Både sakkyndige som arbeider deltid i det offentlige og de som arbeider full tid som sakkyndige og med andre enkeltoppdrag vil som regel ha et etablert enkeltpersonforetak, arbeide i eget AS, eventuelt DA. Innenfor denne rammen vil imidlertid kostnadene til faglig oppdatering, kontorhold, merkantil bistand, selvpensjonering og forsikringer kunne variere nokså mye, avhengig av hvor i landet en arbeider, hvor mye en bruker på faglig oppdatering og hvilke tjenester en velger å kjøpe i tillegg. Oss bekjent gjelder dette også advokatene.
Den foreslåtte endringen i regelverket vil medføre etablering av en stor gruppe «billige» og en mindre gruppe «dyre» sakkyndige, og vil dermed i praksis være konkurransevridende. Sakkyndige med høye driftsutgifter i sentrale strøk, og som arbeider heltid i egen virksomhet, men som ofte har mer erfaring og bedre kompetanse vil kunne velges bort av økonomiske årsaker.
En ordning slik som den foreslåtte vil i tillegg medføre betydelige merkostnader både for domstolene og de sakkyndige ved at dokumentasjon må innhentes og kontrolleres, nøyaktige prosentandeler for utgifter il drift fastslås etc.
Vi foreslår at det i stedet vurderes å trekke et skille mellom sakkyndige som får utbetalt honoraret som godtgjøring og sakkyndige som organiserer den delen av arbeidet som gjelder sakkyndige oppdrag og andre oppdrag (terapi, veiledning m.v.) innenfor rammen av EPF, AS el.l. slik at den sistnevnte gruppen uansett utgiftsnivå har krav på fullt honorar. Konkurransevridningen vil da reduseres ved at tilgangen på sakkyndige i denne gruppen vil være bedre enn i gruppen sakkyndige som tar et og annet oppdrag.
Den foreslåtte endringen i regelverket vil medføre etablering av en stor gruppe «billige» og en mindre gruppe «dyre» sakkyndige, og vil dermed i praksis være konkurransevridende. Sakkyndige med høye driftsutgifter i sentrale strøk, og som arbeider heltid i egen virksomhet, men som ofte har mer erfaring og bedre kompetanse vil kunne velges bort av økonomiske årsaker.
En ordning slik som den foreslåtte vil i tillegg medføre betydelige merkostnader både for domstolene og de sakkyndige ved at dokumentasjon må innhentes og kontrolleres, nøyaktige prosentandeler for utgifter il drift fastslås etc.
Vi foreslår at det i stedet vurderes å trekke et skille mellom sakkyndige som får utbetalt honoraret som godtgjøring og sakkyndige som organiserer den delen av arbeidet som gjelder sakkyndige oppdrag og andre oppdrag (terapi, veiledning m.v.) innenfor rammen av EPF, AS el.l. slik at den sistnevnte gruppen uansett utgiftsnivå har krav på fullt honorar. Konkurransevridningen vil da reduseres ved at tilgangen på sakkyndige i denne gruppen vil være bedre enn i gruppen sakkyndige som tar et og annet oppdrag.
For Psykologfellesskapet DA