Generelle kommentarer
NOU 2015:16 er en grundig, innholdsrik og gjennomarbeidet NOU.
Noen generelle kommentarer:
Nedbørfelt knyttet til planlegging for å håndtere overvann er lite behandlet. Under kapittel 5 «Praksis for kommunenes overvannshåndtering i Norge», er ikke nedbørfelt nevnt en eneste gang. Det å knytte kommunenes arealer til nedbørfelt er svært naturlig når man skal ha oversikt over arealene for å kunne håndtere overvann på en god måte. Det må kunne gjøres tiltak i hele nedbørfeltet, ikke kun der problemene oppstår. Tiltak oppstrøms vil kunne bøte på problemer nedstrøms. Hvis kommunene gjør nedbørfeltbaserte analyser som kartlegger mulige områder for lokal overvannshåndtering, vil de kunne få bedre kontroll over overvannet.
Nedbørfelt er heller ikke nevnt under kapittel 11 «Håndtering av overvann i planleggingen», noe som også her ville være naturlig. Københavns skybruddsplan, omtalt s 123, baserer seg på at byen er oppdelt i flere nedbørfelt som i planen håndterer overvannet.
Noen generelle kommentarer:
Nedbørfelt knyttet til planlegging for å håndtere overvann er lite behandlet. Under kapittel 5 «Praksis for kommunenes overvannshåndtering i Norge», er ikke nedbørfelt nevnt en eneste gang. Det å knytte kommunenes arealer til nedbørfelt er svært naturlig når man skal ha oversikt over arealene for å kunne håndtere overvann på en god måte. Det må kunne gjøres tiltak i hele nedbørfeltet, ikke kun der problemene oppstår. Tiltak oppstrøms vil kunne bøte på problemer nedstrøms. Hvis kommunene gjør nedbørfeltbaserte analyser som kartlegger mulige områder for lokal overvannshåndtering, vil de kunne få bedre kontroll over overvannet.
Nedbørfelt er heller ikke nevnt under kapittel 11 «Håndtering av overvann i planleggingen», noe som også her ville være naturlig. Københavns skybruddsplan, omtalt s 123, baserer seg på at byen er oppdelt i flere nedbørfelt som i planen håndterer overvannet.
Ordliste
Enkelte definisjoner/forklaringer bør utdypes eller forklares bedre:
Lokal overvannsdisponering: Viktig å påpeke at dette er lokale tiltak på stedet der nedbøren faller. De skal hindre rask avrenning ved infiltrering og / eller fordrøyning av overvannet.
Nedbørfelt: Også kalt nedslagsfelt. Et topografisk avgrenset areal/område som samler og leder vann til et punkt nederst i feltet.
Treleddsstrategi: Som for punktet over (lokal overvannsdisponering) er det viktig å påpeke at tiltakene for infiltrasjon og fordrøyning skjer lokalt, der nedbøren faller, for så å ledes trygt videre ved store nedbørhendelser. Treleddsstrategien kan også med fordel knyttes til nedbørfelt ved at det gjennom denne gjøres tiltak i hele nedbørfeltet (altså oppstrøms så vel som nedstrøms), ikke kun der flomproblemene oppstår (nedstrøms).
Lokal overvannsdisponering: Viktig å påpeke at dette er lokale tiltak på stedet der nedbøren faller. De skal hindre rask avrenning ved infiltrering og / eller fordrøyning av overvannet.
Nedbørfelt: Også kalt nedslagsfelt. Et topografisk avgrenset areal/område som samler og leder vann til et punkt nederst i feltet.
Treleddsstrategi: Som for punktet over (lokal overvannsdisponering) er det viktig å påpeke at tiltakene for infiltrasjon og fordrøyning skjer lokalt, der nedbøren faller, for så å ledes trygt videre ved store nedbørhendelser. Treleddsstrategien kan også med fordel knyttes til nedbørfelt ved at det gjennom denne gjøres tiltak i hele nedbørfeltet (altså oppstrøms så vel som nedstrøms), ikke kun der flomproblemene oppstår (nedstrøms).
Kapittel 1
Under «Strategi for overvann», s 15:
Dette er en svært viktig tekst som tar for seg både overvann som ressurs gjennom grønne områder, 3-leddsstrategien (selv om den ikke er direkte nevnt), og avrenningsforhold i nedbørfelt.
I siste avsnitt vil vi tilføre, i kursiv: «Kommunene bør derfor, som ledd i sitt planarbeid, sørge for å ha oversikt over nedbørfelt og tilhørende avrenningslinjer for overvann,…….
