Dato: 05.04.2016 Svartype: Med merknad Jeg er en eldre reisnes kvinne på 85 år. Jeg har fått hjelp til å skrive av mitt barnebarn, men dette her er mine egne ord. Når det gjelder ordet tater, så har jeg levd lenge nok til å vite hva det ordet betyr. Det går ikke en dag uten at jeg husker min skolegang. Jeg gikk på minst seks skoler, og tilsammen har jeg cirka 3 års skolegang. Jeg har mange barnebarn og oldebarn, og jeg unner ikke de hva jeg har gått igjennom selv når det gjelder mobbing. Jeg hater ordet tater! Dette ordet har ført til at mange barn har fått juling. Vi er norske reisnes. Vi har snakket i familien, og jeg har snakket med andre reisnes, om at det drives utkledning og skuespill om tater i barnehage og skole. Jeg har ikke sterke nok ord til å uttrykke min forakt for disse aktivitetene. Dette kommer helt sikkert til å føre til mobbing igjen, og i tillegg vil folk tro at det er greit å kalle oss for tater. Det er ikke greit. Jeg synes IKKE det er greit at hvem som helst får rote i gamle arkiver. Hvis noen vil lete etter slekten sin blir det en annen sak. Jeg synes heller ikke det er greit at vi skal registreres på noen som helst måte. Vi frykter nye overgrep fra myndighetene. Nå vil vi være i fred. Jeg tar sterk avstand fra Taternes Landsforenings fremgangsmåte. De har ikke informert reisnes om hva de driver med, og de har ikke svart ærlig når vi spør dem. Jeg får det ene sjokket etter det andre, jeg forstår at TL har gått alt for langt. I Norge i dag har jeg det bra. Jeg er ikke ute etter penger. Jeg klarer meg bra på det jeg får. Dette er tanker jeg har hatt i lengre tid, og jeg vil takke for at dere hører på hva jeg har si. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen
