Høringssvar fra Nord universitet
Vi viser til høringsbrev og notat av 9.10.2024, med høringsfrist 15.12.2024.
Nord universitet takker for muligheten til å gi innspill til endringer i universitets- og høyskoleloven og universitets- og høyskoleforskriften. Universitetets innspill til forslag til endringer i lovverket følger av strukturen og overskriftene i høringsnotatet.
2) Forslag om å gi den enkelte institusjon, og ikke bare styret selv, adgang til å ansette personer i ekstraerverv uten utlysing dersom særlige grunner tilsier det.
Nord universitet slutter seg til departementets vurdering om at det skal være mulig å ansette i ekstraverv uten utlysning, og at dette ivaretas gjennom uh-lovens nytt tredje ledd i § 7-7.
Dette vil være viktig for flere fagområder da mange som ønskes i slik stilling er personer som er spesialister på sitt felt, og som nødvendigvis ikke vil søke stillinger om utlyses.
3) Forslag om å oppheve kravet om at det skal være innstillingsutvalg ved ansettelser av prorektor, leder for avdeling og grunnenhet og administrerende direktør.
Nord universitet stiller seg bak at særordningene med innstillingsutvalg tas ut av uh-lovens § 7-4 og imøteser forenkling og harmonisering av regelverket. Vi påpeker likevel viktigheten av at institusjonen selv skal ha mulighet til å ha innstillingsutvalg i hht uhl. §4-1.
4) Forslag om å åpne for at statlige universiteter og høyskoler kan ta egenbetaling for gjentak av tidligere bestått eksamen og regulere dette nærmere i forskrift.
Nord universitetet ser at dette kan bidra til å redusere bruk av ressurser til gjentak av eksamen som mange studenter ikke møter opp til. Samtidig er det noen studenter som tar opp igjen tidligere bestått eksamen for å kvalifisere til videre utdanning, eksempelvis for å få adgang til masterstudier med opptakskrav om C eller bedre i gjennomsnittskarakter. Det er en risiko ved innføring av egenbetaling at studenter med lav økonomisk kapital kan oppleve dette som et hinder, og at dette kan forsterke sosial ulikhet i utdanning. Selv om denne risikoen ikke omfatter veldig mange, bør den påpekes.
Nord universitet vil presisere at det er viktig at ordlyden i § 4-7 i forskriften forblir en «kan» - regel, og ikke en «skal»- regel.
5) Forslag om å ikke innføre nasjonale regler om bruk av plagiatverktøy, men departementet vil oppfordre institusjonene til å regulere dette i sine eksamensreglement.
Nord universitet stiller seg positive til alt som kan bidra til at arbeidet rundt fusk og plagiat er tydelig, herunder en tydeliggjøring av at institusjonene har adgang til å avdekke fusk ved å bruke tidligere besvarelser i arbeidet. Nord universitet har allerede regulert dette egen forskrift om studier og eksamen i henhold til SIKTS vurdering.
Nord universitet støtter departementets vurdering i at det ikke vil bidra til noen vesentlig forbedring å etablere en egen hjemmel i universitets- og høyskoleloven som eksplisitt fastsetter at universiteter og høyskoler kan bruke studentarbeider til plagiatkontroll.
Nord universitet støtter forslaget om å videreføre gjeldende regelverk.
6) Forslag om å fastsette i forskrift at studenter har rett til å levere selvstendig arbeid (bachelor- og masteroppgaver) på norsk (nynorsk eller bokmål) eller samisk, men at institusjonene kan gjøre unntak dersom det er faglig begrunnet.
Nord universitet er i utgangspunktet positive til ny ordlyd i forskriftens § 5-4 «Skriftspråk i bachelor- og masteroppgaver» da det vil bidra til å styrke norsk og samisk fagspråk. Samtidig vil universitetet fremheve betydningen av unntaksbestemmelsen: « det kan gjøres unntak dersom det er faglig begrunnet ».
Det er viktig å påpeke at det kan være/er vanskelig å finne sensorer/klagesensorer som både behersker samisk og har kompetanse innenfor det aktuelle emnet/fagområdet. Dersom slik kompetanse ikke er tilgjengelig for å fylle rollene som sensor/klagesensor, må dette kunne falle inn under unntaksbestemmelsen.
7) Forslag om at hovedelementene ved institusjonskategoriene universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole fastsettes i lov istedenfor forskrift.
Nord universitet stiller seg bak departementets forslag.
Nord universitet takker for muligheten til å gi innspill til endringer i universitets- og høyskoleloven og universitets- og høyskoleforskriften. Universitetets innspill til forslag til endringer i lovverket følger av strukturen og overskriftene i høringsnotatet.