Under «Prinsipper for utvalgets forslag til virkemidler og ansvarsplassering», s 16:
I nest siste avsnitt står det: «Det er kommunene som er nærmest til å ha oversikt over avrenning i tettbebygde områder og de verdier som kan ta skade av overvann». Her vil vi tilføye: Gjennom nedbørfeltbaserte analyser vil kommunene tilegne seg oversikt og få kontroll over overvannet lokalt.
Under « Håndtering av overvann i planlegging og byggesaksbehandling», s 16:
Tilføyelse i kursiv i første avsnitt: «Etablering av overvannsanlegg er ofte et spørsmål om nedbørfeltbasert arealdisponering.»
Dette er en svært viktig tekst som tar for seg både overvann som ressurs gjennom grønne områder, 3-leddsstrategien (selv om den ikke er direkte nevnt), og avrenningsforhold i nedbørfelt.
I siste avsnitt vil vi tilføre, i kursiv: «Kommunene bør derfor, som ledd i sitt planarbeid, sørge for å ha oversikt over nedbørfelt og tilhørende avrenningslinjer for overvann,…….
Under «Prinsipper for utvalgets forslag til virkemidler og ansvarsplassering», s 16:
I nest siste avsnitt står det: «Det er kommunene som er nærmest til å ha oversikt over avrenning i tettbebygde områder og de verdier som kan ta skade av overvann». Her vil vi tilføye: Gjennom nedbørfeltbaserte analyser vil kommunene tilegne seg oversikt og få kontroll over overvannet lokalt.
Under « Håndtering av overvann i planlegging og byggesaksbehandling», s 16:
Tilføyelse i kursiv i første avsnitt: «Etablering av overvannsanlegg er ofte et spørsmål om nedbørfeltbasert arealdisponering.»
Kapittel 7
Figur 7.9 Lokal overvannshåndtering, Bertrand Narvesens vei, Oslo. Dette er ikke et estetisk godt eksempel på lokal overvannshåndtering. Bildet foreslås byttet ut med vedlagt bilde eller tilsvarende.
Det vedlagte bildet er fra samme området, Tiedemannparken. Det viser at større vegetasjon enn klippet gress bør i hovedsak inn i slike åpne løsninger.
Bildet er tatt i september 2014, og kan gjerne byttes ut med et fra en årstid med mer frodig vekst.
Fotograf for vedlagt bilde: Ingrid M. Ødegård.
[1] Jfr. NOU 2015:16 kap. 16 og 17.
[2] Jfr. NOU 2015:16 kap. 12-15.
[3] For en bredere framstilling av høringsuttalelsens tema, se artikkel (under publisering) i Kart og plan nr 2 2016: Steinar Taubøll «Erstatningsansvaret ved svikt i anlegg for overvannshåndtering – hvilken ansvarsmodell bør velges?»
[4] NOU 1994:12 s. 262.
[6] Opplyst i Rt. 2012 s. 820 (Fosen) premiss nr. 60.
[7] Jfr. Rt. 2011 s. 1304 (Alta) premiss nr. 35 og Rt. 2014 s. 656 (Molde) premiss nr. 24 som nevnt ovenfor.
[8] Rt. 2012 s. 820 (Fosen) premiss nr. 44-67.
[9] Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann.
[10] Vrl § 47 første ledd: «Tiltakshaveren kan bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler ved overtredelse av §§ 5 første ledd og 46 første ledd».
[11] Vrl § 47 andre ledd punkt a: «Tiltakshaveren er ansvarlig uten hensyn til skyld … for skade eller ulempe fra vassdragstiltak1 som skyldes feil eller mangler ved tiltakets utførelse etter § 5 annet og tredje ledd eller tiltakets vedlikehold etter § 37 første ledd eller i forbindelse med brudd på konsesjonsplikten etter § 8 eller vilkår i konsesjon etter § 26».
[12] Lovens erstatningsregler har en sammensatt og rettsteknisk komplisert bakgrunn, ikke minst på grunn av samspillet med naboretten. For videre fordypning henvises det til Ot.prp.nr.39 (1998-1999) kap. 18.2 og NOU 1994:12 kap. 18.2.
[13] Ot.prp.nr.39 (1998-99) s. 252-253.
[14] NUT 1957:3 Rådsegn 2 s.17.
[15] For en videre drøftelse av denne regelen, se Taubøll, Steinar «Sikkerhetskrav og kommunalt erstatningsansvar ved bygging i fareområder» i Kart og plan 2015 nr. 1.
[16] Høyesteretts vurdering av aktsomhet i Rt. 2015 s. 257 (Nissegården) tyder ikke på at det skal gjelde noen mildere norm i slike tilfeller. Dette skiller seg altså noe fra det som gjelder for vegvesenets vedlikeholdsplikt, jf. Rt. 2000 s. 352 (asfaltkant).
