Reseptformidleren - forskrift - høringssvar fra Helse Bergen Dato: 07.07.2016 Svartype: Med merknad Helse Bergen har følgende uttalelse til høringen: Departementet skriver i høringsnotatet: «Opplysninger om en pasients tilgjengelige resepter gir rekvirenten nødvendige opplysninger for å kunne foreta medisinskfaglige vurderinger, inkludert mulighet til å forhindre dobbeltforskrivninger av legemidler og hindre uheldige legemiddelkombinasjoner gjennom medisinsk interaksjonskontroll. Endringene vil fremme pasientsikkerheten og holde innholdet i reseptformidleren korrekt og oppdatert på en bedre måte. E-resept muliggjør også systemstøtte for slike kontrollfunksjoner. Dette vil kunne understøtte og effektivisere rekvirents resepthåndtering, og på den måten også ytterligere forbedre pasientsikkerheten. Behovet for kunnskap om hvilke medisiner pasienten benytter og hindre uheldige legemiddelkombinasjoner er like relevant for andre helsepersonellgrupper med rekvireringsrett, som for eksempel tannleger. Alle helsepersonellgrupper som yter helsehjelp gjennom forskrivning har behov for tilgang til en sanntids oversikt over hvilke legemidler pasienten bruker.» Det heter videre at: «Pasientens personvern og selvbestemmelsesrett over egne opplysninger sikres på samme måte som i dag ved at krav om samtykke for å utlevere opplysninger også vil gjelde for nye rekvirenter. I tillegg videreføres andre mekanismer i e-resept som styrker personvernet ytterligere, som låst resept og anmodning om å ikke videresende utleveringsmelding. På den måten ivaretas og videreføres pasientens personvern og selvbestemmelsesrett også dersom nye helsepersonellgrupper med rekvireringsrett gis adgang til å få utlevert opplysninger til seg fra reseptformidleren.» Kommentar: Beskrivelse av hvordan e-reseptsystemet kan fremme pasientsikkerhet, samhandling mellom rekvirenter og bidra til riktigere behandling er veldig bra. Disse hensynene står imidlertid i kontrast til kravet om samtykke fra pasient for oppslag i reseptformidleren for å nyttiggjøre seg av informasjonen og sikre riktig behandling. Dette er en stor utfordring i sykehus og har ført til manglende oppslag i reseptformidleren før ny forskrivning og stor grad av dobbeltforskrivninger i reseptformidleren. I dagens forskrift og i utkast til ny forskrift kan pasienten samtykke i et behandlingsforløp. Dette fungerer dårlig i sykehusets kliniske praksis. Et behandlingsforløp er heller ikke nærmere definert i forskriften. Det er behov for at departementet samtidig fremmer forslag til endring av dagens krav til samtykke ved bruk av reseptformidleren. En endring må gjøre tilgjengeligheten av pasientens resepter enklere i sykehusene, sikre god og ansvarlig pasientbehandling og bidra til å redusere graden av dobbeltforskrivninger i reseptformidleren. Regelverket rundt samtykke til oppslag i kjernejournal og reseptformidleren må harmoniseres for at det skal bli enklere å sikre riktig innhold i reseptformidleren, som igjen sikrer innholdet i kjernejournal. Det er ikke logisk å ha ulikt regelverk for oppslag i de samme opplysningene to ulike steder for samme helsepersonellgrupper, hvorav de strengeste reglene er der hvor kvaliteten på opplysningene skal sikres og hvor omfanget av opplysninger er minst. Det bør innføres som hovedregel at man SKAL slå opp i reseptformidleren før ny forskrivning - uten krav om samtykke. Man bør også vurdere oppslag på virksomhetssertifikat for å sikre at dette alltid blir gjort og at nødvendige opplysninger er tilgjengelig for foreskriver. Dette vil sikre best behandling for pasienten og god kvalitet på informasjonen i reseptformidleren. Som et alternativ til kravet om et positivt avgitt samtykke for oppslag i reseptformidleren, kan en vurdere alternativer, f. eks å innføre en reservasjonsrett ved bruk av reseptformidleren hos pasienten. Departementet ber videre om at lagringstiden i reseptformidleren skal kunne økes med inntil 60 dager etter at en resept er ferdig ekspedert, slik at utleveringsmeldinger kan komme frem til riktig sted. Fra høringsbrevet: «En slik endring vil understøtte det medisinske behovet knyttet til å se hva pasienten har av aktive resepter, og dermed faktisk bruk av legemidler for øyeblikket.» Kommentar: Hvis dette skal ha en reell effekt må en øke lagringstiden til 120 dager som standard, slik at legemiddelinfo alltid er tilgjengelig for referanseformål i 120 dager. Slik kan vi tette informasjonshullet ved pasienter som er litt sene med å fornye reseptene sine og hente ut hver 3 måned. Da blir reseptformidleren en ganske god kilde til legemiddelinformasjon etter hvert. Det er dessuten uklart hva som menes med at opplysningene kan utleveres til «aktuelt helsepersonell». Det bør klargjøres om dette gjelder bare fastlegen eller også annet helsepersonell. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
