🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - ny forskrift om tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle ...

Stiftelsen Cinemateket i Bergen

Departement: Familiedepartementet
Høringsuttalelse til ny forskrift om tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk Dato: 31.05.2016 Svartype: Med merknad Viser til Kulturdepartementes høringsbrev datert 01.03.2016 om ny forskrift om tilskudd til produksjon og formidling av audiovisuelle verk, og oversender med dette svar fra Stiftelsen Cinemateket i Bergen innen fristen 1. juni 2016. I tråd med instruksen i høringsnotatet vil dette svaret rette seg mot hovedforskriften utarbeidet av Kulturdepartementet. Vi vil også sende over et høringssvar til NFI vedrørende underforskriftene utarbeidet av dem, og ber om at disse sees i sammenheng. Cinemateket i Bergen har ikke mange kommentarer til hovedforskriften, men ønsker å gi et innspill til §6 - Formål med tilskudd til filmformidling. Ordlyden er: Tilskudd til filmformidling skal bidra til at publikum i Norge får tilgang til et bredt og variert tilbud av norske og utenlandske filmer av god kvalitet. Tilskudd skal også bidra til formidling av filmhistorie og kunnskap om norsk og utenlandsk film, gi økt film- og mediekompetanse og bidra til et profesjonelt miljø for filmformidling i Norge. Cinematekene ivaretar kinokulturen. Den er like viktig som teaterkultur, konsertkultur og museumskultur. Staten må ta et hovedansvar i forhold til dette. Vi savner en føring i dette punktet som gir NFI mulighet til gi tilskudd til cinematekene for å sikre at filmformidlingen skjer slik som det fra filmskapernes side var ment - i en kinosal. Dette gjelder både kinovisninger av analoge formater som 35mm-samlingen som er deponert hos Nasjonalbiblioteket (NB) i Mo i Rana og dagens - og fremtidens - digitale formater.   Et cinematek i ordets egentlige forstand betyr "et filmarkivs egen kino". Cinemateket i Bergen har en egen avtale som gir stiftelsen en unik tilgang på arkivkopiene i det norske filmarkivet hos NB. Sammen med de andre norske cinematekene med tilsvarende avtaler ivaretar vi kino- og filmkulturen gjennom formidling av norsk og internasjonal filmhistorie og filmkultur. Publikum over hele landet kan gjennom sitt regionale cinematek oppleve filmkunst formidlet og presentert med høy kvalitet, profesjonalitet og fagkompetanse. Cinematekene er museum, galleri og bibliotek for filmen, en kunstart som må anerkjennes på linje med alle andre kunstuttrykk i Norge. Nettopp tilgangen til verdens filmarv, som er deponert i de ulike nasjonale filmarkivene verden over på 35mm analoge filmkopier, er det som skiller et cinematek fra filmklubbene, filmfestivalene og de kommersielle kinoene. Et av de viktigste kravene for å få denne tilgangen er en profesjonell behandling av filmkopiene. Denne behandlingen er todelt; først og fremst er det kunnskap om, erfaring med og kompetanse hos de kinotekniske ansatte til å behandle filmkopiene korrekt. Men det handler også om at det visningstekniske utstyret ved det enkelte cinematek er i optimal stand. I andre kunstarter er det udiskutabelt at et hvert kunstverk skal presenteres i en ramme og omgivelser som er verket verdig. For at kinokulturen skal bli tatt vare på er det derfor essensielt at et cinemateks tekniske utstyr og dets kinosal holder god stand og er oppdatert. Utslitte kinosaler og manglende eller mangelfullt teknisk utstyr yter ikke filmen rettferdighet, enten den er 100 eller ett år gammel. For cinemateker verden over er det et et uttalt mål å presentere enhver film nærmest mulig slik publikum opplevde den ved premieren. Dette handler om å ta vare på vår historie og være historisk tro mot kunstverket, og det å endre minst mulig på et verks opprinnelige form er noe kinokulturen deler med andre kunstarter. For å oppnå dette må såvel gammelt som nytt visningsteknisk utstyr holde et høyt nivå. Cinematekene har ikke mulighet til å finansiere et påkrevd, nødvendig vedlikehold og oppgradering av - og investering i - det kinotekniske utstyret gjennom ordinær drift. For å kunne sikre optimal håndtering av de verdifulle 35mm-kopiene, må