FINNLANDS INNFLYTELSE OVER SJØLAKSEFISKE.
Deanodat/Vestertana bygdelag har med undring og beklagelse merket seg at det i forslaget til ny overenskomst med Finland, om fisket i Tanavassdraget, i artikkel 3, punkt 2, er tatt inn at også Finland skal få innflytelse over reguleringene i sjølaksefisket.
Forslag til endringer i sjølaksefisket i Finnmark skal sendes ansvarlig myndighet i Finland til uttalelse før vedtak treffes.
Dette skjer uten at sjølaksefiskerne verken i Tanafjorden eller i det øvrig Finnmark er blitt gjort kjent med forslaget om å gi Finland innflytelse over sjølaksefisket, og det er også kommet frem at dette skulle holdes hemmelig.
Vi har vanskelig for å se at dette samsvarer med vanlige demokratiske og rettslige prinsipper. Det er fortsatt slik i vårt samfunn at om man har rettslig interesse i et forslag som er til behandling, skal man bli varslet og kunne komme med synspunkter på det som foreslås. I dette tilfellet har man sett helt bort fra dette grunnleggende prinsippet. Vi vil hevde at forslaget derfor må betraktes som ugyldig.
Siden midten av 1960-tallet er fisketiden i sjøen i vårt sjøsamiske distrikt skåret ned med flere måneder, gamle redskapstyper er forbudt, og myndighetene har kuttet kraftig ned på antall lakseplasser (av hensyn til laksebestanden). Mellom1976 og 1981 ble 1119 plasser inndratt i Finnmark som helhet. I Tana ble 18 plasser strøket. Finnmarkskommisjonen har for øvrig i flere av sine utredninger vurdert det slik at disse inndragningene ikke hadde hjemmel i lov, og at de representerte ekspropriasjonsliknende tiltak som i prinsippet ikke skulle kunne skje uten «fuld erstatning» til de som måtte avstå sin rettighet (Rapporten for Varangerhalvøya vest, 2015, s. 203).
Vi minner om dette fordi norske myndigheter i 2015 gikk inn for at fisketiden i region Tanafjorden skal kuttes med én uke i begynnelsen av sesongen både for kilenot og krokgarn, slik at den fra og med 2017 starter 8.6. For kilenot tillates deretter kun tre dagers fiske de to første ukene. Med krokgarn skal det i samme periode være kun to dagers fiske.
De fleste skjønner at det for de ytterst få som fortsatt driver sjølaksefiske vil bli omtrent umulig å få noen inntekt under slike rammebetingelser, og myndighetene vil enda raskere vil oppnå det man tydeligvis er ute etter, nemlig å få sjølaksefisket helt bort.
Begrunnelsen for de nye innskrenkningene er at det er «behov for vesentlig reduksjon i beskatningen av laks i denne regionen», og de nye beskjæringene gjøres «under forutsetning av at det blir innført vesentlige begrensninger i fisket i Tanavassdraget».
Det vil si at sjølaksefiskerne nok en gang skal lide for norske og finske myndigheters «forvaltning» av Tanavassdraget. Etter oppslag i media er det nemlig komme frem at myndighetene har overført den laksen som sjølaksefiskerne i Finnmark er blitt nektet å fiske, til sørfinske turister på finsk side av Tanaelva. Der er det de siste førti år solgt om lag én million døgnfiskekort, og disse turistene har tatt minimum 1000 tonn laks i samme tidsrom. Har det kommet laksebestanden til gode?
Vi aksepterer ikke dette, og avviser fullstendig at Finland nå, i planlagt dølgsmål, skal belønnes med også å få påvirkningsrett over fremtidige reguleringer i sjølaksefisket.
Den foreslåtte passusen i i artikkel 3, punkt 2, må derfor strykes, og myndighetene må revurdere sin bestemmelse om innskrenkninger i sjølaksefisket fra og med 2017.
For oss vil det også ha stor interesse om de ansvarlige myndigheter kunne redegjøre for hvordan man har informert Finland om alle de nedskjæringene som er gjort i sjølaksefisket i den samme perioden som man har tillatt den ukontrollerte og uansvarlige økningen i det finske turistfisket i Tanavassdraget.
Det som har skjedd i lakseforvaltninga i vår distrikt er så alvorlig at det også burde påkalle Stortingets oppmerksomhet.
