HØRINGSUTTALELSE FRA ANTIRASISTISK SENTER EUROPAKOMMISJONENS FORSLAG TIL REFORM AV EURODAC II OG DUBLIN III Dato: 01.08.2016 Svartype: Med merknad Antirasistisk Senter viser til departementets høringsbrev av 20.06.2016 og takker for anledningen til å avgi våre kommentarer til Europakommisjonens forslag til reform av CEAS, herunder Dublin III-forordningen og Eurodac II. Europakommisjonen foreslår en rekke endringer av CEAS for å få slutt på irregulær sekundærbevegelse og menneskehandel, strømlinjeforme medlemslandenes Dublin-praksis og -lovgivning, effektivisere saksbehandlingen og fordele asylsøkere og migranter rettferdig og etter medlemslandenes kapasitet. Antirasistisk Senter er positiv til en fordelingsnøkkel som tar hensyn til medlemslandenes kapasitet, men tror ikke disse forslagene vil oppfylle hensikten. Snarere tvert i mot. Dersom disse forslagene blir virkelighet vil det dessuten ha store konsekvenser for asylsøkeres rettssikkerhet og grunnleggende rettigheter. Antirasistisk Senter er kritisk til måten EU forholder seg til den pågående flyktningkrisen. Som det også kommer tydelig fram av dette forslaget er hensikten på sikt at de færreste saker skal behandles innenfor EU, og at det i hovedsak skal dreie seg om beskyttelse i nærområdene, trygge tredjeland og gjenbosetting til EU, slik avtalen med Tyrkia er ment å fungere. Slik vi ser det dreier dette seg hovedsakelig om å fraskrive seg ansvar, mens vi heller skulle sett at EU tok en større del av ansvaret for mennesker på flukt. Nedenfor følger våre kommentarer til noen av forslagene til regulering av henholdsvis av Dublin III-forordningen og Eurodac II. Forslag til endringer i Dublin III-forordningen Det første medlemslandet en migrant eller asylsøker ankommer skal være ansvarlig for den videre saksbehandlingen. Muligheten for at utløpte frister overfører ansvaret for en søknad fra et land til et annet forsvinner. Kommisjonen foreslår å pålegge medlemslandene å lovfeste et krav om at migranter må søke og siden fortsette å oppholde seg i første ankomstland, eller det landet som har utstedt visum, og det foreslås sanksjoner med betydning for den påfølgende saksbehandlingen dersom påbudet brytes. På tross av at Kommisjonen foreslår å pålegge medlemslandene å gi mer og bedre informasjon til den enkelte asylsøker, samt en etterlengtet utvidelse av familiebegrepet til også å gjelde søsken og familierelasjoner dannet etter flukt, vil forslaget om å innføre kortere frister, strengere krav til søkerens samarbeidsvilje og innføring av sanksjoner kunne være problematisk i rettssikkerhetsperspektiv. Slik det framkommer i Kommisjonens forslag kan det synes som om f.eks. familiebånd som ikke framkommer innen en gitt frist ikke bare ikke vil bli tatt hensyn til, men også kan medføre sanksjoner med betydning for behandlingen av en søknad om beskyttelse, eller bortfall av tilbud om mottaksplass. Vi forutsetter at de foreslåtte sanksjonene ikke tenkes å skulle få betydning for vurderingen av den enkeltes beskyttelsesbehov eller trumfer andre menneskerettighetsprinsipper, som f.eks. prinsippet om non-refoulement eller barnets beste, men finner det sterkt urovekkende at dette i liten grad vektlegges eller utredes i forslaget slik det foreligger. Det foreslås at medlemslandene dessuten pålegges å sjekke om en asylsøker ankommer fra et trygt tredjeland, et første asylland eller et trygt opprinnelsesland før noen saksbehandling starter og muligheten til å bruke skjønn for å vurdere realitetsbehandling skrumpes voldsomt inn. Med tanke på kritikken som allerede har kommet av EUs avtale med Tyrkia, samt sikkerhetssituasjonen i landet den siste tiden, virker dette uforståelig. Ved å fjerne denne muligheten mister Dublin-systemet en «sikkerhetsventil» i de sakene der et medlemsland ikke oppfyller forpliktelsene sine, noe som også nevnes som en av grunnene til at systemet kollapset i 2015. Antirasistisk Senter er sterkt kritisk til at muligheten til å benytte skjønn foreslås begrenset til å gjelde familiebånd, og ikke lenger humanitære grunner, som i dag. Sikre rettferdig byrdefordeling mellom medlemslandene ved hjelp av en «corrective allocation machanism» og en fordelingsnøkkel som bl.a. tar hensyn til landenes kapasitet. Iom at langt de fleste asylsøkere fortsatt ankommer Europa via de samme landene langs eller utenfor yttergrensen er det også vanskelig å se at situasjonen ikke vil fortsette å utgjøre en større belastning for disse landene i lang tid fremover. Situasjonen i 2015 dreide seg om politisk vilje mer enn kapasitet. En fordelingsnøkkel vil dermed i liten grad løse den politiske uenigheten i Europa. Uforholdsmessig belastning for enkelte medlemsland nevnes av Kommisjonen som en av de viktigste grunnene til at systemet trenger reform. Antirasistisk Senter er tvilende til hvorvidt dette utgjør den fulle sannheten om hvorfor medlemsland sluttet å følge forpliktelsene sine høsten 2015, men er positive til en slik fordelingsmekanisme. Vi anbefaler imidlertid at den foreslåtte muligheten til å betale seg bort fra ansvaret i perioder på 12 måneder av gangen kortes ned og begrenses, eller aller helst, fjernes helt. Dublin-samarbeidet må baseres på solidaritet mellom medlemslandene for å kunne fungere. Dersom det åpnes for at de rikeste medlemslandene kan betale seg bort fra forpliktelsen om å gi beskyttelse til mennesker på flukt, vil dette undergrave idéen om et asylinstitutt, Dublin-systemet som sådan og skape den samme frustrasjonen blant medlemsland som vi så høsten 2015, da flere land valgte å se bort fra forpliktelsene sine. Forslag til endringer i Eurodac II-forordningen Tilpasse reglene til de foreslåtte endringene i ny Dublinforordning. I tillegg utvide formålet ytterligere, ved at databasen også skal lagre flere opplysninger, også om utlendinger som ikke har søkt eller søker asyl, og som blir påtruffet uten lovlig opphold i en medlemsstat. Antirasistisk Senter er svært skeptisk til å utvide formålet for Eurodac II-forordningen, hvem den omfatter og hvilken informasjon som omfattes av den, både av personvernhensyn og av hensynet til at slik informasjon potensielt sett kan misbrukes eller komme på avveie. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