det derfor sikres muligheter til å søke om slik finansiering. Per i dag har verken hovedforskriften eller underforskriften åpnet for dette, og vi erfarte tidligere i år at vår søknad om en relativt beskjeden investering i digitale lydhoder slik at også Bergen kunne vise Quentin Tarantinos "The Hateful Eight" på 70mm - og mulighet til å vise alle fremtidige relanseringer og ny-restaureringer av andre 70mm filmer - ble avslått av NFI, da man ikke fant hjemmel i eksisterende forskrifter. Posten for "Filmkulturelle tiltak" gjelder ikke for investeringer, og "Lokale film- og kinotiltak" gjelder ikke for cinematekene da man ikke anser oss som en kino. Å vedlikeholde, oppgradere og fornye kinoteknisk utstyr er kostbart. NFI opplyste i høst at de siden åpningen av Filmens Hus i 1996 har investert 70 millioner kroner i de to kinosalene der. Det er åpenbart at ikke disse midlene er generert gjennom cinematekdriften alene, men gjort mulig gjennom andre disponeringer i NFIs budsjetter opp gjennom disse årene. Cinematekene utenfor Oslo trenger et sted å søke om støtte til investeringer i kinosalene som filmarven skal presenteres i. Vi ber derfor om at det i hovedforskriften legges inn formuleringer som åpner for dette. Vi foreslår derfor følgende konkrete endring i §6 (endring i uthevet skrift): Tilskudd til filmformidling skal bidra til at publikum i Norge får tilgang til et bredt og variert tilbud av norske og utenlandske filmer av god kvalitet. Tilskudd skal også bidra til å sikre optimal formidling av filmhistorie n på kino, større kunnskap om norsk og utenlandsk film, gi økt film- og mediekompetanse og bidra til et profesjonelt miljø for filmformidling i Norge. En kunstart som ikke er bevisst på sin historie og klarer å formidle den til nye generasjoner, vil gå i frø. Cinematekene bidrar sterkt til å ivareta bevisstheten om film som kunstart og kulturformidler og kinosalen som institusjon og sosial møteplass. I likhet med alle andre kunstarter trenger filmen en profesjonell institusjon for å sikre bevaring og formidling av sin historie. Om cinematekene ikke lenger har monopol på å tilby filmopplevelser, har vi - slik kunstgalleriene har monopol på å fremvise kjente malerier i sin originale form i forhold til kunstbøker og internett - fortsatt monopol på å tilby publikum å se klassikerne i en kinosal. Både tekniske og estetiske valg fra filmskaperens side er gjort med tanke på at verket skal vises i en kinosal, på stort lerret og en setting der publikum er fullt og helt konsentrert om at de skal ha en filmopplevelse. Det er en helt annen dramaturgisk oppbygging og spenningskurve i kinofilm enn en fjernsynsfilm; størrelsen på lerretet påvirker i stor grad klipperytme og bildekomposisjon/utsnitt; en god kinosal er spesialbygget for filmens lyd. Kort sagt; en film laget for "the big screen" er helt forskjellig fra en film laget for "the small screen". Få bestrider at det er stor forskjell på å oppleve f.eks. Munchs originale malerier i et galleri fremfor å studere dem på en nettside. I dag er det fortsatt slik at man svarer nei på spørsmålet om man har sett Da Vincis "Mona Lisa" om man ikke har vært i Louvre å sett det fysiske bildet - selv om vedkommende har sett en gjengivelse av bildet i en bok eller på nett og derfor vet hvordan motivet ser ut. Om man spør noen om de har sett en film, svarer man ja uansett hvilket format og utgave man har sett. Og det til tross for at de aller fleste forstår at det er stor forskjell i å opplevelsen av verket å se Stanley Kubricks 2001 - en romodyssé (1968) på 70mm i en kinosal fremfor å se den på mobiltelefonen på bussen. Filmen som kunstart fortjener en status som billedkunsten har i dag - og det er cinematekenes oppgave å få det til. Cinematekene ivaretar kinokulturen; det skal være mulig å ha en kinoopplevelse også når man ser eldre, smalere og alternativ film. Vi presenterer hele filmhistorien, både den kjente og den mer ukjente. Det offentlige har et ansvar for at også nisjekultur formidles. Cinemateket i Bergen har ingen kommentarer til de øvrige paragrafene. Kultur- og likestillingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"