Skattedirektoratets kommentarer
Skattedirektoratet går imot å oppheve serveringsloven.
Grunnlaget for konklusjonen
I arbeidet mot arbeidslivskriminalitet er loven et viktig verktøy for Skatteetaten. Serveringslovens regelverk om bevillingssystem er et godt virkemiddel for å bidra til å bekjempe kriminalitet og useriøsitet i bransjen, og ordningen med bevilling bør opprettholdes.
Ved kontroller på serveringssteder blir blant annet kravet til føring av personallister kontrollert. Gjennom dette kontrollarbeidet blir det oppdaget at slike personallister ved flere serveringssteder ikke blir ført eller ikke er a jour. Det blir også avdekket at ansatte jobber svart, og i noen tilfelle er tilsatt på noe som nærmest må kalles slavekontrakter. Mangelfull registrering av omsetningen blir også avdekket. Det er viktig å få stanset slike etablissementer raskt. I slike tilfeller vil ligningsloven, skatteloven, skattebetalingsloven, folketrygdloven og merverdiavgiftsloven ikke være effektive virkemiddel fordi det vil ta lang tid fra en mislighet blir avdekket til virksomheten blir slått konkurs og avviklet. Da er det atskillig mer effektivt at man med hjemmel i serveringsloven § 17 punkt c kan få politiet til å stenge serveringsstedet midlertidig.
For å motvirke arbeidslivskriminalitet har Skatteetaten et nært samarbeid med de kommunale skatteoppkreverne, Arbeidstilsynet, Politiet og NAV. Serveringsbransjen er en bransje hvor det blir avdekket mye arbeidslivskriminalitet. Gjennom felles innsats tilstreber man en sunn næring som forholder seg til lover og regler. De som ikke vil følge regelverket bør fortest mulig ut av markedet, og der har kommunen og politiet et effektivt virkemiddel i serveringsloven.
Utenom Skatteetatens kontroller viser Nærings- og Fiskeridepartementet til alkoholloven og matloven, og departementet mener at disse lovene vil være tilstrekkelig for regulering av bransjen. Det er ikke alle serveringssteder som serverer alkohol. De fleste små etablissementer som selger pizza, kebab, hamburgere og sushi har ikke skjenkebevilling, og alkohollovens sanksjonsmuligheter vil derfor ikke kunne benyttes. Mattilsynet har i dag, med hjemmel i matloven § 25, 1. ledd, en mulighet til å stenge et serveringssted som ikke har serveringsbevilling. Uten serveringsloven vil stenging kun kunne foretas av helse- og miljømessige årsaker. Skatteetaten er dermed uenig i departementets synspunkt om at den øvrige lovgivningen med tilhørende kontroll- og tilsynsvirksomhet dekker det som bør lovreguleres ved drift av serveringssteder på en tilstrekkelig måte.
I forbindelse med søknad om bevilling må søkerne gjennomføre en etablererprøve hvor de også får kunnskap om det regelverket som de må forholde seg til, som regnskap og skatt. Skatteetaten ser det som en fordel at aktørene i denne bransjen får kunnskap om dette.
Uten de krav næringsetaten stiller i forbindelse med innvilgelse av løyve er det i utgangpunktet enkelt å komme i gang. Bransjen krever både lite kapital og kompetanse og vil derfor være særlig utsatt for useriøse aktører.
Departementet viser også til at loven i liten grad fungerer som et etableringshinder for useriøse aktører da de vil kunne bruke stråmenn til å fronte virksomheten. Men i slike tilfelle gir serveringsloven hjemmel til å stenge stedet på dagen, en mulighet man ellers ikke ville hatt. Ved stenging vil stedet være under spesiell observasjon, og oppstart med en ny stråmann som har tatt etablererprøven vil derfor være vanskelig.
Den seriøse del av næringen vil trolig være interessert i å opprettholde serveringsloven. Den er et viktig bidrag til å holde useriøse aktører borte, og dermed hindre en konkurransevridning til fordel for de useriøse som ikke forholder seg til skatte- og avgiftsreglene.
Serveringsloven gir effektive sanksjonsmuligheter, og fordelene ved loven oppveier ulempene ved å ha et regelverk for å etablere en serveringsvirksomhet.