Deanudat 07.08.2016
Reidar Larsen/sign Trygve Larsen/sign Hjørdis Pedersen/sign
Forslag til endringer i sjølaksefisket i Finnmark skal sendes ansvarlig myndighet i Finland til uttalelse før vedtak treffes.
Dette skjer uten at sjølaksefiskerne verken i Tanafjorden eller i det øvrig Finnmark er blitt gjort kjent med forslaget om å gi Finland innflytelse over sjølaksefisket, og det er også kommet frem at dette skulle holdes hemmelig.
Vi har vanskelig for å se at dette samsvarer med vanlige demokratiske og rettslige prinsipper. Det er fortsatt slik i vårt samfunn at om man har rettslig interesse i et forslag som er til behandling, skal man bli varslet og kunne komme med synspunkter på det som foreslås. I dette tilfellet har man sett helt bort fra dette grunnleggende prinsippet. Vi vil hevde at forslaget derfor må betraktes som ugyldig.
Siden midten av 1960-tallet er fisketiden i sjøen i vårt sjøsamiske distrikt skåret ned med flere måneder, gamle redskapstyper er forbudt, og myndighetene har kuttet kraftig ned på antall lakseplasser (av hensyn til laksebestanden). Mellom1976 og 1981 ble 1119 plasser inndratt i Finnmark som helhet. I Tana ble 18 plasser strøket. Finnmarkskommisjonen har for øvrig i flere av sine utredninger vurdert det slik at disse inndragningene ikke hadde hjemmel i lov, og at de representerte ekspropriasjonsliknende tiltak som i prinsippet ikke skulle kunne skje uten «fuld erstatning» til de som måtte avstå sin rettighet (Rapporten for Varangerhalvøya vest, 2015, s. 203).
Vi minner om dette fordi norske myndigheter i 2015 gikk inn for at fisketiden i region Tanafjorden skal kuttes med én uke i begynnelsen av sesongen både for kilenot og krokgarn, slik at den fra og med 2017 starter 8.6. For kilenot tillates deretter kun tre dagers fiske de to første ukene. Med krokgarn skal det i samme periode være kun to dagers fiske.
De fleste skjønner at det for de ytterst få som fortsatt driver sjølaksefiske vil bli omtrent umulig å få noen inntekt under slike rammebetingelser, og myndighetene vil enda raskere vil oppnå det man tydeligvis er ute etter, nemlig å få sjølaksefisket helt bort.
Begrunnelsen for de nye innskrenkningene er at det er «behov for vesentlig reduksjon i beskatningen av laks i denne regionen», og de nye beskjæringene gjøres «under forutsetning av at det blir innført vesentlige begrensninger i fisket i Tanavassdraget».
Det vil si at sjølaksefiskerne nok en gang skal lide for norske og finske myndigheters «forvaltning» av Tanavassdraget. Etter oppslag i media er det nemlig komme frem at myndighetene har overført den laksen som sjølaksefiskerne i Finnmark er blitt nektet å fiske, til sørfinske turister på finsk side av Tanaelva. Der er det de siste førti år solgt om lag én million døgnfiskekort, og disse turistene har tatt minimum 1000 tonn laks i samme tidsrom. Har det kommet laksebestanden til gode?
Vi aksepterer ikke dette, og avviser fullstendig at Finland nå, i planlagt dølgsmål, skal belønnes med også å få påvirkningsrett over fremtidige reguleringer i sjølaksefisket.
Den foreslåtte passusen i i artikkel 3, punkt 2, må derfor strykes, og myndighetene må revurdere sin bestemmelse om innskrenkninger i sjølaksefisket fra og med 2017.
For oss vil det også ha stor interesse om de ansvarlige myndigheter kunne redegjøre for hvordan man har informert Finland om alle de nedskjæringene som er gjort i sjølaksefisket i den samme perioden som man har tillatt den ukontrollerte og uansvarlige økningen i det finske turistfisket i Tanavassdraget.
Det som har skjedd i lakseforvaltninga i vår distrikt er så alvorlig at det også burde påkalle Stortingets oppmerksomhet.
Deanudat 07.08.2016
Reidar Larsen/sign Trygve Larsen/sign Hjørdis Pedersen/sign