Servex BPM AS

Dato: 13.12.2024 Svartype: Med merknad Justisdepartmentet Opplastet via departmentets portal 13.12.2024 Re: høringssvar Forslag til endringer i vergemålsloven og vergemålsforskriften – ny modell for godtgjøring til verger mv. Bakgrunn for innsender og statistisk underlag for vurderinger Undertegnede er fast verge for Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus og har fungert som verge siden 2009. Jeg har hatt totalt 398 vergemål i perioden og har til enhver tid ca 120 aktive vergemål, primært voksne innenfor alle grupperingene etter vgml § 20. Honorarstrukturen i porteføljen pt. er angitt under og har vært stabil de siste år. Denne statistikk danner grunnlaget for vurderingene i dette notatet. Kommentarer til lovforslaget Forslag til endringer i vergemålsloven §30 – Godtgjøring til vergenDet er ingen kommentarer til departementets vurderinger. Derimot er det en tilleggsvurdering. Vergemålsordningen er etter mitt syn et svært godt gode i velferdsstaten og de tjenester som ytes bør dekkes av den enkelte mottager så langt mulig. I mange tilfeller bidrar det aktive vergearbeidet til vesentlig bedring av vergehavers økonomi, enten ved generell opprydding og/eller realisering av aktiva som ikke er i bruk. I mange vergemål vil klienten ved oppstart selv ikke kunne dekke vergehonoraret, men ofte vil dette endre seg etter en kortere eller lenger oppstartsperiode. Vergemålsloven bør etter mitt syn åpne for regressmulighet hva gjelder honorar som i oppstarten må dekkes av Statsforvalteren. Det bør tas inn som standardtekst i alle vedtak hvor staten dekker honorar at dette må tilbakebetales om/når vergehaver kommer over de angitte inntektsgrensene og at det er vergens ansvar å følge opp dette uten nye administrative vedtak fra Statsforvalteren. Forslag til endringer i vergemålsforskriften Ny modell for godtgjøring til verger Vergemålet skal være individtilpasset mens honorar skal være standardisert – et paradoks? Et grunnleggende punkt ved ny vgml. i 2013 var at vergemålene skulle være individtilpasset. Det er forståelig at man fra et administrativt ståsted vil ha en så enkel honorar modell som mulig. Derimot når grunnlaget er de svært ulike utfordringene i det enkelte vergemål må departementet sikre fleksibilitet slik at de faste satsene kan benyttes når passende, men at timesats alternativet nyttes når vergemålet ikke passer inn i en fast sats. Det beste eksempelet her er fra dagens praksis hvor en verge ikke vil få innvilget timesats så lenge snitt forbruk pr. mnd. ligger opp mot 4 timer. Det innebærer at en verge med et vergemål med reell tidsbruk mellom 2,1 t / mnd (fast årlig sats) og 4 t/mnd i realiteten må jobbe gratis. For egen del er dette vergemål som uten unntak overlates til andre. Det er dessverre ikke aktuelt å jobbe gratis. Et unødvendig vergebytte som koster både tid og penger. En svært uheldig og lite gjennomtenkt praksis. Ulike vurderinger mellom embetene Det beskrives store ulikheter mellom embetene og hvordan disse praktiserer fast sats vs timer. Det er selvsagt uheldig. Dersom målet er å gi større forutsigbarhet for den som betaler er det nok et annet element som vil telle mer inn. Ser man på porteføljesammensetningen over hvor hele 89% er på fast årlig sats, stiller jeg meg undrende til at timesats skal utgjøre en så stor andel av samlede honorarkrav. Min opplevelse er at dette i stor grad skyldes mangfoldet i vergekorpset og svært stor variasjon i rutiner, automatisering og systemstøtte og hvor effektivt vergen klarer å utføre sitt oppdrag. Se for øvrig pt 3.4 Forslag om å heve de faste årlige satsene Det er mulig teksten leses feil, men i pt 3.1.3 bekrefter departementet at prisveksten fra 2013 til 2023 har vært på 37%. Likevel ønsker departementet å holde satsen for vanlige vergemål for faste verger på 10.000 som i dag? Departementet må først se på hva ny fast sats vil være for vanlige vergeoppdrag. Tar man hensyn til faktisk prisvekst på 37% vil jo 13.700,- være et tall. Så må man sette en rate for særlig krevende oppdrag. Man kan vanskelig forstå at en sats på 15.000 vil kunne redusere antallet vergeoppdrag som løses på timer. Dette kan belyses med følgende eksempel: Dagens faste årlige