🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring om gjennomføring av håndhevingsdirektivet i norsk rett

Nei til EU

Departement: Sosialdepartementet
Nei til EU om gjennomføring av håndhevingsdirektivet i norsk rett Dato: 30.03.2016 Svartype: Med merknad Ifølge departementet er formålet med håndhevingsdirektivet å styrke etterlevelsen av reglene om lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere på midlertidig tjenesteoppdrag i Norge. Dvs. de som omfattes av utstasjoneringsdirektivet. Nei til EU anerkjenner at det direktivet departementet nå har sendt ut på høring er bedre på de punktene både fagbevegelse og regjeringer i EU har reagert skarpt på i tidligere tekstforslag, men vi har allikevel behov for å komme med noen merknader.   Nei til EU vil påpeke at direktivet mangler løsninger på den tvangstrøyen som utstasjoneringsdirektivet har blitt. Håndhevingsdirektivet ble lansert som et direktiv som skulle imøtekomme en del av kritikken mot utstasjoneringsdirektivet slik det skulle tolkes etter at EU-domstolen hadde gjort «gulv til tak». Dvs. at det som hadde vært et gulv for hva staten kunne kreve av lønns- og arbeidsvilkår for utstasjonerte arbeidstakere ble gjort til et tak for hva som kan kreves. Det er ingen spor av imøtekommelse av denne kritikken i høringsnotatet. Kommisjonens nye forslag til utstasjoneringsdirektiv kan endre bildet, men dette er foreløpig bare et forslag.   Arbeids- og sosialdepartementet hevder i høringsbrevet at direktivet gir oss muligheten til å beholde viktige virkemidler for å føre kontroll i og med norsk arbeidsliv. I artikkel 12 i direktivet fastsettes svakere regler om solidaransvar enn vi har i Norge. Dette gjelder for det første at arbeidstakeren, etter de norske reglene, kan rette kravet sitt mot alle ledd i kontraktskjeden (over arbeidstakeren) i motsetning til bare ett ledd i direktivet. For det andre gjelder solidaransvar i flere bransjer etter norsk rett (alle bransjer med allmenngjøringsforskrifter).   Departementet hevder at vi kan beholde solidaransvaret slik det nå er, dvs. at hovedarbeidsgiveren er ansvarlig for hele kjeden av underentreprenører. Det har også hele tiden vært kravet fra Euro-LO. Dette støtter Nei til EU fullt ut.   Nei til EU mener at det må være en forutsetning for gjennomføringen av direktivet i norsk rett at dagens virkemidler kan beholdes, fordi virkemidler og kontroll for å motvirke sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er avgjørende for å beholde et seriøst arbeidsliv i Norge. Vi vil minne om at LO-kongressen i mai 2013 vedtok følgende: « Dersom håndhevingsdirektivet krever fjerning av tiltak mot sosial dumping må reservasjonsmuligheten benyttes .» Nei til EU stiller seg bak dette kravet.   Vi stiller spørsmål ved direktivets tilnærming til vurdering av begrepet «utstasjonert». Arbeids- og sosialdepartementet skal vurdere om arbeidstakerne faktisk er utstasjonert eller selvstendig næringsdrivende. I sistnevnte tilfelle slipper arbeidsgiver å overholde krav til lønns- og arbeidsvilkår. Departementet hevder at håndhevingsdirektivet ikke er ment å endre utsendingsdirektivets definisjon av arbeidstakerbegrepet, og at det følger av utsendingsdirektivet artikkel 2 nr. 2 at arbeidstaker skal defineres i samsvar med lovgivningen i vertslandet. I Norges tilfelle vil det si arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep. Direktivet gir regler om tiltak og ordninger som det er valgfritt for statene å innføre i nasjonal rett. Men det foreslås at EU-kommisjonen/domstolen/ESA vil avgjøre om tiltakene er nødvendige/proporsjonale. Det betyr at vi fortsatt vil ha innblanding i norske arbeidslivsregler indirekte fra EU-kommisjonen/domstolen og direkte fra overvåkingsorganet ESA, noe Nei til EU er sterkt kritisk til.   Departementet skal foreslå hva tilsynsmyndighetene skal legge vekt på i vurderingen av om det faktisk foreligger en utsendingssituasjon (ny bestemmelse i utsendingsforskriften). Som det fremgår av direktivteksten, er ikke listen over momenter det skal vurderes etter uttømmende. Den er ment som en veiledning til myndighetene som skal vurdere om det foreligger en reell utsendingssituasjon. Myndighetene kan velge å legge vekt på andre relevante momenter. Under punktet 2.2.3 Vurdering om det foreligger utsending av arbeidstakere, mener Nei til EU at punktene a), c), d) og g) må vektlegges mest. Vi vil også bemerke at det bør være nok at ett av punktene er overtrådt for at forskriften skal anses som brutt.   Men det heter i høringsnotatet at manglende oppfyllelse av ett eller flere momenter ikke i seg selv vil ekskludere virksomheten eller arbeidstakeren fra å omfattes av utsendingsregelverket, ifølge departementet.Det vil si at virksomheten og arbeidstakeren kan fortsette sin virksomhet i Norge, selv om det foreligger brudd på en eller flere punkter i forskriften, noe som ikke er akseptabelt etter Nei til EUs mening.   Nei til EU konstaterer at størstedelen av direktivet handler om hva utstasjonering innebærer for arbeidsgiveren og den utstasjonerte. Om en arbeidstaker helt eller delvis vil være underlagt norsk rett, eller hjemlandets rett, må avgjøres med grunnlag i de alminnelige rettsreglene. Høringsdokumentet gir ikke klart svar på hva det betyr hvis det viser seg at en arbeidstaker ikke er utstasjonert i lovens forstand. Hvilket lands lovgivning regulerer da arbeidstakerens lønn og arbeidsvilkår? Her vises det til internasjonale regler for lovvalg (de såkalte Roma 1-reglene).   I høringsnotatet avsnitt 9.3 heter det: «Hvilke lønns- og arbeidsvilkår Norge er forpliktet å gi anvendelse for utsendte arbeidstakere er regulert i utsendingsdirektivet artikkel 3 nr.1. Slike lønns- og arbeidsvilkår er i Norge ikke bare regulert i arbeidsmiljøloven, men også gjennom andre lover, for eksempel ferieloven. Departementet mener derfor at det i forskriften bør fremgå at det kan gis forskrift om hvilke "lønns- og arbeidsvilkår" som skal gjelde for utsendte arbeidstakere.»   Nei til EU vil bemerke at lønnsvilkår, og mange arbeidsvilkår for folk som jobber i Norge fastsettes i tariffavtaler og ev. allmenngjøringsordningen, og ikke i forskrift. «Norsk lønn i Norge»skal også gjelde for utstasjonerte arbeidstakere.   Med hilsen Kathrine Kleveland Leder i Nei til EU   Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"