🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring Endringer i universitets- og høyskoleloven og universitets- og høyskolefo...

Norges musikkhøyskole

Departement: Familiedepartementet
Dato: 13.12.2024 Svartype: Med merknad Norges musikkhøgskole takker for invitasjonen til å uttale seg om forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven og universitets- og høyskoleforskriften. Vi har følgende kommentarer 2 Utlysing av ekstraerverv NMH deler oppfatningen av at det er uforholdsmessig belastende at styret skal måtte behandle alle saker om ansettelse uten utlysning i ekstraerverv. Hovedregelen om utlysning av stilling gjelder også for disse stillingene, men vi støtter forslaget om at styret skal kunne delegere adgangen til slik ansettelse i ekstraerverv. 3 Fjerne krav om innstillingsutvalg Ved Norges musikkhøgskoles nåværende organisering, utan avdelinger og grunnenheter, vil dette bare gjelde ved ansettelse av administrerende direktør. Styret kan uansett velge å gjøre bruk av innstillingsutvalg dersom det finner det hensiktsmessig, og vi støtter forslaget om å fjerne lovkravet om at det skal være innstillingsutvalg. 4 Egenbetaling for gjentak av bestått eksamen Forslag om å åpne for at statlige universiteter og høyskoler kan ta egenbetaling for gjentak av tidligere bestått eksamen og regulere dette nærmere i forskrift. Norges musikkhøgskole ser departementets vurdering knyttet til gjennomstrømming og at studenter bør konsentrere seg om progresjon fremfor gjentak av eksamner som allerede er bestått. NMH mener likevel at å innføre muligheten for å innføre egenbetaling på gjentak av bestått eksamen er en uthuling av gratisprinsippet. Ved NMH er det svært få tilfeller av gjentak og vi vurderer det derfor som lite hensiktsmessig å innføre og administrere en betalingsordning for slike tilfeller. 5 Bruk av studentarbeider til plagiatkontroll Forslag om å ikke innføre nasjonale regler om bruk av plagiatverktøy, men departementet vil oppfordre institusjonene til å regulere dette i sine eksamensreglement. Norges musikkhøgskole støtter forslaget om at institusjonene regulerer bruk av plagiatverktøy i eget eksamensreglemet. 6 Bachelor- og masteroppgaver på norsk og samisk Forslag om å fastsette i forskrift at studenter har rett til å levere selvstendig arbeid (bachelor- og masteroppgaver) på norsk (nynorsk eller bokmål) eller samisk, men at institusjonene kan gjøre unntak dersom det er faglig begrunnet. Norges musikkhøgskole støtter forslaget, såfremt muligheten for å gjøre unntak beholdes. 7 Lovregulering av hovedelementene ved institusjonskategoriene Norges musikkhøgskole støtter forslaget om lovregulering av hovedelementene ved de ulike institusjonskategoriene. 8 Oppnevning av institusjonens styre Norges musikkhøgskole finner det hensiktsmessig at det presiseres i bestemmelsen at de samme begrensningene gjelder for oppnevnte som for valgte styremedlemmer. Vi tar ikke stilling til øvrige forslag om endringer i § 4-4. 9 Oppnevning av NOKUTs styre Norges musikkhøgskole tar ikke stilling til dette punktet. Om institusjonenes egennavn I tillegg til de punktene som er nevnt i høringsforslaget, vil vi gjerne knytte en kommentar til bestemmelsen i § 3-1 om institusjonenes egennavn. NMH vil foreslå at siste setning i § 3-1 sløyfes. Hele siste ledd lyder: «Departementet fastsetter egennavn på statlige universiteter og høyskoler. Private universiteter og høyskoler fastsetter egennavnet sitt selv. Universiteters og høyskolers egennavn skal beskrive hvilken institusjonskategori institusjonen tilhører» . Vi mener at den siste setningen med fordel kan utgå. Den er verken hensiktsmessig eller nødvendig. Beskyttelsen mot misbruk av institusjonskategoriene er allerede godt ivaretatt i § 3-11. Vi skal grunngi forslaget nærmere i det følgende. I uh-loven av 1995, som gjaldt bare statlige institusjoner, het tilsvarende bestemmelse i § 1.2: «Kongen fastsetter institusjonens navn.» I uh-loven av 2005 kom følgende formulering i § 7-2, begrunnet i hovedsak med at loven nå også skulle omfatte private institusjoner som fastsetter institusjonsnavnet selv, § 7-2. Beskyttelse av universiteters og høyskolers egennavn (1) Kongen fastsetter navn for statlige universiteter og høyskoler. Private universiteter og høyskoler fastsetter selv sitt navn. Universiteters og høyskolers egennavn skal beskrive hvilken institusjonskategori institusjonen tilhører. Institusjonens egennavn skal registreres i Enhetsregisteret. (2) Bare institusjon som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet kan benytte slik betegnelse. Betegnelsen høyskole kan bare benyttes av institusjoner som er akkreditert som høyskole eller som er akkreditert for å tilby enkeltstudier etter denne lov. Den som ikke har akkreditering etter denne lov, kan ikke benytte seg av markedsføring som gir uriktig inntrykk av å ha slik akkreditering. (3) Departementet kan, ved forskrift eller enkeltvedtak, forby bruk av institusjonsbetegnelse eller navn som uriktig gir inntrykk av å ha slik godkjenning, eller som er egnet til å forveksles med en betegnelse nevnt i annet ledd. I Ot.prp. nr. 79 (2003-2004) begrunnes dette slik: Bestemmelsen er i det vesentlige en