Høringsnotatet pkt 2. Godtgjøring til sakkyndige.
Fylkesnemndene slutter seg til departementets forslag om å redusere godtgjøringen til sakkyndige som ikke har utgifter til kontorhold som nevnt. Full sats til sakkyndige som ikke har slike utgifter, innebærer en forfordeling av disse i forhold til sakkyndige som selv holder kontor og pensjonsordning.
Fylkesnemndene er enige og finner det rimelig at det er den reelle utgiftssituasjonen som skal være styrende for om salærsatsen reduseres.
Fylkesnemndene forstår ikke begrunnelsen for å knytte reduksjonen opp til ansettelse i det offentlige. Som nevnt foran er det den reelle utgiftssituasjonen som må være styrende for en eventuell reduksjon i salærsatsen. Ansatte i private foretak som ikke har slike utgifter til kontorhold eller pensjonsordning, bør behandles tilsvarende personer i offentlig ansettelsesforhold.
Fylkesnemndene vil samtidig påpeke behovet for en utjevning av salær til fagkyndige meddommere og fagkyndige medlemmer i fylkesnemndene i saker etter barnelov og barnevernlov. Fylkesnemndene er statlige, uavhengige, domstolslignende forvaltningsorgan, som behandler saker etter tilnærmet like prosessregler som domstolene. Fagkyndige medlemmer i fylkesnemndene godgjøres likevel etter lavere sats enn fagkyndige meddommere i domstolene. Godtgjøringen er i dag på kr 773 pr. time i fylkesnemndene og kr. 995,- pr. time i domstolene. Fagkyndige medlemmer i fylkesnemndene som er i et ansettelsesforhold, godtgjøres med lav sats, for tiden kr 412. Disse betydelige forskjellene i godtgjøring for samme type arbeid, medfører at fylkesnemndene mister fagkyndighet til domstolene. Det er ingen forhold knyttet til sakenes behandling eller kompleksitet som kan begrunne disse forskjellene. Tvert om er sakene ofte mer omfattende under behandlingen i fylkesnemnda, som er første avgjørelsesinstans.
Fylkesnemndene ber om at det blir tatt et initiativ til likestilling av godtgjørelser som nevnt.
Fylkesnemndene er enige og finner det rimelig at det er den reelle utgiftssituasjonen som skal være styrende for om salærsatsen reduseres.
Fylkesnemndene forstår ikke begrunnelsen for å knytte reduksjonen opp til ansettelse i det offentlige. Som nevnt foran er det den reelle utgiftssituasjonen som må være styrende for en eventuell reduksjon i salærsatsen. Ansatte i private foretak som ikke har slike utgifter til kontorhold eller pensjonsordning, bør behandles tilsvarende personer i offentlig ansettelsesforhold.
Fylkesnemndene vil samtidig påpeke behovet for en utjevning av salær til fagkyndige meddommere og fagkyndige medlemmer i fylkesnemndene i saker etter barnelov og barnevernlov. Fylkesnemndene er statlige, uavhengige, domstolslignende forvaltningsorgan, som behandler saker etter tilnærmet like prosessregler som domstolene. Fagkyndige medlemmer i fylkesnemndene godgjøres likevel etter lavere sats enn fagkyndige meddommere i domstolene. Godtgjøringen er i dag på kr 773 pr. time i fylkesnemndene og kr. 995,- pr. time i domstolene. Fagkyndige medlemmer i fylkesnemndene som er i et ansettelsesforhold, godtgjøres med lav sats, for tiden kr 412. Disse betydelige forskjellene i godtgjøring for samme type arbeid, medfører at fylkesnemndene mister fagkyndighet til domstolene. Det er ingen forhold knyttet til sakenes behandling eller kompleksitet som kan begrunne disse forskjellene. Tvert om er sakene ofte mer omfattende under behandlingen i fylkesnemnda, som er første avgjørelsesinstans.
Fylkesnemndene ber om at det blir tatt et initiativ til likestilling av godtgjørelser som nevnt.
Høringsnotatet pkt 3. Fraværsgodtgjørelse
Fylkesnemndene slutter seg også til departementets forslag om å halvere godtgjøring for faktisk reisetid og annet fravær. Etter vårt syn er departementets begrunnelse for reduksjonen rimelig, det er åpenbart at den teknologiske utviklingen muliggjør inntektsgivende arbeid under reise i en helt annen grad enn tidligere.
En del arbeidsoppgaver lar seg vanskelig gjennomføre på offentlige kommunikasjonsmidler, for eksempel arbeid med taushetsbelagte dokumenter eller vurderinger som krever stor konsentrasjon. De fleste vil imidlertid ha en lang rekke med anonyme eller mer rutinepregede oppgaver som lar seg utføre med litt planlegging.
Fylkesnemndene opplever stor pågang fra advokater som begjærer bostedsforbeholdet opphevet. Det er forutsatt i gjeldende praksis fra Sivilrettsforvaltningen at salærforskriftens regler på dette området skal tolkes strengt, men det argumenteres likevel svært ofte for opphevelse. Der søkeren gis medhold og bostedsforbeholdet oppheves, framstår dette i mange tilfelle som en noe uforholdsmessig stor økonomisk fordel sett i forhold til de som gis avslag. Ønsket om å påta seg saker utenfor eget kontorsted selv om bostedsforbeholdet ikke oppheves, framstår like fullt som stort på vårt saksfelt.
Begge forslagene til endringer i salærforskriften tiltres.
En del arbeidsoppgaver lar seg vanskelig gjennomføre på offentlige kommunikasjonsmidler, for eksempel arbeid med taushetsbelagte dokumenter eller vurderinger som krever stor konsentrasjon. De fleste vil imidlertid ha en lang rekke med anonyme eller mer rutinepregede oppgaver som lar seg utføre med litt planlegging.
Fylkesnemndene opplever stor pågang fra advokater som begjærer bostedsforbeholdet opphevet. Det er forutsatt i gjeldende praksis fra Sivilrettsforvaltningen at salærforskriftens regler på dette området skal tolkes strengt, men det argumenteres likevel svært ofte for opphevelse. Der søkeren gis medhold og bostedsforbeholdet oppheves, framstår dette i mange tilfelle som en noe uforholdsmessig stor økonomisk fordel sett i forhold til de som gis avslag. Ønsket om å påta seg saker utenfor eget kontorsted selv om bostedsforbeholdet ikke oppheves, framstår like fullt som stort på vårt saksfelt.
Begge forslagene til endringer i salærforskriften tiltres.