[17] Dette kommer også til utrykk i NOU 2015:16 kap. 19. Det var dissens i utvalget når det gjaldt ansvaret for overvann, men også den fraksjonen som foreslo objektivt ansvar ønsket å lovfeste et unntak for force majeure.
[18] Selv om det finnes innretninger som gjør at anleggseier kan regulere hvor mye vann som tas inn i et anlegg vil dette være et kapasitetsproblem som eier etter gjeldende rett har ansvar for.
[19] Force majeure-begrepet brukes en del i entreprise- og kontraktsrett, men kriteriene her har relativt lite til felles med de vurderinger som er relevante for overvannsanlegg.
[20] En del private tiltak kan nok også ha positive effekter for tiltakshaver, men dimensjonering og vedlikehold vil i de fleste tilfeller måtte skje i forhold til felleskapets behov.
[21] NOU 2015:16 s. 250.
[22] Se også NOU 2015:16 kap. 15.2.1 og 15.3.1.
[23] NOU 2015:16 s. 252.
Det vedlagte bildet er fra samme området, Tiedemannparken. Det viser at større vegetasjon enn klippet gress bør i hovedsak inn i slike åpne løsninger.
Bildet er tatt i september 2014, og kan gjerne byttes ut med et fra en årstid med mer frodig vekst.
Fotograf for vedlagt bilde: Ingrid M. Ødegård.
[1] Jfr. NOU 2015:16 kap. 16 og 17.
[2] Jfr. NOU 2015:16 kap. 12-15.
[3] For en bredere framstilling av høringsuttalelsens tema, se artikkel (under publisering) i Kart og plan nr 2 2016: Steinar Taubøll «Erstatningsansvaret ved svikt i anlegg for overvannshåndtering – hvilken ansvarsmodell bør velges?»
[4] NOU 1994:12 s. 262.
[6] Opplyst i Rt. 2012 s. 820 (Fosen) premiss nr. 60.
[7] Jfr. Rt. 2011 s. 1304 (Alta) premiss nr. 35 og Rt. 2014 s. 656 (Molde) premiss nr. 24 som nevnt ovenfor.
[8] Rt. 2012 s. 820 (Fosen) premiss nr. 44-67.
[9] Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann.
[10] Vrl § 47 første ledd: «Tiltakshaveren kan bli ansvarlig etter alminnelige erstatningsregler ved overtredelse av §§ 5 første ledd og 46 første ledd».
[11] Vrl § 47 andre ledd punkt a: «Tiltakshaveren er ansvarlig uten hensyn til skyld … for skade eller ulempe fra vassdragstiltak1 som skyldes feil eller mangler ved tiltakets utførelse etter § 5 annet og tredje ledd eller tiltakets vedlikehold etter § 37 første ledd eller i forbindelse med brudd på konsesjonsplikten etter § 8 eller vilkår i konsesjon etter § 26».
[12] Lovens erstatningsregler har en sammensatt og rettsteknisk komplisert bakgrunn, ikke minst på grunn av samspillet med naboretten. For videre fordypning henvises det til Ot.prp.nr.39 (1998-1999) kap. 18.2 og NOU 1994:12 kap. 18.2.
[13] Ot.prp.nr.39 (1998-99) s. 252-253.
[14] NUT 1957:3 Rådsegn 2 s.17.
[15] For en videre drøftelse av denne regelen, se Taubøll, Steinar «Sikkerhetskrav og kommunalt erstatningsansvar ved bygging i fareområder» i Kart og plan 2015 nr. 1.
[16] Høyesteretts vurdering av aktsomhet i Rt. 2015 s. 257 (Nissegården) tyder ikke på at det skal gjelde noen mildere norm i slike tilfeller. Dette skiller seg altså noe fra det som gjelder for vegvesenets vedlikeholdsplikt, jf. Rt. 2000 s. 352 (asfaltkant).
[17] Dette kommer også til utrykk i NOU 2015:16 kap. 19. Det var dissens i utvalget når det gjaldt ansvaret for overvann, men også den fraksjonen som foreslo objektivt ansvar ønsket å lovfeste et unntak for force majeure.
[18] Selv om det finnes innretninger som gjør at anleggseier kan regulere hvor mye vann som tas inn i et anlegg vil dette være et kapasitetsproblem som eier etter gjeldende rett har ansvar for.
[19] Force majeure-begrepet brukes en del i entreprise- og kontraktsrett, men kriteriene her har relativt lite til felles med de vurderinger som er relevante for overvannsanlegg.
[20] En del private tiltak kan nok også ha positive effekter for tiltakshaver, men dimensjonering og vedlikehold vil i de fleste tilfeller måtte skje i forhold til felleskapets behov.
[21] NOU 2015:16 s. 250.
[22] Se også NOU 2015:16 kap. 15.2.1 og 15.3.1.
[23] NOU 2015:16 s. 252.