2) Forslag om å gi den enkelte institusjon, og ikke bare styret selv, adgang til å ansette personer i ekstraerverv uten utlysing dersom særlige grunner tilsier det.
Nord universitet slutter seg til departementets vurdering om at det skal være mulig å ansette i ekstraverv uten utlysning, og at dette ivaretas gjennom uh-lovens nytt tredje ledd i § 7-7.
Dette vil være viktig for flere fagområder da mange som ønskes i slik stilling er personer som er spesialister på sitt felt, og som nødvendigvis ikke vil søke stillinger om utlyses.
3) Forslag om å oppheve kravet om at det skal være innstillingsutvalg ved ansettelser av prorektor, leder for avdeling og grunnenhet og administrerende direktør.
Nord universitet stiller seg bak at særordningene med innstillingsutvalg tas ut av uh-lovens § 7-4 og imøteser forenkling og harmonisering av regelverket. Vi påpeker likevel viktigheten av at institusjonen selv skal ha mulighet til å ha innstillingsutvalg i hht uhl. §4-1.
4) Forslag om å åpne for at statlige universiteter og høyskoler kan ta egenbetaling for gjentak av tidligere bestått eksamen og regulere dette nærmere i forskrift.
Nord universitetet ser at dette kan bidra til å redusere bruk av ressurser til gjentak av eksamen som mange studenter ikke møter opp til. Samtidig er det noen studenter som tar opp igjen tidligere bestått eksamen for å kvalifisere til videre utdanning, eksempelvis for å få adgang til masterstudier med opptakskrav om C eller bedre i gjennomsnittskarakter. Det er en risiko ved innføring av egenbetaling at studenter med lav økonomisk kapital kan oppleve dette som et hinder, og at dette kan forsterke sosial ulikhet i utdanning. Selv om denne risikoen ikke omfatter veldig mange, bør den påpekes.
Nord universitet vil presisere at det er viktig at ordlyden i § 4-7 i forskriften forblir en «kan» - regel, og ikke en «skal»- regel.
5) Forslag om å ikke innføre nasjonale regler om bruk av plagiatverktøy, men departementet vil oppfordre institusjonene til å regulere dette i sine eksamensreglement.
Nord universitet stiller seg positive til alt som kan bidra til at arbeidet rundt fusk og plagiat er tydelig, herunder en tydeliggjøring av at institusjonene har adgang til å avdekke fusk ved å bruke tidligere besvarelser i arbeidet. Nord universitet har allerede regulert dette egen forskrift om studier og eksamen i henhold til SIKTS vurdering.
Nord universitet støtter departementets vurdering i at det ikke vil bidra til noen vesentlig forbedring å etablere en egen hjemmel i universitets- og høyskoleloven som eksplisitt fastsetter at universiteter og høyskoler kan bruke studentarbeider til plagiatkontroll.
Nord universitet støtter forslaget om å videreføre gjeldende regelverk.
6) Forslag om å fastsette i forskrift at studenter har rett til å levere selvstendig arbeid (bachelor- og masteroppgaver) på norsk (nynorsk eller bokmål) eller samisk, men at institusjonene kan gjøre unntak dersom det er faglig begrunnet.
Nord universitet er i utgangspunktet positive til ny ordlyd i forskriftens § 5-4 «Skriftspråk i bachelor- og masteroppgaver» da det vil bidra til å styrke norsk og samisk fagspråk. Samtidig vil universitetet fremheve betydningen av unntaksbestemmelsen: « det kan gjøres unntak dersom det er faglig begrunnet ».
Det er viktig å påpeke at det kan være/er vanskelig å finne sensorer/klagesensorer som både behersker samisk og har kompetanse innenfor det aktuelle emnet/fagområdet. Dersom slik kompetanse ikke er tilgjengelig for å fylle rollene som sensor/klagesensor, må dette kunne falle inn under unntaksbestemmelsen.
7) Forslag om at hovedelementene ved institusjonskategoriene universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole fastsettes i lov istedenfor forskrift.
Nord universitet stiller seg bak departementets forslag.
8) Forslag om endringer i reglene om oppnevning av statlige universiteters og høyskolers styrer.
Nord universitet stiller seg bak tydeliggjøring av dagens praksis gjennom en justering av §4-4.
9) Forslag om endringer i reglene om oppnevning av NOKUTs styre.
Nord universitet stiller seg bak forslaget, og mener det er riktig at studentorganisasjonene får gi inn sine forslag til representanter i NOKUTs styre.