser med investeringsvalg på uttakstidspunktet fortsatt skal forvaltes som egen investeringsportefølje med mindre fripoliseinnehaveren krever at midlene knyttet til fripolisen overføres til alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen. Tidligere har standardløsningen i foretakspensjonsloven vært en automatisk overføring til alminnelig forvaltning. Bare en liten minoritet av fripoliseinnehavere har investeringsvalg, og bare få leverandører har tilbud om dette. Derfor er det få som berøres av dette forslaget om ikke bruken av fripoliser med investeringsvalg øker. Gitt at et ønske om mer aktiv forvaltning av pensjonsmidler gjennom investeringsvalg har vært sterkt vektlagt i diskusjonen rundt fripoliser, er det påfallende at arbeidsgruppen ikke har klart å komme fram til flere forslag som kan virke i den retning. Leverandører har en svært omfattende informasjonsplikt hvis de tilbyr investeringsvalg og noen tidsbruk til informasjon angir dette som grunn for ikke å gjøre det. Senior Norge mener at det bør gå an å finne en mellomvei her siden enkelte selskaper faktisk greier å håndtere det. Informasjonsplikt om rett til å velge reduksjon av utbetalingstid for alderspensjon vil stille poliseinnehaverne mer på like fot i beslutning knyttet til denne retten. Gitt at informasjonen gis før uttak starter, er det ingen grunn til å forlenge fristen for et slikt valg slik et mindretall foreslår. Arbeidsgruppen har innhentet informasjon som viser at pensjonskasser oppnår betydelig høyere avkastning på pensjonsmidlene enn det livselskapene gjør. Det vises til kollektiv forvaltning og ulikheter i selskapsformer som forklaring på dette. Alternative forklaringer berøres ikke, og det trekkes ingen linjer til mandatet og ønsket om å bedre avkastning for alle. Arbeidsgruppen har også valgt bort muligheten til å bruke erfaringer fra andre land med tanke på pensjoneringsatferd med og uten investeringsvalg i pensjonssystemer. Senior Norge mener at Finansdepartementet bør følge dette nærmere opp. Med vennlig hilsen Senior Norge På vegne av Senior Norges Ressursgruppe Jus & Økonomi Siri M L Joli Daglig leder Mob.: +47 474 51 383 Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"