Høring om gjennomføring av håndhevingsdirektivet i norsk rett
Vi viser til departementets brev av 13.1.2016 vedlagt forslag til lov- og forskriftsendringer som følge av at Direktiv 2014/67/EU om håndheving av utsendingsdirektivet (håndhevingsdirektivet) skal gjennomføres i norsk rett.
Vi har følgende kommentarer til høringen. Til informasjon nevnes også at vi har vært i kontakt med Arbeidstilsynet i forbindelse med høringen.
Petroleumstilsynet og vårt tilsynsområde er ikke spesifikt nevnt i høringen. Vi legger til grunn at også den endrede forskrift om utsendte arbeidstakere og øvrige aktuelle regelverksendringer vil gjelde for vårt tilsynsområde i petroleumsvirksomheten til havs og på petroleumsanlegg på land. I lys av Norges generelle syn når det gjelder EØS-avtalens anvendelse på kontinentalsokkelen, stiller vi spørsmål ved om det ifm. ferdigstillingen kunne være hensiktsmessig å kommentere de aktuelle regelverksendringene for så vidt gjelder virkning til havs. Vi legger videre til grunn at Petroleumstilsynet vil ha tilsvarende myndighet og oppgaver som Arbeidstilsynet iht. det aktuelle regelverket, men med unntak som nevnt nedenfor når det gjelder samarbeid/kommunikasjon med myndigheter i andre EØS-land.
Ny § 2 i forskrift om utsendte arbeidstakere angir hvilke momenter tilsynsmyndighetene kan legge vekt på i vurderingen av om det faktisk foreligger en utsendingssituasjon. I høringsnotatet fremgår det under pkt. 2.2.2 om gjeldende rett, at i forbindelse med tilsyn foretar Arbeidstilsynet en konkret vurdering av om det foreligger en reell utsendingssituasjon etter arbeidsmiljøloven § 1-7. I vår kontakt med Arbeidstilsynet i forbindelse med høringen har vi fått forståelsen av at det er i få tilfeller Arbeidstilsynet i sin praksis har funnet det nødvendig å undersøke om en utsending er reell. Dette er i tilfeller der de har sett det som et nødvendig forstadium for å kunne håndheve regler der Arbeidstilsynet har påleggsmyndighet, dvs. «offentligrettslige» regler jf. arbeidsmiljøloven (aml) § 18-6 (1), eller bestemmelser i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale. Eksempelvis, der vurdering av realiteten i utsending var nødvendig for å ta stilling til om arbeidstaker fikk dekket reisekostnader fra hjemstedet iht. allmenngjøringsforskrift. Dette er også i samsvar med vår forståelse. Vi forstår det videre slik at dette i hovedsak vil være rammen for Arbeidstilsynets og vår håndtering, også etter gjennomføring av det aktuelle regelverksendringene.
I høringen framgår det at oppregningen i forskriftens nåværende § 2 av bestemmelser i aml som kommer til anvendelse for utsendte arbeidstakere, ikke er uttømmende. For å klargjøre at også andre HMS-bestemmelser i aml kan gjøres gjeldende overfor utsendte arbeidstakere, foreslås det å tilføye aml kapittel 3, kap. 5 og kap 6 i opplistingen (§ 3 a i den endrede forskriften). Det fremgår at ikke alle bestemmelsene vil være like relevante for alle utenlandske virksomheter, og at Arbeidstilsynet (og Petroleumstilsynet) vil måtte vurdere hvilke regler som er hensiktsmessig å anvende i konkrete tilfeller. Vi vil bemerke at både nåværende og endret bestemmelse vil kunne skape uklarhet og nødvendiggjøre vanskelige vurderinger. Det er også noe uklart om oppregningen av bestemmelser i aml med den foreslåtte endringen er ment å være uttømmende.
Av ny § 5 i forskrift om utsendte arbeidstakere (bygger på nåværende § 3) fremgår at Direktoratet for arbeidstilsynet, som nasjonalt samarbeidskontor, skal samarbeide med ansvarlige myndigheter i andre EØS-land, og besvare anmodninger om opplysninger mv. I ny § 6 fremgår at Arbeidstilsynet, etter anmodning fra ansvarlig myndighet i et annet EØS-land, skal underrette om avgjørelse som nevnt i aml § 18-NN (ny bestemmelse om gjensidig bistand til innkreving av økonomisk administrative sanksjoner) mv. Det fremgår av høringen at myndighetssamarbeid mellom norske myndigheter og utenlandsk myndighet vil foregå gjennom Informasjonssystemet for det indre markedet (IMI), jf ny § 14. Videre, at dette allerede er etablert og i bruk av Arbeidstilsynet. Vi ser det som hensiktsmessig at slik kommunikasjon, herunder kommunikasjon iht. ny § 6, går via Arbeidstilsynet også for saker som gjelder vårt tilsynsområde. Vi viser til at Arbeidstilsynet har opparbeidet erfaring med dette, og at det erfaringsmessig vil oppstå forholdsvis få saker på vårt tilsynsområde der slik kommunikasjon blir nødvendig.
direktør juss og rammevilkår
Vi har følgende kommentarer til høringen. Til informasjon nevnes også at vi har vært i kontakt med Arbeidstilsynet i forbindelse med høringen.
Petroleumstilsynet og vårt tilsynsområde er ikke spesifikt nevnt i høringen. Vi legger til grunn at også den endrede forskrift om utsendte arbeidstakere og øvrige aktuelle regelverksendringer vil gjelde for vårt tilsynsområde i petroleumsvirksomheten til havs og på petroleumsanlegg på land. I lys av Norges generelle syn når det gjelder EØS-avtalens anvendelse på kontinentalsokkelen, stiller vi spørsmål ved om det ifm. ferdigstillingen kunne være hensiktsmessig å kommentere de aktuelle regelverksendringene for så vidt gjelder virkning til havs. Vi legger videre til grunn at Petroleumstilsynet vil ha tilsvarende myndighet og oppgaver som Arbeidstilsynet iht. det aktuelle regelverket, men med unntak som nevnt nedenfor når det gjelder samarbeid/kommunikasjon med myndigheter i andre EØS-land.
Ny § 2 i forskrift om utsendte arbeidstakere angir hvilke momenter tilsynsmyndighetene kan legge vekt på i vurderingen av om det faktisk foreligger en utsendingssituasjon. I høringsnotatet fremgår det under pkt. 2.2.2 om gjeldende rett, at i forbindelse med tilsyn foretar Arbeidstilsynet en konkret vurdering av om det foreligger en reell utsendingssituasjon etter arbeidsmiljøloven § 1-7. I vår kontakt med Arbeidstilsynet i forbindelse med høringen har vi fått forståelsen av at det er i få tilfeller Arbeidstilsynet i sin praksis har funnet det nødvendig å undersøke om en utsending er reell. Dette er i tilfeller der de har sett det som et nødvendig forstadium for å kunne håndheve regler der Arbeidstilsynet har påleggsmyndighet, dvs. «offentligrettslige» regler jf. arbeidsmiljøloven (aml) § 18-6 (1), eller bestemmelser i forskrift om allmenngjøring av tariffavtale. Eksempelvis, der vurdering av realiteten i utsending var nødvendig for å ta stilling til om arbeidstaker fikk dekket reisekostnader fra hjemstedet iht. allmenngjøringsforskrift. Dette er også i samsvar med vår forståelse. Vi forstår det videre slik at dette i hovedsak vil være rammen for Arbeidstilsynets og vår håndtering, også etter gjennomføring av det aktuelle regelverksendringene.
I høringen framgår det at oppregningen i forskriftens nåværende § 2 av bestemmelser i aml som kommer til anvendelse for utsendte arbeidstakere, ikke er uttømmende. For å klargjøre at også andre HMS-bestemmelser i aml kan gjøres gjeldende overfor utsendte arbeidstakere, foreslås det å tilføye aml kapittel 3, kap. 5 og kap 6 i opplistingen (§ 3 a i den endrede forskriften). Det fremgår at ikke alle bestemmelsene vil være like relevante for alle utenlandske virksomheter, og at Arbeidstilsynet (og Petroleumstilsynet) vil måtte vurdere hvilke regler som er hensiktsmessig å anvende i konkrete tilfeller. Vi vil bemerke at både nåværende og endret bestemmelse vil kunne skape uklarhet og nødvendiggjøre vanskelige vurderinger. Det er også noe uklart om oppregningen av bestemmelser i aml med den foreslåtte endringen er ment å være uttømmende.
Av ny § 5 i forskrift om utsendte arbeidstakere (bygger på nåværende § 3) fremgår at Direktoratet for arbeidstilsynet, som nasjonalt samarbeidskontor, skal samarbeide med ansvarlige myndigheter i andre EØS-land, og besvare anmodninger om opplysninger mv. I ny § 6 fremgår at Arbeidstilsynet, etter anmodning fra ansvarlig myndighet i et annet EØS-land, skal underrette om avgjørelse som nevnt i aml § 18-NN (ny bestemmelse om gjensidig bistand til innkreving av økonomisk administrative sanksjoner) mv. Det fremgår av høringen at myndighetssamarbeid mellom norske myndigheter og utenlandsk myndighet vil foregå gjennom Informasjonssystemet for det indre markedet (IMI), jf ny § 14. Videre, at dette allerede er etablert og i bruk av Arbeidstilsynet. Vi ser det som hensiktsmessig at slik kommunikasjon, herunder kommunikasjon iht. ny § 6, går via Arbeidstilsynet også for saker som gjelder vårt tilsynsområde. Vi viser til at Arbeidstilsynet har opparbeidet erfaring med dette, og at det erfaringsmessig vil oppstå forholdsvis få saker på vårt tilsynsområde der slik kommunikasjon blir nødvendig.
direktør juss og rammevilkår