Høringssvar Tater romaniutvalgets rapport NOU 2015 7 Assimilering og motstand Dato: 30.05.2016 Svartype: Med merknad Antirasistisk Senter viser til høringsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/Same- og minoritetspolitisk avdeling 26. november 2015 med invitasjon til å gi innspill til rapporten «NOU 2015:7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag». Antirasistisk Senter takker for det solide arbeidet som er nedlagt i rapporten og vedlegget, og mener den utgjør et godt utgangspunkt for en etterlengtet forsoningsprosess og et endelig oppgjør med fortiden. Vi vil her komme med noen merknader til enkelte av tiltakene som er foreslått, samt en bemerkning knyttet til rapportens hovedfunn og prosessen etter at utredningen ble lagt fram. En feilslått og nedbrytende politikk innen en større politisk kontekst Rapportens hovedfunn er at norsk politikk overfor romanifolket/taterne har vært feilslått og nedbrytende. Det framstår imidlertid som uheldig at rapporten i overveiende fokuserer på den praktiske politikken, slik den ble gjennomført av Kirken og Norsk misjon blant hjemløse (Misjonen), og mindre på de norske myndighetenes ansvar for at Misjonen fikk det handlingsrommet den gjorde, og å sette denne politikken i en større kontekst av datidens politikk og troen på raseideologi og -hygiene. I rapportens innledning står det: “ Det må likevel understrekes at det er visse grenser for hva staten kan bli holdt ansvarlig for på menneskerettslig grunnlag når det gjelder handlinger eller unnlatelser begått av privatpersoner og andre private aktører.” Overgrepene som ble begått mot Romanifolket/Taterne kan ikke betegnes som enkelthandlinger, men systematisk politikk utført over lang tid. I en forsoningsprosess som denne, er myndighetenes erkjennelse av ansvar sentralt. Det er avgjørende at en ikke unnlater kritikk mot rådende ideologier og politisk praksis fordi det ikke fantes konvensjoner eller lover som ga en annen standard i den perioden det ble utført. Prosessen En viktig del av mandatet for utvalget var å bidra til å bygge opp tilliten til mellom romanifolket/taterne og myndighetene, og sikre romanifolket/taterne reell representasjon og deltakelse i saker som angår dem. Vi vil i den forbindelse berømme departementet for å legge til rette for bred deltakelse i høringsrundene, ved blant annet å gjennomføre åpne høringsmøter flere steder i landet i etterkant av offentliggjøringen av NOU 2015:7. Med henblikk til historien burde departementet og utvalget imidlertid vært bedre forberedt på å takle den eksisterende mistilliten til myndighetene blant mange fra gruppen. Antirasistisk Senter var tilstede på to av disse møtene, i Drammen 13. januar og i Sarpsborg 6. april, to møter som artet seg svært forskjellig. Vi ble overrasket over departmentets manglende kontroll og møteledelse på høringsmøtet i Sarpsborg. Det er uholdbart at styrende myndighet lar enkeltpersoner som tydelig ønsker konflikt definere prosessen, og ta over møteledelsen og hindre at andre synspunkter fikk komme fram. Denne abdikasjonen fra departementets side bidro etter vårt syn til å undergrave legitimiteten, både myndighetenes, og til dem som opptrådte på en ryddig måte. Det forundret oss også sterkt at anklager mot navngitte enkeltpersoner fikk framsettes fritt i stort omfang, uten at departementet og utvalgssekretær satte en stopper for utskjellingen. Slikt gir ingen fruktbar debatt og medvirker dessuten til fornyede fordommer, i tillegg til at ubalansen mellom folket og myndighetene i prosessen som helhet opprettholdes. Det er vårt inntrykk at informasjon til og involvering av Romanifolket/taterne selv underveis i prosessen på generelt grunnlag kunne vært bedre. Det burde for eksempel vært avholdt høringsmøter også i forkant av endelig levering av rapporten. Oppreisning og kompensasjon I likhet med utvalget mener Antirasistisk Senter at det er viktig å sikre samordning og likebehandling ved erstatnings- og oppreisningsordningene som finnes i dag. Disse oppleves i dag, med rette, som urettferdige og uvilkårlige, og bidrar til å skape og opprettholde unødvendig konflikt og motsetninger mellom de berørte. Antirasistisk Senter mener en bedre samordning av kommunale og statlige satser for erstatning og oppreisning, samt behandling av disse sakene, er nødvendig for det videre arbeidet for forsoning. Eksisterende tiltak må styrkes I tilegg til forslagene til nye tiltak, savner Antirasistisk Senter en aktiv holdning til hvordan allerede eksisterende tiltak kan evalueres og styrkes. Dette gjelder for eksempel Glomdalsmuseets rolle som nasjonalt kompetansesenter, samt Stiftelsen Romanifolktes/Taternes kulturfond. I rapporten heter det at: “ Hverken utstillingen Latjo Drom eller Romanifolkets/taternes kulturfond er blitt ansett av taterne/romanifolket selv som egnet eller tilstrekkelig kollektiv oppreisning for den urett de er blitt utsatt for. Utvalgets intervjuer viser også at det er svært delte meninger om hvordan Romanifolkets/taternes kulturfond fungerer.” Antirasistisk Senter er også kjent med at det er uenighet om de tiltakene som eksisterer i dag og hvordan de fungerer, men mener det bør gjennomføres grundigere evalueringer av dem, og at kritikk må begrunnes på en etterrettlig måte. Vi anbefaler at en vurderer å bygge videre på det eksisterende, før en innfører nye tiltak. Vi har lest Annos høringsuttalelse og utvalgets beskrivelse av Glomdalsmuseets historikk og aktiviteter synes dessuten å være mangelfull. Skole og undervisning Å sikre at barn og unge med romani-/taterbakgrunn har likeverdig og reell tilgang til skole og utdanning er en av anbefalingene fra utvalget. Antirasistisk Senter stiller seg bak dette. Ved siden av kompensasjon og oppreisning, er det å sikre tilgang på skole og utdanning blant de viktigste tiltakene som kan gjennomføres. Det finnes i dag mange muligheter for fjernundervisning og digitale læremidler som er prøvd ut i Norge og i andre land. Det bør snarest settes ned et hurtigarbeidende utvalg for å komme fram til en modell for fjernundervisning og leksehjelp på nett. Dette kan baseres på modeller for fjernundervisning og metoder som alt er i bruk, samt bygge videre på pilotprosjektet Utviklingsprosjektet om IKT under reiseperioden/Tater fra barn til voksen i Trøndelag som allerede er gjennomført. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (Nafo) bør styrkes og gi en rolle i et slikt arbeid. Vi finner det påfallende at man med de teknologiske muligheter vi har i dag fortsatt ikke har et tilbud til elever i reisende-familier. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
