Departementet stiller spørsmål om serveringsloven bidrar til en hensiktsmessig regulering av serveringsbransjen. Departementets vurdering er at hensynene til mattrygghet, arbeidsmiljø, forsvarlig alkoholservering, hensynet til offentlig ro og orden, og motvirkning av kriminalitet, kan ivaretas på en tilstrekkelig måte med hjemmel i den øvrige lovgivningen, gjennom eksisterende bestemmelser og tilhørende kontroll- og tilsynsvirksomhet.
I dagens serveringslov hjemler § 16 en adgang for politiet til å pålegge serveringsstedene (vilkår om) ordensvakter. Denne bestemmelsen er foreslått videreført i alkoholloven. Politiet i Tromsø har pålagt de fleste serveringssteder med nattåpent i sentrum i helgene, om å bruke politigodkjente ordensvakter.
Dersom serveringsloven oppheves og adgangen for politiet til å pålegge ordensvakter skal hjemles i alkoholloven, mister politiet muligheten til å pålegge serveringssteder uten skjenking vilkår om vakthold. For det tilfellet at serveringsloven oppheves er det Tromsø kommune sin vurdering at serveringsloven § 16 bør videreføres i politets eget regelverk.
Videre vil kommunens sanksjonsadgang etter §§ 18-19 bortfalle dersom serveringloven oppheves. Det pekes på at myndighetene fremdeles vil ha mulighet til å permanent stanse en aktør ved at straffeloven § 56 første ledd bokstav b åpner for å frata noen retten til å ha eller utøve en virksomhet. Prosessen etter straffeloven kan imidlertid være mer omfattende, resursskrevende og tidkrevende enn et vedtak fattet av kommunen. I tillegg vil det etter straffeloven være tale om et strengere beviskrav enn ved et forvaltningsvedtak. Det er selvsagt viktig at rettssikkerheten til aktørene ivaretas, men det er like viktig å ha en rettregel som ivaretar myndighetenes behov for regulering og sanksjonering av useriøse driver og av drivere som er uegnede.
Etter serveringsloven § 11 har ulike offentlige etater opplysnings- og meldeplikt til kommunen. Kommunen er gitt en koordinerende rolle opp mot øvrige lovverk knyttet til serveringsvirksomhet. Den enkelte kommunen har en bedre oversikt over antall serveringssteder og informasjon knyttet til disse stedene enn øvrige etater.
Mattilsynet er bl.a annet avhengig av at virksomhetene melder seg som tilsynsobjekter for å kunne planleggge kontroller. Fra et tverretatlig synspunkt er det negativt for samarbeidet om kommunens koordinerende rolle forsvinner. Vi er avhengig av at én etat har et overordnet blikk og oversikt over serveringsnæringen i kommunen for å kunne utføre gode kontroller.
Departementet peker også på stråmannsvirksomhet som en årsak til at serveringsloven ikke oppfyller sitt formål. Etter vår mening er ikke dette er problem som kun gjelder serveringsbransjen. Problemet er like fremtredende etter alkoholloven. Ved å fjerne de virkemidler man har til å imøtegå stråmannsproblematikken, gjør man ikke problemet mindre. Departementet aksepterer stråmannsvirksomhet gjennom sitt forslag. Hvis kommunene har mistanke om bruk av stråmann bør heller loven endres/ spesifiseres slik at det er søker som har bevisbyrden, og må bevise at opplysningene i søknaden faktisk stemmer.
Loven bør og endres/ spesifieseres slik at all servering utenom catering er bevillingspliktig.
Det er videre bekymringsverdig om kravet til vandel forsvinner. Det vil ikke lenger være mulig å hindre at de som er uegnede til å drive servering åpner serveringsvirksomhet.
Det foreslås at serveringslovens § 19 omfattes av straffeloven § 56 første ledd, bokstav b. Dette betyr i såfall at det vil bli mere tungvidt og tidkrevende prosess å stenge useriøse drivere. Skatt Nord melder at det vil ta lengre tid, og være mye mer ressurs krevende for dem og kjøre sakene gjennom rettsvesenet, enn at kommunene sier nei grunent vandel fra skatt og kemneren. Den raskeste og mest effektive måten å stanse aktører som har en eller flere konkuser bak seg er ved vadelsjekk.
Videre er det viktig at aktørerne som driver i serveringsbransjen har kjennskap til regelverket som knytter seg til servering. Det er få bransjer/yrker som har så lave krav til formell utdannelse og kunnskap som i serveringsbransjen. Det er bekymringsfult om kravet om etablererprøve fjernes.
Vi mener også at dersom serveringsloven oppheves vil det blant annet bli enklere for useriøse aktører å etablere seg. Vi erkjenner at det er problemer knyttet til fiktive daglige ledere, men mener at dette problemet kan motvirkes ved å intensivere kontrollene. Dersom useriøse aktører får etablere seg i markedet vil dette skape vanskeligere driftsforhold for de seriøse aktørene.
I perioden fra forrige lovrevidering i 2006/2007 har øvrige etater som mattilsynet, skatteetaten, arbeidstilsynet og politiet m.fl. utført kontroller basert på eget regelverk. Problemer med lovbrudd og forseelser av ulike slag i tilknytning til serveringsbransjen eksisterer fremdeles i stor grad i dag.