sats på 10.000,- med en timepris på 400,- gir vergen 25 timer / år på å løse vergeoppdraget. Skulle man introdusert en sats for særlig krevende vergeoppdrag på 15.000 gitt samme timepris har man da 37,5 timer til rådighet på et år. Det er etter mitt syn ikke å definere som et «særlig krevende» oppdrag. Det blir ren spekulasjon på hvor mange vergemål som vil kunne favne en ny forhøyet sats. Mye vil nok avhenge av hva økningen blir for vanlige vergemål. Skulle departementet virkelig mene at man ikke hever satsen for vanlige vergemål etter snart 11 års mangel på prisjustering vil man nok se to konsekvenser 1) En meget kreativ prosess fra vergenes side for å få klassifisert så mange vergemål som mulig som svært krevende – med tilhørende press på embetene for nye vedtak 2) at mange verger faktisk gir opp. Nok er nok. Departementet legger opp til at vergen kan ta initiativ til å endre fra «vanlig» til «krevende» og tilbake til «vanlig». Uten definerte retningslinjer er nok det i beste fall ønsketenkning. Med fare for å generalisere, men med utgangspunkt i egen portefølje vil en fremtidig honorar struktur og med det administrativ belastning for embetene kunne være som følger: Tabellen over er selvsagt en forenkling. Igjen tilbake til at vergemålet skal være individtilpasset så vil det være avvik mellom de oppsatte grupper og anbefalt fast honorar. Derimot er den administrative prosessen for egen portefølje gjennomført slik uten unntak med dagens honorarstruktur. Ved mottak av et nytt oppdrag vet man ikke faktisk omfang og om mandatet er riktig definert. Noen få oppdrag kan etter en mnd søkes til fast årlig sats , andre trenger en lenger periode før man ser konturene av løpende omfang. Et lite mindretall oppdrag forblir timebaserte med dagens honorarstruktur. Det som er verdt å merke seg er at brorparten av oppdragene kun medfører ett samlet administrativt vedtak for embetet: Timer ifm oppstart og fast årlig honorar for hele vergemålets lengde i samme vedtak. Det er reell effektivitet og burde kunne innføres som en praksis for en stor andel vergemål på tvers av embetene. Belastning for betaler Departementet trekker frem at økningen i honorarene ikke må bli for belastende for den som betaler. Det er her snakk om en persontilpasset ordning som etter intensjonen leverer en meget omfattende og god tjeneste, ofte på tidspunkter hvor kommunale og statlige tjenester ikke er tilgjengelig. Dagens tjeneste er uansett vinkling svært billig. NAV kan i de fleste tilfeller levere en tjeneste på et lavere nivå for de som finner ordningen for kostbar. Ordningen er frivillig og kan velges bort. Det viktigste må være å sikre en god kvalifisert tjeneste til en pris som nettopp sikrer kvaliteten gjennom flinke verger. Dagens prisnivå gjør ikke dette. Departementet fremhever at NFU oppgir at deres medlemmer ofte har dårlig økonomi og dermed ikke må belastes ytterligere. Min opplevelse er nettopp det motsatte. Denne gruppen har etter min erfaring de beste økonomiske rammebetingelser av alle vergehaver grupperingene etter §20, med unntak av eldre som har solgt fast eiendom. Timesats Departementet har ikke kommentert en justering av timesatsen på 400,- sett i lys av prisveksten fra 2013 til 2024. Det er naturligvis en forventing, faktisk en forutsetning. Kostnadsdekning Departementet har heller ikke kommentert justering av årlig kostnadsdekning pt på kr 1.000,- Det er naturligvis også en forventning. Her bør departementet også reflektere over ett forhold. Det er min klare opplevelse at lav kostnadsdekning fører til at mange verger, særlig de med få oppdrag kvier seg for å anskaffe systemer og utstyr som fører til bedre og mer effektive og sikre arbeidsprosesser. Som nevnt under pt 3.1.2 er min opplevelse at det er noe av grunnen til at verger gjennomfører sitt arbeid med svært ulik effektivitet og tidsbruk. Ved en høyere kostnadsdekning vil det være lettere for embetene å sette krav til utstyr og prosesser som gir vergearbeidet høyere kvalitet og likere utførelse - til gavn for vergehaverne. Med vennlig hilsen, Carl Christian Ribe Verge Vedlegg Høringssvar vergemålsloven godtgjøring - Servex BPM AS.pdf Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen