Høringsuttalelse til forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap Dato: 12.04.2016 Svartype: Med merknad Vi viser til forslag til felles forskrift for tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap, utarbeidet av Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Satsingen har ikke tidligere vært hjemlet i lov og forskrift. Hos oss bruker vi både avtaler og søknader med innvilgningsbrev i våre to utvalgte kulturlandskap, Tarva og Seterdalene i Budalen. Avtaler brukes på årlige tiltak – drift, mens søknader med innvilgningsbrev brukes på engangstiltak. Vi har ca. 60 avtaler i Budalen og 3 på Tarva. Avtalene gjelder i hovedsak for 10 år, men avtalen kan «hvile» ved at man f.eks. ikke beiter eller setrer et år. I Budalen baserer vi utbetalingen til beiting på tall fra organisert beitebruk der det går frem hvem som faktisk har sluppet besetningen det aktuelle året, mens utbetalingen til setring baserer seg på RMP-søknaden. Dette gjør at det blir minst mulig byråkrati i forbindelse med utbetalingen av årlige tiltak. For Tarva baserer utbetalingen seg på et rapporteringsskjema over hvilke tiltak i avtalen man har gjennomført og i hvilket omfang. Når det gjelder søknader med innvilgningsbrev baserer de seg på føringer fra tildelingsbrevet fra direktoratene, områdeplanen/skjøtselsplaner og årlig evaluerings- og planleggingsmøte. Søknadsskjema benyttes for engangstiltakene. Vi synes det fungerer bra slik vi gjør det i dag, og ønsker i størst mulig grad å fortsette på samme måte. Det vil si at vi støtter at det utarbeides forskrift, da dette nok vil gjøre tilskuddsordningen mer ryddig og forutsigbar. Det er imidlertid viktig at den ikke skaper unødvendig ekstraarbeid eller stikker kjepper i hjulene for fleksibilitet, frivillighet etc. Departementene foreslår at grunnlaget for tilskudd legges til egen forskrift i stedet for å hjemles i avtaler. Vi synes det er greit med egen forskrift, men den trenger ikke utelukke bruk av langsiktige avtaler. Den største ulempen med forslaget for vår del ser ut til å være at vi blir nødt til å skrive ca. 60 innvilgningsbrev hvert år til ingen ekstra nytte sammenlignet med hvordan det fungerer i dag. I en 10-års avtaleperiode blir det 600 unødvendige brev. Dette mener vi bør unngås i ei tid med mye fokus på forenkling. Forskriften fanger etter vår mening opp det med engangstiltak, på samme måte som SMIL, men fanger ikke opp de årlige tiltakene godt nok. Områdene har trolig litt forskjellig søknadsfrist, tilpasset opplegget i det enkelte fylke. Vi ser fordelen med at det ikke trengs særskilt kunngjøring dersom fristen er fastsatt i forskriften. Likevel mener vi fordelen med at fristen kan være forskjellig fra område til område er større. Dessuten er det behov for å informere om midlene uansett. Det bør være tilsvarende som for SMIL-ordningen, der det står at kommunene kan fastsette søknadsfrist, men at det i dette tilfelle blir Fylkesmannen som kan gjøre det. Når det gjelder formålsparagrafen i forslaget, kunne det vært en idé å ta med noe om langsiktig drift, jfr. det dere skriver under merknader til bestemmelsen. Søknadsåret 2016 er allerede i gang, så forskriften bør etter vår mening ikke gjelder før søknadsomgangen 2017. Landbruks- og matdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