videreføring av privathøyskoleloven § 10c og delvis universitets- og høgskoleloven § 1 nr. 2 siste punktum. Private institusjoner fastsetter selv sitt egennavn, mens Kongen, som i dag, fastsetter de statlige institusjonenes navn. Nytt i bestemmelsen er at institusjonen, ved registrering i enhetsregisteret, skal beskrive hvilken kategori institusjonen tilhører (universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole). I privathøyskoleloven § 10c første ledd er kategorien vernet. I loven vil både statlige og private institusjoner kunne få akkreditering i kategorien høyskole, og denne betegnelsen erstatter betegnelsen akkreditert høyskole, og vil være tilsvarende beskyttet. Det åpnes for at departementet kan gi dispensasjon for etablerte sammensatte betegnelser som ikke er egnet til å forveksles med betegnelser som er beskyttet. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby bruk av institusjonsbetegnelser eller navn som uriktig gir inntrykk av å ha godkjenning etter loven eller er egnet til å forveksles med beskyttet betegnelse. Hensynet synes altså først og fremst å være å hindre misbruk av betegnelsene universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole. I privatskoleloven § 10c, som det henvises til, het det: «Med unntak av institusjoner som omfattes av lov om universiteter og høgskoler § 1, kan bare institusjon som har fått godkjenning som vitenskapelig høyskole eller universitet etter § 10a benytte slik betegnelse. Betegnelsen akkreditert høyskole kan bare benyttes av institusjon som har fått godkjenning etter § 10a.» Men i tillegg til å hindre misbruk av betegnelsene, framheves det at det er nytt at «institusjonen, ved registrering i enhetsregisteret, skal beskrive hvilken kategori institusjonen tilhører» . Til tross for denne endringen, er det ikke gjennomført noen endring av egennavn for de etablerte vitenskapelige høyskolene. I Prop. 126 L (2022-2023) konstateres det at: Kravet om å bruke betegnelsen «vitenskapelig høyskole» gjelder likevel bare for nye institusjoner i kategorien. Noen av de tradisjonelle statlige vitenskapelige høyskolene har fortsatt «Norges» som del av navnet som markør for sin egenart og status (Norges idrettshøgskole, Norges musikkhøgskole og Norges handelshøyskole). Det har heller ikke vært vurdert som nødvendig å endre navnene på Kunsthøgskolen i Oslo og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. I uh-loven av 2024 er hensynet til beskyttelse av egennavn godt ivaretatt i § 3-11. Vi synes det er vanskelig å se gode begrunnelser for at institusjonskategori nødvendigvis skal framgå av egennavnet, og viser til begrunnelsen for at de fleste av de vitenskapelige høyskolene fortsatt ikke har institusjonskategori som del av egennavnet. Vi forutsetter at det er en ordning som vil kunne videreføres, men da er det samtidig vanskelig å se gode grunner til at institusjonskategorien må framgå dersom en av disse skulle skifte kategori fra vitenskapelig høyskole til universitet. Så langt vi kan se er det i land det er naturlig å sammenligne med, ikke noen praksis for at institusjonskategori må framgå av egennavnet. I Danmark er Copenhagen Business School (som også er navnet på dansk) et universitet, og i Sverige finner vi både Karolinska Institutet, Kungliga Tekniska Institutet, Chalmers tekniska högskola og Handelshögskolan i Stockholm, som alle er universiteter. Vi viser avslutningsvis også til følgende formulering i Prop. 126 L (2022-2023): Departementet foreslår å ikke videreføre regelen om at institusjonens egennavn skal registreres i Enhetsregisteret. Det følger av Enhetsregisterloven § 4, jf. bestemmelser om økonomistyring i staten, at universiteter og høyskoler skal registreres i Enhetsregisteret. Hensikten med kravet i uhl. § 7-2 første ledd tredje punktum er at registrering i Enhetsregisteret skal beskrive hvilken kategori institusjonen tilhører (universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole), jf. Ot.prp. nr. 79 (2003–2004) merknaden til § 7-2. Departementet mener denne hensikten er tilstrekkelig ivaretatt gjennom kravet i uhl. § 7-2 første ledd andre punktum om at universiteters og høyskolers egennavn skal beskrive hvilken institusjonskategori institusjonen tilhører, sammenholdt med kravet i Enhetsregisterloven. Her begrunnes – slik vi forstår det – å ikke videreføre (fra uh-loven av 2005) regelen om at institusjonens egennavn skal registreres i Enhetsregisteret, dels ved at egennavnet uansett må registreres, og dels ved at hensikten med å få registrert institusjonskategori implisitt blir ivaretatt ved at kategorien skal framgå av egennavnet. Dette er ikke helt korrekt, jf. den praksis som har vært ført for de vitenskapelige høyskolene. Men samtidig er det slik at institusjonskategori uansett registreres i Enhetsregisteret gjennom næringskoden. Samtlige vitenskapelige høyskoler er registrert på næringskode «85.422 Undervisning ved vitenskapelige høgskoler», mens samtlige universiteter er registrert på næringskode «85.421 Undervisning ved universiteter». Med vennlig hilsen Astrid Kvalbein rektor Kristel Jæger Skorge direktør Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
Med vennlig hilsen

Astrid Kvalbein
rektor