🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder

Spydeberg kommune

Departement: Familiedepartementet
Høring om NOU- Overvann i byer og tettsteder - uttalelse fra Spydeberg kommune Dato: 02.05.2016 Svartype: Med merknad NOU 2015:16 inneholder mange gode forslag til endringer i eksisterende lovverk og rammebetingelse. Spydeberg kommune er i hovedsak enig i endringsforslagene i plan- og bygningsloven, forurensningsloven, vannressursloven og vass-og avløpsanleggslova (unntak er spesifisert i punktene under). Samtidig mener kommunen at det er behov for å samle sektorbestemmelsene for vann, avløp og overvann i en egen sektorlov for vanntjenester. Definisjon av avløpsvann og avløpsanlegg i forurensingsloven § 21 Det er behov for en oppdatering av definisjonen av avløpsanlegg i forurensningsloven § 21. Dagens definisjon «avløpsvann» er for lite presis, da den benyttes som fellesbetegnelse for både forurenset sanitært/industrielt avløpsvann og vann som oppstår som resultat av nedbørshendelser, og som i utgangspunktet er rent. Spillvann og overvannsanlegg er begreper som vannbransjen bruker i dag og må defineres. Begrepene er viktige for reguleringen av gebyrene og for erstatningsansvar for skader. Spydeberg kommune ser det som problematisk hvis for eksempel veggrøfter skal defineres som «avløpsanlegg», med tilhørende ansvar for skader. Kommune støtter forslaget til Hjelle, Riise og Stenersen om endring av § 21. Ansvar for skade forårsaket av avløpsanlegg (forurensningsloven § 24a) Per i dag kan det være uklart hva slags ansvar som ligger hos kommunen og den enkelte abonnent når det oppstår skade i form av vanninntrenging, oversvømmelse og tilbakeslag. Utvalget er delt i synet på hvilket ansvar kommunen skal ha for skader forårsaket av overvann, og om det skal være samme regler for spillvannsanlegg og overvannsanlegg. Spydeberg kommune støtter forslaget til Hjelle, Riise og Stenersen, som anbefaler objektivt ansvar etter forurensningsloven § 24a, men kun forårsaket av rene spillvannsanlegg (inkludert fellesledninger) og uten adgang til ansvarsfraskrivelse, og skyldansvar for skade forårsaket av overvannsanlegg. Spydeberg kommune mener at eier av overvannsanlegg ikke skal ha et objektivt ansvar for skader fra anleggene. Faren for skader fra overvannsanlegg kan ikke sies å utgjøre en stadig og ekstraordinær risiko, og det bør gjelde samme erstatningsregler som andre typer anlegg for vann som renner naturlig. Det blir vanskelig å stimulere til etablering av overvannsanlegg hvis det medfører større ansvar for eieren av et overvannsanlegg, enn om man unnlater å gjøre noe. De «flinkeste» kommunene, men også private eiere av overvannsanlegg, blir på den måten straffet. Før man endrer bestemmelsen om erstatning for skade i § 24a er det behov for en konsekvensutredning for hva det vil si for kommunene å ikke lenger kunne fraskrive seg det objektive ansvaret ved manglende kapasitet i ledningene. Kommunens erstatningsbeløp vil ikke kunne dekkes av gebyrmidlene. Det betyr at engangsutbetalinger må tas fra kommunens frie inntekter. Når utbetalingene ikke kan pulveriseres gjennom skadelidtes forsikringer eller over gebyrene, vil dette gå utover viktige velferdsoppgaver som kommunene har. Spydeberg kommune foreslår at man ikke vedtar forslag til nytt tredje ledd i forurensningsloven § 24 a før konsekvensene er nærmere utredet. Omvendt bevisbyrde (forurensningsloven § 59) Utvalget er også delt i spørsmålet om bevisreglene for skade forårsaket av avløpsanlegg. Spydeberg kommune støtter forslaget til medlemmene Hjelle, Riise og Stenersen, som anbefaler at regelen om omvendt bevisbyrde videreføres for skader forårsaket av spillvannsanlegg med separate spillvannsledninger, og for skader som skyldes utilstrekkelig vedlikehold av fellesledninger (spillvann og overvann). Men ved skader forårsaket av manglende kapasitet på fellesledninger og overvannsanlegg skal de ordinære reglene for bevisbyrde gjelde. Da må den som får skaden dokumentere at det ikke skyldes eget anlegg før de sender erstatningskrav til en annen (normalt kommunal) ledningseier. Innføring av overvannsgebyr Finansiering av planlegging, etablering, drift og vedlikehold av overvannsanlegg foreslås løst ved å innføre et overvannsgebyr, i tillegg til dagens vann- og avløpsgebyr. Spydeberg kommune mener at innføring og utforming av overvannsgebyret bør lov- eller forskriftsfestes på nasjonalt nivå. Lokale forskrifter kan føre til store ulikheter også mellom nærliggende kommuner. Det må også utarbeides gode veiledere før dette kan innføres. Overvannsgebyret bør utformes slik at den enkelte abonnent motiveres for gjøre gode overvannstiltak på sin eiendom, dersom dette er mulig å håndtere administrativt. Styrking av statlig forvaltning Økt ansvars- og oppgaveoverføring til kommunene forutsetter at de blir i stand til å håndtere oppgavene. Kommunene er avhengig av et tett samarbeid med Staten og andre aktører for å finne de mest kostandseffektive løsningene på hvordan utfordringene skal håndteres. Spydeberg kommune mener at det må utpekes en nasjonal fagmyndighet som har det overordnede ansvaret for overvann og som kan samordne og bistå til en helhetlig forvaltning av overvann i Norge. Mange av forslagene fra utvalget forutsetter at kommunene har tilgang på oppdaterte nedbørskurver, klimafaktorer osv. Det er ikke på plass i dag. Det er behov for statlige overordnede dimensjoneringsprinsipper for overvannsanlegg, hvilke nedbørshendelser det skal dimensjoneres for. Det bør også lages regionale IVF-kurver (Intensitet-Varighet-Frekvens) og regionale klimafaktorer som kommunene kan bruke i sitt arbeid. Forsikringsselskapenes ansvar I dag er det forsikringsselskapene som bærer de største økonomiske konsekvensene av vannskader. Siden forsikringsselskapene forsikrer både skadelidte og skadeforvoldersiden kan selskapene påvirke i form av informasjon, rabatter og sikkerhetsforskrifter, og dermed bidra til at man i felleskap arbeider for forebyggende tiltak. Utvalget peker på muligheter for felles bransjeavtaler og sikkerhetsforskrifter. Dette bør vurderes som krav. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"