Kunnskap om klimaendringer
Meteorologisk institutt (MET) er en viktig premissleverandør for mye av kunnskapen om klimaendringer og operasjonell beredskap. MET har imidlertid fått reduserte midler. Dette kan igjen få konsekvenser for NVEs prognoser.
Utvalget anbefaler (s. 235-237) at MET styrker og utvider sitt arbeid, og settes ressursmessig i stand til å:
Tekna støtter fullt ut disse anbefalingene . Det kommer stadig oppdatert kunnskap om klimaendringer, ettersom klimamodellene blir mer avanserte og vi får nye måledata (f.eks. fra nye satelitter). Det er viktig at denne kunnskapen videreformidles.
Norsk klimaservicesenter spiller også en viktig rolle som premissleverandør for risikohåndtering. Det er grunn til å spørre om et driftsbudsjett på 3 millioner kr/år er nok. Det er også viktig å sørge for at KSS har et stort nok fagmiljø. Data og metoder må være åpne, gjennomsiktige, og etterprøvbare i henhold til vitenskapelige prinsipper.
Utvalget viser til NOU 2010:10 og anbefalingen om at tilpasningsbehov skal oppdateres i tilknytning til hovedrapportene fra FNs klimapanel. Dette er fornuftig, men ikke tilstrekkelig. Tilpasningsbehov bør også oppdateres i samsvar med andre klimarapporter, som Klima i Norge 2100.
Det er viktig å utvikle bedre lokale klimamodeller for å kunne varsle lokal ekstremnedbør. Dagens scenarier er svært usikre, og erfaring viser at det ofte kan komme mer nedbør lokalt enn hva man hadde forestilt seg. Derfor er det viktig, som utvalget også påpeker (jf. NOU 2010:10), at «høye alternativer for nasjonale klimaframskrivinger skal benyttes når konsekvensene av klimaendringer skal vurderes».
Utvalget anbefaler (s. 235-237) at MET styrker og utvider sitt arbeid, og settes ressursmessig i stand til å:
Tekna støtter fullt ut disse anbefalingene . Det kommer stadig oppdatert kunnskap om klimaendringer, ettersom klimamodellene blir mer avanserte og vi får nye måledata (f.eks. fra nye satelitter). Det er viktig at denne kunnskapen videreformidles.
Norsk klimaservicesenter spiller også en viktig rolle som premissleverandør for risikohåndtering. Det er grunn til å spørre om et driftsbudsjett på 3 millioner kr/år er nok. Det er også viktig å sørge for at KSS har et stort nok fagmiljø. Data og metoder må være åpne, gjennomsiktige, og etterprøvbare i henhold til vitenskapelige prinsipper.
Utvalget viser til NOU 2010:10 og anbefalingen om at tilpasningsbehov skal oppdateres i tilknytning til hovedrapportene fra FNs klimapanel. Dette er fornuftig, men ikke tilstrekkelig. Tilpasningsbehov bør også oppdateres i samsvar med andre klimarapporter, som Klima i Norge 2100.
Det er viktig å utvikle bedre lokale klimamodeller for å kunne varsle lokal ekstremnedbør. Dagens scenarier er svært usikre, og erfaring viser at det ofte kan komme mer nedbør lokalt enn hva man hadde forestilt seg. Derfor er det viktig, som utvalget også påpeker (jf. NOU 2010:10), at «høye alternativer for nasjonale klimaframskrivinger skal benyttes når konsekvensene av klimaendringer skal vurderes».
Om sikkerhetskrav og hensyn til fremtidig avrenning, nedbør og havnivå.
Utvalget påstår at både fremtidig nedbør og fremtidig havnivå vil kunne utledes fra klimafremskrivningene (s. 97). Dette er ikke riktig. FNs klimapanel og en del forskning har f.eks. regnet ut hvor mye havet vil stige hvis man tar høyde for en temperaturøkning og moderat avsmelting fra is, men tar ikke hensyn til at ismassene kan bryte sammen og skli ut i havet. Noe forskning tilsier at dette er en risiko, og at havnivået kan øke med flere meter – noe som i så fall vil kunne føre til økte overløpsutslipp, flere oppstuvninger i ledningssystemene og tilbakeslag der vannstrømmen reverseres. Dette grunnet økt mottrykk i ledninger i kystområder. Ekspertene er imidlertid ikke enig om hva som er mest sannsynlig scenario, og det hersker dermed stor usikkerhet rundt disse tallene.
Utvalget skriver ellers at anvendelse av klimafaktorer forutsetter veiledning og oppfølging fra en nasjonal institusjon med tilstrekkelig og relevant kjennskap til regionale klimamodeller . Det er utvalgets syn at det bør være en statlig oppgave å fastsette hvilken klimafaktor som skal brukes, og lage retningslinjer for bruk av IVF-statistikk. Tekna støtter dette.
Utvalget skriver ellers at anvendelse av klimafaktorer forutsetter veiledning og oppfølging fra en nasjonal institusjon med tilstrekkelig og relevant kjennskap til regionale klimamodeller . Det er utvalgets syn at det bør være en statlig oppgave å fastsette hvilken klimafaktor som skal brukes, og lage retningslinjer for bruk av IVF-statistikk. Tekna støtter dette.
Med vennlig hilsen
Tekna – Teknisk-naturvitenskaplig forening
Tekna – Teknisk-naturvitenskaplig forening