Grunnlaget for konklusjonen
I arbeidet mot arbeidslivskriminalitet er loven et viktig verktøy for Skatteetaten. Serveringslovens regelverk om bevillingssystem er et godt virkemiddel for å bidra til å bekjempe kriminalitet og useriøsitet i bransjen, og ordningen med bevilling bør opprettholdes.
Ved kontroller på serveringssteder blir blant annet kravet til føring av personallister kontrollert. Gjennom dette kontrollarbeidet blir det oppdaget at slike personallister ved flere serveringssteder ikke blir ført eller ikke er a jour. Det blir også avdekket at ansatte jobber svart, og i noen tilfelle er tilsatt på noe som nærmest må kalles slavekontrakter. Mangelfull registrering av omsetningen blir også avdekket. Det er viktig å få stanset slike etablissementer raskt. I slike tilfeller vil ligningsloven, skatteloven, skattebetalingsloven, folketrygdloven og merverdiavgiftsloven ikke være effektive virkemiddel fordi det vil ta lang tid fra en mislighet blir avdekket til virksomheten blir slått konkurs og avviklet. Da er det atskillig mer effektivt at man med hjemmel i serveringsloven § 17 punkt c kan få politiet til å stenge serveringsstedet midlertidig.
For å motvirke arbeidslivskriminalitet har Skatteetaten et nært samarbeid med de kommunale skatteoppkreverne, Arbeidstilsynet, Politiet og NAV. Serveringsbransjen er en bransje hvor det blir avdekket mye arbeidslivskriminalitet. Gjennom felles innsats tilstreber man en sunn næring som forholder seg til lover og regler. De som ikke vil følge regelverket bør fortest mulig ut av markedet, og der har kommunen og politiet et effektivt virkemiddel i serveringsloven.
Utenom Skatteetatens kontroller viser Nærings- og Fiskeridepartementet til alkoholloven og matloven, og departementet mener at disse lovene vil være tilstrekkelig for regulering av bransjen. Det er ikke alle serveringssteder som serverer alkohol. De fleste små etablissementer som selger pizza, kebab, hamburgere og sushi har ikke skjenkebevilling, og alkohollovens sanksjonsmuligheter vil derfor ikke kunne benyttes. Mattilsynet har i dag, med hjemmel i matloven § 25, 1. ledd, en mulighet til å stenge et serveringssted som ikke har serveringsbevilling. Uten serveringsloven vil stenging kun kunne foretas av helse- og miljømessige årsaker. Skatteetaten er dermed uenig i departementets synspunkt om at den øvrige lovgivningen med tilhørende kontroll- og tilsynsvirksomhet dekker det som bør lovreguleres ved drift av serveringssteder på en tilstrekkelig måte.
I forbindelse med søknad om bevilling må søkerne gjennomføre en etablererprøve hvor de også får kunnskap om det regelverket som de må forholde seg til, som regnskap og skatt. Skatteetaten ser det som en fordel at aktørene i denne bransjen får kunnskap om dette.
Uten de krav næringsetaten stiller i forbindelse med innvilgelse av løyve er det i utgangpunktet enkelt å komme i gang. Bransjen krever både lite kapital og kompetanse og vil derfor være særlig utsatt for useriøse aktører.
Departementet viser også til at loven i liten grad fungerer som et etableringshinder for useriøse aktører da de vil kunne bruke stråmenn til å fronte virksomheten. Men i slike tilfelle gir serveringsloven hjemmel til å stenge stedet på dagen, en mulighet man ellers ikke ville hatt. Ved stenging vil stedet være under spesiell observasjon, og oppstart med en ny stråmann som har tatt etablererprøven vil derfor være vanskelig.
Den seriøse del av næringen vil trolig være interessert i å opprettholde serveringsloven. Den er et viktig bidrag til å holde useriøse aktører borte, og dermed hindre en konkurransevridning til fordel for de useriøse som ikke forholder seg til skatte- og avgiftsreglene.
Serveringsloven gir effektive sanksjonsmuligheter, og fordelene ved loven oppveier ulempene ved å ha et regelverk for å etablere en serveringsvirksomhet.