Høring - Forskrift om tilskudd til utsiktsrydding i kulturlandskapet
Kommentarer til ordning og til forskrift:
Andre ledd: Det gis tilskudd til rydding av vegetasjon, men tiltak som f.eks inngjerding faller utenom. Det er som regel ikke mangel på beiteareal i de fleste områdene, det er heller mangel på beitedyr. Vi er litt i tvil om ordningen gir motivasjon nok til å flytte beitedyr til veinært område. Dersom en skal få beitet noen av de ferdig rydda områdene må det også kunne løyves tilskudd til permanente gjerder. Det er ønskelig at aggressiv beiting (for eksempel. med geit) blir mulig som ryddemetode. Da vil det vil i så fall være nødvendig at ryddejobben går over mer enn 2-3 år.
Tredje ledd: Ryddingsvirke skal der det er mulig brukes til bioenergiformål. I Møre og Romsdal vil det være få områder at rydda virke vil gå til flisfyringsanlegg. Her vil det være økonomien som blir bestemmende. Noe ved kan bli tatt ut der virket har brukbare dimensjoner.
Fjerde ledd: Dersom området som ryddes er egnet til beiting , skal dette beites i minimum 3 påfølgende år og beitingen skal starte første sesong etter rydding. Det vil ikke være de første årene at vedlikeholdet skaper problem, men først etter denne perioden. Det er også et krav om at beiting da skal starte første sesong etter rydding noe som igjen vil kreve inngjerding. Oppsetting av permanent gjerde påfølgende sesong blir arbeidskrevende. Det er problematisk at tilskuddet er bare knyttet til selve ryddearbeidet og at det ikke følger med økonomi til pålagt etterarbeid. Konseptet er i stor grad basert på beiting. For søkere som ikke har beitedyr kan det bli problematisk med gjennomføringen.
I kommentaren til 4.ledd er det nevnt at fylkesmannen må følge opp dette med beiting når området som er ryddet egner seg for beiting. Etterarbeidet blir umulig å følge opp, dette blir et problemoppdrag. Det må i tilfelle være kommunene som har oppsyn med vedlikeholdet og rapporterer videre. ( som oppsett i §5) Hva med tilbakebetaling av tilskudd dersom beiting/vedlikehold blir forsømt ? Det er en stor mangel at etterarbeid ikke blir synliggjort.
Femte ledd: Det er lagt stor vekt på plan for vedlikehold og dette arbeidet vil påføre kostnader. Kan fremtidige vedlikeholdskostnader tas med i kostnadsoverslaget og utbetales på forskudd ? Forskuddsutbetaling blir ikke praktisert i dag. Kan en fremtidig løyving til vedlikehold stå mye lenger enn de 2-3 år som er nemnt som arbeidsfrist for selve ryddejobben? Dette bør kome frem i forskrift eller rundskriv til ordningen. Bruk av kjemiske midler er ikke nevnt. Det bør også avklares i forskrift eller rundskriv.
Første ledd: Tilskudd kan innvilges for inntil 70 % av godkjente kostnader. Det blir finansiering av de resterende 30 % til selve ryddearbeidet samt dekking av fremtidig vedlikehold som blir utfordrende.
Andre ledd: Det gis tilskudd til rydding av vegetasjon, men tiltak som f.eks inngjerding faller utenom. Det er som regel ikke mangel på beiteareal i de fleste områdene, det er heller mangel på beitedyr. Vi er litt i tvil om ordningen gir motivasjon nok til å flytte beitedyr til veinært område. Dersom en skal få beitet noen av de ferdig rydda områdene må det også kunne løyves tilskudd til permanente gjerder. Det er ønskelig at aggressiv beiting (for eksempel. med geit) blir mulig som ryddemetode. Da vil det vil i så fall være nødvendig at ryddejobben går over mer enn 2-3 år.
Tredje ledd: Ryddingsvirke skal der det er mulig brukes til bioenergiformål. I Møre og Romsdal vil det være få områder at rydda virke vil gå til flisfyringsanlegg. Her vil det være økonomien som blir bestemmende. Noe ved kan bli tatt ut der virket har brukbare dimensjoner.
Fjerde ledd: Dersom området som ryddes er egnet til beiting , skal dette beites i minimum 3 påfølgende år og beitingen skal starte første sesong etter rydding. Det vil ikke være de første årene at vedlikeholdet skaper problem, men først etter denne perioden. Det er også et krav om at beiting da skal starte første sesong etter rydding noe som igjen vil kreve inngjerding. Oppsetting av permanent gjerde påfølgende sesong blir arbeidskrevende. Det er problematisk at tilskuddet er bare knyttet til selve ryddearbeidet og at det ikke følger med økonomi til pålagt etterarbeid. Konseptet er i stor grad basert på beiting. For søkere som ikke har beitedyr kan det bli problematisk med gjennomføringen.
I kommentaren til 4.ledd er det nevnt at fylkesmannen må følge opp dette med beiting når området som er ryddet egner seg for beiting. Etterarbeidet blir umulig å følge opp, dette blir et problemoppdrag. Det må i tilfelle være kommunene som har oppsyn med vedlikeholdet og rapporterer videre. ( som oppsett i §5) Hva med tilbakebetaling av tilskudd dersom beiting/vedlikehold blir forsømt ? Det er en stor mangel at etterarbeid ikke blir synliggjort.
Femte ledd: Det er lagt stor vekt på plan for vedlikehold og dette arbeidet vil påføre kostnader. Kan fremtidige vedlikeholdskostnader tas med i kostnadsoverslaget og utbetales på forskudd ? Forskuddsutbetaling blir ikke praktisert i dag. Kan en fremtidig løyving til vedlikehold stå mye lenger enn de 2-3 år som er nemnt som arbeidsfrist for selve ryddejobben? Dette bør kome frem i forskrift eller rundskriv til ordningen. Bruk av kjemiske midler er ikke nevnt. Det bør også avklares i forskrift eller rundskriv.
Første ledd: Tilskudd kan innvilges for inntil 70 % av godkjente kostnader. Det blir finansiering av de resterende 30 % til selve ryddearbeidet samt dekking av fremtidig vedlikehold som blir utfordrende.