I dagens serveringslov hjemler § 16 en adgang for politiet til å pålegge serveringsstedene (vilkår om) ordensvakter. Denne bestemmelsen er foreslått videreført i alkoholloven. Politiet i Tromsø har pålagt de fleste serveringssteder med nattåpent i sentrum i helgene, om å bruke politigodkjente ordensvakter.
Dersom serveringsloven oppheves og adgangen for politiet til å pålegge ordensvakter skal hjemles i alkoholloven, mister politiet muligheten til å pålegge serveringssteder uten skjenking vilkår om vakthold. For det tilfellet at serveringsloven oppheves er det Tromsø kommune sin vurdering at serveringsloven § 16 bør videreføres i politets eget regelverk.
Videre vil kommunens sanksjonsadgang etter §§ 18-19 bortfalle dersom serveringloven oppheves. Det pekes på at myndighetene fremdeles vil ha mulighet til å permanent stanse en aktør ved at straffeloven § 56 første ledd bokstav b åpner for å frata noen retten til å ha eller utøve en virksomhet. Prosessen etter straffeloven kan imidlertid være mer omfattende, resursskrevende og tidkrevende enn et vedtak fattet av kommunen. I tillegg vil det etter straffeloven være tale om et strengere beviskrav enn ved et forvaltningsvedtak. Det er selvsagt viktig at rettssikkerheten til aktørene ivaretas, men det er like viktig å ha en rettregel som ivaretar myndighetenes behov for regulering og sanksjonering av useriøse driver og av drivere som er uegnede.
Etter serveringsloven § 11 har ulike offentlige etater opplysnings- og meldeplikt til kommunen. Kommunen er gitt en koordinerende rolle opp mot øvrige lovverk knyttet til serveringsvirksomhet. Den enkelte kommunen har en bedre oversikt over antall serveringssteder og informasjon knyttet til disse stedene enn øvrige etater.
Mattilsynet er bl.a annet avhengig av at virksomhetene melder seg som tilsynsobjekter for å kunne planleggge kontroller. Fra et tverretatlig synspunkt er det negativt for samarbeidet om kommunens koordinerende rolle forsvinner. Vi er avhengig av at én etat har et overordnet blikk og oversikt over serveringsnæringen i kommunen for å kunne utføre gode kontroller.
Departementet peker også på stråmannsvirksomhet som en årsak til at serveringsloven ikke oppfyller sitt formål. Etter vår mening er ikke dette er problem som kun gjelder serveringsbransjen. Problemet er like fremtredende etter alkoholloven. Ved å fjerne de virkemidler man har til å imøtegå stråmannsproblematikken, gjør man ikke problemet mindre. Departementet aksepterer stråmannsvirksomhet gjennom sitt forslag. Hvis kommunene har mistanke om bruk av stråmann bør heller loven endres/ spesifiseres slik at det er søker som har bevisbyrden, og må bevise at opplysningene i søknaden faktisk stemmer.
Loven bør og endres/ spesifieseres slik at all servering utenom catering er bevillingspliktig.
Det er videre bekymringsverdig om kravet til vandel forsvinner. Det vil ikke lenger være mulig å hindre at de som er uegnede til å drive servering åpner serveringsvirksomhet.
Det foreslås at serveringslovens § 19 omfattes av straffeloven § 56 første ledd, bokstav b. Dette betyr i såfall at det vil bli mere tungvidt og tidkrevende prosess å stenge useriøse drivere. Skatt Nord melder at det vil ta lengre tid, og være mye mer ressurs krevende for dem og kjøre sakene gjennom rettsvesenet, enn at kommunene sier nei grunent vandel fra skatt og kemneren. Den raskeste og mest effektive måten å stanse aktører som har en eller flere konkuser bak seg er ved vadelsjekk.
Videre er det viktig at aktørerne som driver i serveringsbransjen har kjennskap til regelverket som knytter seg til servering. Det er få bransjer/yrker som har så lave krav til formell utdannelse og kunnskap som i serveringsbransjen. Det er bekymringsfult om kravet om etablererprøve fjernes.
Vi mener også at dersom serveringsloven oppheves vil det blant annet bli enklere for useriøse aktører å etablere seg. Vi erkjenner at det er problemer knyttet til fiktive daglige ledere, men mener at dette problemet kan motvirkes ved å intensivere kontrollene. Dersom useriøse aktører får etablere seg i markedet vil dette skape vanskeligere driftsforhold for de seriøse aktørene.
I perioden fra forrige lovrevidering i 2006/2007 har øvrige etater som mattilsynet, skatteetaten, arbeidstilsynet og politiet m.fl. utført kontroller basert på eget regelverk. Problemer med lovbrudd og forseelser av ulike slag i tilknytning til serveringsbransjen eksisterer fremdeles i stor grad i dag.
Tromsø kommune deler ikke departementet sitt syn om at serveringsloven ikke oppfyller sitt formål. Vi mener at problemet er knyttet til kommunenes ressurssituasjon og prioriteringer i forhold til å kunne benytte seg av de virkemidler som serveringsloven gir. Kommunene har ikke evnet å følge opp lovens intensjoner. Bevillingssystemet er godt egnet for å kunne luke ut useriøse aktører om systemet benyttes aktivt.