Dato: 20.04.2016 Svartype: Med merknad Svar på høring – endring i introduksjonsloven, innføring av forsøkshjemmel. I høringen står det: «Tillegg 1 (2015-2016), omtales at regjeringen vil vurdere modeller der kommunene gis fleksibilitet til å prøve ut løsninger for redusert introduksjonsstønad i kombinasjon med insentiver for å få flere til å oppnå et visst nivå på avsluttende norskprøve som gir den enkelte mulighet til å fungere i arbeidslivet.» Lier kommune/ ved Lier voksenopplæring ønsker å påpeke følgende Per i dag finnes det allerede muligheter til å redusere introduksjonsstønaden ved å redusere stønaden ved fravær som ikke kan dokumenteres jf. kapittel 3 §10. I så måte finnes det virkemidler som bidrar til aktiv deltakelse i introduksjonsprogrammet. Mulig virkning av det å gi redusert introduksjonsstønad for å stimulere til økt læring:Dette kan slå feil ut på sosialbudsjettene, der flere vil måtte motta supplerende sosialhjelp i perioden de mottar redusert introduksjonsstønad. Ute i kommunene har viktigheten av at denne målgruppen ikke blir introdusert for NAV vært et tema. Et av tiltakene som er iverksatt i vår kommune, er å trekke flyktningtjenesten ut av NAV slik at gruppen med bosatte flyktninger ikke skal få et forhold til NAV for tidlig og styrke signalene om at målet med introduksjonsprogrammet er arbeid og selvforsørgelse. Det kan være problematisk å gjennomføre denne innstrammingen av ulike grunner. I høringen står det følgende «[…]kommunene gis fleksibilitet til å prøve ut løsninger for redusert introduksjonsstønad i kombinasjon med insentiver for å få flere til å oppnå et visst nivå på avsluttende norskprøve»Det er flere faktorer som kan påvirke progresjonen til deltakeren på en negativ måte. Vi mener at forslaget bærer preg av manglende kunnskap om språklæring hos voksne og faktorer som kan påvirke læring. Bosatte flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet er ikke en ensartet gruppe, dette er mennesker med ulik bakgrunn og forutsetninger. En flyktning kan ha liten skolebakgrunn og av den grunn har en progresjon som er langsom. I tillegg kan vi oppleve å møte personer som har en del utdanning fra før og burda ha normalprogresjon, men som viser seg å ha langsommere progresjon enn ventet og når derfor ikke et ønsket nivå. - Store omsorgsoppgaver - Bekymringer knyttet til familie og venner i hjemlandet. - Traumer som kan føre til sviktende konsentrasjon, hukommelse og svak innlæringskapasitet i perioder. - Vi ser at mange som venter på familiegjenforening med familien sin, sliter med konsentrasjonsvansker, og depresjoner mens de venter på familien. Det som blir utfordringen er å fastsette det som heter « Et visst nivå på en avsluttende norskprøve» som er akseptabelt for hvert enkelt menneske. I Norge har vi verken en skolekultur eller læringssyn som bygger på at tvang og frykt gir et godt utbytte av læringen. Ei heller at tvang og frykt bidrar til integrering og motivasjon, og at pisk gir rask progresjon og en god samfunnsforståelse. Vi mener at ved å bruke dagens virkemidler som ble trukket frem i pkt.1 over, kan kommunene sørge for at de som deltar i introduksjonsprogrammet ikke forsømmer sine plikter knyttet til deltagelse og oppmøte. Fra vårt faglige ståsted stiller vi oss tvilende til at de tiltakene som er foreslått i denne høringen vil virke etter hensikten og motivere og bidra til et godt læringsutbytte. Med vennlig hilsen Sigridur Vilhjalmsdottir Virksomhetsleder Lier voksenopplæring Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
Med vennlig hilsen