Universitetet i Sørøst-Norge

Vi takker for muligheten til å gi høringsinnspill til forslagene om endringer i uh-lov og uh-forskrift. Overskriftene i høringsuttalelsen viser til de respektive forslagene i høringsnotatet.

Det vises til forslaget om å gi den enkelte institusjon, og ikke bare styret selv, adgang til å ansette personer i ekstraerverv uten utlysing dersom særlige grunner tilsier det.

USN støtter Regjeringens forslag om å gjøre det enklere å ansette uten utlysning i ekstraerverv ved universiteter og høgskoler ved at styrene skal kunne delegere ansettelsesmyndigheten nedover i institusjonen.

Dette vil gjøre ansettelser i ekstraverv mindre byråkratisk og arbeidskrevende enn slik det er i dag.

På lik linje med øvrige institusjoner, bruker USN tilsetting i ekstraerverv for å kunne knytte til seg fremragende forskere og ansatte med spesiell kompetanse. Dette er fagpersoner med spesialisert kompetanse som det ofte bare er én eller svært få som innehar, og fagmiljøene vil ofte kjenne til de aktuelle og egnede kandidater.

Ansettelser i ekstraerverv bidrar videre til tettere kobling til næringslivet og er viktig for å sikre arbeidslivsrelevans og kvalitet i studiene; noe som er ønskelig for fagmiljøene, studentene og næringslivet. Dette skaper også et nødvendig samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser, også over landegrenser.

USN støtter forslaget om å oppheve lovkravet om at det skal være innstillingsutvalg ved ansettelser av prorektor, leder for avdeling og grunnenhet og administrerende direktør. Vårt prinsipielle utgangspunkt er at institusjonene selv bør kunne vurdere hvorvidt det er tjenlig med et innstillingsutvalg for særskilte lederstillinger innenfor de omtalte stillingskategorier. Vi vil understreke viktigheten av at ansatte og studenter får mulighet til involvering og medvirkning i prosessene knyttet til ansettelser særlig i de faglige lederstillingene.

Innledningsvis vil USN påpeke at forslaget om å åpne for å ta betalt for gjentak av tidligere beståtte eksamener er på høring samtidig som det foreslås å redusere bevilgningen på kap. 260 med 22,3 mill. kroner allerede fra 2025. USN opplever forslaget som overraskende, og stiller spørsmål ved at forslaget er planlagt med virkning allerede fra 2025 når dette nå utredes gjennom en høring.

USN mener at forslaget prinsipielt også innebærer en uthuling av gratisprinsippet og kan skape sosiale forskjeller mellom studenter som har økonomi til å betale for nye eksamensforsøk og studenter som ikke har det økonomiske handlingsrommet til å forsøke å forbedre et faglig resultat. USN støtter derfor ikke forslaget.

Forslaget fremstår som et dårlig virkemiddel dersom formålet er å øke gjennomstrømningen, og USN er skeptisk til om forslaget vil ha en slik effekt. Det kan være ulike og gode grunner til at studenter har behov for å ta opp igjen en eksamen med bestått resultat. USN har nylig vedtatt endringer i egen forskrift, hvor det nå er gitt adgang til konteeksamen for studenter som enten ikke møtte til ordinær eksamen eller har bestått og ønsker å forbedre resultatet.

Ett av argumentene for dette var nettopp å minske risikoen for studenter til å avlegge den ordinære eksamenen selv om de har vært syke, er i dårlig form eller er dårligere forberedt enn ønsket, uten risiko for å måtte vente et helt år til neste ordinære eksamen for å kunne forbedre karakterer. Forslaget om å ta eksamensavgift vil kunne bidra til å øke terskelen for å melde seg til ordinær eksamen i disse situasjonene, fordi et mindre godt resultat vil medføre ekstra utgifter for studenten ved behov for å forbedre resultatet. Forslaget vil også kunne medføre at studenter i slike situasjoner heller leverer til et ikke bestått resultat/ikke møter til eksamen for å unngå å måtte betale for gjentak av et bestått resultat. USN ønsker ikke å lage barrierer for studenter som ønsker å forbedre sine resultater, og er av den oppfatning at studentene våre er opptatt av å prioritere eget studieløp på en hensiktsmessig måte for å oppnå målet om å lykkes med å fullføre utdanningen.

Avslutningsvis vil USN også bemerke at å innføre eksamensavgift vil medføre administrative merkostnader samtidig som studentene blir belastet økonomisk.

USN anerkjenner imidlertid at det kan være utfordringer knyttet til at studenter ønsker å gjenta en allerede bestått eksamen, og vi vil foreslå at det vurderes andre virkemidler enn økonomiske, som f.eks. at det framgår av vitnemålet om en eksamen er gjentatt, eller at siste forsøk blir gjeldende karakter.

USN støtter departementets vurdering av at bruk av studentarbeider til plagiatkontroll må anses som del av universiteter og høyskolers ansvar etter uhl. § 11-6 første ledd for å vurdere studentenes kunnskaper på en faglig betryggende måte. USN har allerede fulgt opp Sikts anbefaling om å regulere hjemmelsgrunnlaget i egen forskrift, og har fra 1. august 2024 fastsatt følgende i forskrift om studier og eksamen ved USN § 8-4 første ledd:

Universitetet i Sørøst-Norge kan gjennomføre plagiatkontroll av innleverte eksamensbesvarelser og annet studentarbeid. Universitetet kan også lagre og bruke disse i forbindelse med fremtidig plagiatkontroll.

USN har tidligere uttalt seg om lovendringen i uhl. § 2-3, som gjelder norsk som fagspråk, jf. høring om grunnlag for ny universitets- og høyskolelov i 2022. Det er USNs oppfatning at en ytterligere regulering av dette ikke er et hensiktsmessig virkemiddel for å styrke arbeidet for norsk fagspråk innenfor høyere utdanning.

USN viser til sin høringsuttalelse vedr studiekvalitets- og studietilsynsforskriften datert 30.09.24. Vi deler oppfatningen av at de vesentligste og definerende kravene til institusjonsakkreditering bør forankres i lov slik at eventuelle endringer må vedtas av Stortinget. Samtidig vil vi understreke betydningen av at de samlede kravene i lov og forskrift må sees samlet ved akkreditering.

USN støtter departementets forslag til hvilke krav til institusjonell akkreditering som skal tas inn i loven.

USN støtter foreslåtte presiseringer i lovteksten. Det kan i særskilte tilfeller være nødvendig å gjøre oppnevninger eller valg for en kortere periode enn 4 år, f.eks. når noen av ulike grunner må tre ut av styret underveis i en styreperiode.

USN støtter presiseringen om at begrensningen i oppnevningstid også gjelder eksterne medlemmer. Når det gjelder presiseringen av at dette gjelder per rolle innenfor samme valgkrets, antar vi, i likhet med KD, at det sjelden vil være aktuelt at en styrerepresentant etter en periode på 8 år vil være aktuell for oppnevning eller valg i en annen valgkrets. Imidlertid kan det være aktuelt at et styremedlem som har tjenestegjort i to perioder, kan være aktuell som styreleder, altså i en ny rolle. USN støtter at loven åpner for en slik mulighet.

USN støtter KDs forslag og presiseringer. Ansatte i NOKUT bør selv velge sin representant til NOKUTs styre. Det er et viktig og riktig signal å lovfeste at de nasjonale studentorganisasjonene skal høres når det det gjelder utnevning av studentrepresentanter.