Til kap. 5
Omtalen av IKT i kap. 5 er overordnet og tar i hovedsak et systemperspektiv. Den generelle utviklingen er at tjenesteleveranser, da i særdeleshet digitale tjenester, har økende grad av oppmerksomhet. Tjenestene er ofte svært spesialiserte og de fleste av dagens 1.4-4 organisasjoner i UH-sektoren har over tid utviklet et bredt og kvalitativt godt tjenestespekter på samme måte som aksjeselskapene NSD og Uninett.
Når rapporten i tråd med omtalen under avsnitt 5.3.4 mener at like og tilgrensende oppgaver i størst mulig grad bør samles i ett organ per sektor for å legge til rette for samordning og unngå dobbeltbehandling, kan dette være riktig. Det er imidlertid en svært stor spredning i organisasjonenes virksomhet og brukergrupper.
En bred samling risikerer å utvanne den kompetansen dagens organisasjoner har tilegnet seg over lang tid, ofte i nære relasjoner med sine respektive brukerorganisasjoner.
Rapporten sier videre at å samle like oppgaver eller oppgaver i samme sektor i større enheter som får et mer helhetlig ansvar innen sitt avgrensede område, vil kunne bidra til mer effektivitet. Nå en ser hvilke 1.4-4 organisasjoner og aksjeselskaper som er foreslått samlet, er det tydelig at flere av disse har svært forskjellig virksomhet og brukermiljøer sammenlignet med de øvrige. Utvalgets vurderinger i pkt. 5.4.1.2 og forslag slik det fremkommer i rapportens pkt. 5.4.5 om samling av virksomheter i et felles forvaltningsorgan synes mer basert på prinsipper om styring enn hensiktsmessig ivaretagelse av brukernes behov. Den største bekymringen med store enheter er at de raskt kan miste den nære og svært viktige brukerrelasjonen som er nødvendig for å levere spesialiserte tjenester. Det er behov for bedre samordning og bedre styring.
De nevnte virksomhetene har i dag egne styrer, oppnevnt av KD. Rapporten omtaler styrer flere steder og foreslår at Bare virksomheter som har særskilt behov for faglig eller økonomisk uavhengighet, eller som har særskilt behov for den tilleggskompetansen og kontroll et styre kan gi, bør ha styre . Dette synes som en hensiktsmessig løsning, men det er samtidig viktig å være klar over at bredden og kompleksiteten i tjenesteleveranser er stor, slik at det nok vil være hensiktsmessig med en form for faglige råd/brukerrepresentasjon som kan ivareta behovet for direkte brukerrelatert kompetanse.
Når rapporten i tråd med omtalen under avsnitt 5.3.4 mener at like og tilgrensende oppgaver i størst mulig grad bør samles i ett organ per sektor for å legge til rette for samordning og unngå dobbeltbehandling, kan dette være riktig. Det er imidlertid en svært stor spredning i organisasjonenes virksomhet og brukergrupper.
En bred samling risikerer å utvanne den kompetansen dagens organisasjoner har tilegnet seg over lang tid, ofte i nære relasjoner med sine respektive brukerorganisasjoner.
Rapporten sier videre at å samle like oppgaver eller oppgaver i samme sektor i større enheter som får et mer helhetlig ansvar innen sitt avgrensede område, vil kunne bidra til mer effektivitet. Nå en ser hvilke 1.4-4 organisasjoner og aksjeselskaper som er foreslått samlet, er det tydelig at flere av disse har svært forskjellig virksomhet og brukermiljøer sammenlignet med de øvrige. Utvalgets vurderinger i pkt. 5.4.1.2 og forslag slik det fremkommer i rapportens pkt. 5.4.5 om samling av virksomheter i et felles forvaltningsorgan synes mer basert på prinsipper om styring enn hensiktsmessig ivaretagelse av brukernes behov. Den største bekymringen med store enheter er at de raskt kan miste den nære og svært viktige brukerrelasjonen som er nødvendig for å levere spesialiserte tjenester. Det er behov for bedre samordning og bedre styring.
De nevnte virksomhetene har i dag egne styrer, oppnevnt av KD. Rapporten omtaler styrer flere steder og foreslår at Bare virksomheter som har særskilt behov for faglig eller økonomisk uavhengighet, eller som har særskilt behov for den tilleggskompetansen og kontroll et styre kan gi, bør ha styre . Dette synes som en hensiktsmessig løsning, men det er samtidig viktig å være klar over at bredden og kompleksiteten i tjenesteleveranser er stor, slik at det nok vil være hensiktsmessig med en form for faglige råd/brukerrepresentasjon som kan ivareta behovet for direkte brukerrelatert kompetanse.
Oppsummering
Utvalget foreslår at det etableres et sentralt forvaltningsorgan for universitets- og høyskolesektoren der blant annet BIBSYS sammen med de øvrige 1.4-4 organisasjonene og flere andre virksomheter bør inngå. En slik sammenslåing vil forenkle KD sin styring av virksomhetene. Det er imidlertid ikke like innlysende at dette vil gi bedre kvalitet, større brukernærhet samt mer effektive og rasjonelle tjenester for institusjonene og deres brukere.
BIBSYS har forståelse for argumentene om samling av institusjoner. Forslaget slik det foreligger tar utgangspunkt i prinsipper og kriterier men behandler ikke organisasjonenes faglige virksomhet og brukernes behov.
De omtalte organisasjonene har delvis nært beslektede oppgaver og yter tjenester som grenser mot hverandre, men i liten grad overlapper. Organisering av de tjenesteytende virksomhetene bør i stor grad basere seg på brukerinstitusjonenes fremtidige behov.
[1] Rapportens pkt. 4.3.2 – side 52
BIBSYS har forståelse for argumentene om samling av institusjoner. Forslaget slik det foreligger tar utgangspunkt i prinsipper og kriterier men behandler ikke organisasjonenes faglige virksomhet og brukernes behov.
De omtalte organisasjonene har delvis nært beslektede oppgaver og yter tjenester som grenser mot hverandre, men i liten grad overlapper. Organisering av de tjenesteytende virksomhetene bør i stor grad basere seg på brukerinstitusjonenes fremtidige behov.
[1] Rapportens pkt. 4.3.2 – side 52