Legevakta i Drammensregionen IKS

Legevakta i Drammensregionen anser dette som helt grunnleggende for et helhetlig akuttmedisinsk tilbud til befolkningen.

Vi er ikke enige i formuleringen om at ”l egevakt bør i størst mulig grad samlokaliseres med andre tjenester.”

Legevaktarbeid er regulert gjennom sentrale lover, forskrifter, og avtaler. Erfaringer fra å benytte legevaktleger inn i øyeblikkelig-hjelp døgnopphold har bydd på utfordringer kontra avtaleverket. Dessuten må faglige hensyn vurderes, da personell i legevakt ikke uten videre har nødvendig kompetanse innenfor de øvrige tjenestene, samt at f.eks tilsynsleger og sykepleiere i sykehjem ikke har den nødvendige kompetanse til å utføre legevaktoppgaver.

VI støtter forslaget om øyeblikkelig hjelp-team i kommunene. Vi presiserer imidlertid at et slikt tiltak, i tråd med utvalgets vurdering, må basere seg på en forutgående risiko – og sårbarhetsanalyse, og tilpasses lokal geografi og ressurstilgang.

Legevakt og hjemmesykepleie er allerede i dag viktige samarbeidspartnere innenfor den akuttmedisinske kjeden, mens det mange steder ikke foregår noen bevisst opplæring av hjemmetjenestens personell i å håndtere akuttmedisinske tilstander. Det er også manglende øvelser i samhandling mellom helseforetak, legevakt og hjemmetjenesten.

Legevakta i Drammensregionen støtter en styrking av ledelse i legevakt, men slik dette forslaget er formulert er det kun den medisinsk faglige funksjonen som styrkes, og det sier ikke noe om den daglige, administrative ledelsen av legevakt.

Vi vil presisere behovet for at også den administrativ ledelse styrkes , samt at kommunene må sette av nok ressurser både til administrasjon og medisinsk-faglig ledelse i legevakter.

Vi støtter dette forslaget og vil anbefale at Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin gis i oppdrag å komme med et utkast til nasjonale krav for legevakttjenesten. Det bør i denne sammenheng utarbeides en Veileder for legevakttjenesten.

Her må det også fastsettes hva slags rolle legevakttjenesten skal ha i kommunen ut over å være en viktig aktør i den akuttmedisinske kjede. Forhold som påvirker legevaktens funksjon er blant annet avstand til sykehus, ambulansetjenestens tilgjengelighet, kvalitet og tilstedeværelse av tilsynsleger i sykehjem, legevaktens rolle inn i mot kommunale plasser for øyeblikkelig-hjelp døgnopphold og distriktsmedisinske sentra, samt fastlegeordningens tilgjengelighet.

Vi vil fremheve betydningen av nasjonale krav til maksimal reisetid til legevakt, men vil anbefale at dette blir en del av oppdraget med å utarbeide nasjonale krav til legevakttjenesten.

Viktige tiltak i denne sammenheng vil også være å styrke arbeidet med felles planer for ambulanse - og legevakttjenesten samt utarbeide felles risiko – og sårbarhetsanalyser for dette området. Ved behov bør det opprettes satellitt-legevakter/bakvaktsordninger linket opp mot en hovedlegevakt.

Legevakta i Drammensregionen anser dette som svært omfattende tiltak, hvor både faglige, avtalemessige og økonomiske konsekvenser må utredes i et samarbeid med Helsedirektoratet, KS og Den norske legeforening.

Vi støtter dette prinsippet, men mener at dette allerede er ivaretatt gjennom revidert akuttmedisinforskrift og har ingen ytterligere kommentarer til dette.

Vi er enige i utvalgets vurdering av at det er behov for å stille krav til at legevakt i større grad skal foreta sykebesøk og delta ved utrykninger for akuttmedisinske hendelser. Disse kravene bør fastsettes i en nasjonal Veileder for legevakt.

Vi støtter dette forslaget som bør bli en del av utredningen i forbindelse med fastlønn i legevakttjenesten.

Vi støtter prinsippet om at bemanningsfaktor må hensyntas for å sikre personellets trygghet og sikkerhet, men mener det bør ligge en behovsvurdering med utgangspunkt i en risiko – og sårbarhetsanalyse til grunn for fastsettelse av minimumsbemanningen. Det bør uansett aldri være mindre enn to personer – lege og sykepleier – tilstede på legevaktstasjon.

Vi vil anbefale at dette forslaget oversendes Nklm for nærmere utredning.