🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring – «Digital sårbarhet – sikkert samfunn» (NOU 2015:13)

Industri Energi

Departement: Familiedepartementet
Høring - Digital sårbarhet - sikkert samfunn NOU 2015 13 Dato: 15.03.2016 Svartype: Med merknad Industri Energi har følgende kommentarer til ovennevnte høring.   Generelle kommentarer: kontrolltiltak/overvåking. Det er problematisk for digital sikkerhet at bruken av overvåking er økende. Det gjelder kamera, datatrafikk, GPS, mobil osv. Parallelt med at dette for mange blir en selvfølgelig del av hverdagen kan vi kanskje også forvente oss en mer løssluppen håndtering av den informasjonen som genereres... Risikopersepsjon vs. den skarpe ende. Større automatisering og fjernstyring flytter opplevelsen av risiko og endrer det opplevde risikobildet. Dette må også gjenspeiles i debatten rundt digital sikkerhet/sårbarhet. I ytterste konsekvens vil den skarpe enden gjøre hva den kan for å overstyre det digitale fordi det ikke samsvarer med den reelle risikoen. Og vi har en latent hendelse foran oss.   Til kap. 4.4 Har utvalget diskutert andre forståelser av risiko enn den tradisjonelle med kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens? Eks har Ptil etablert en ny forståelse: Risiko er konsekvensene av virksomheten, med tilhørende usikkerhet. Til kap. 6 6.4.2: En må ta inn over seg at Norge, som en konsekvens av velstand og tilgang på digitale medier, har en veldig ung debutalder mht. når digitale plattformer tas i bruk. Dette kommer til uttrykk i debatten om digital mobbing. Likeledes må det forventes at det i fremtiden kan påvirke brukernes forhold til begreper som konfidensialitet og systemenes integritet. Kap. Styring og kriseledelse Kapittelet må i større grad også adressere media sin innflytelse på en krise, krisens utvikling og kommunikasjon av en krise. Media er i økende grad premissgiver for kommunikasjon til publikum mht. tid og dagsorden. Dette setter enormt press på en krise- og beredskapsorganisasjon for håndtering av både media i seg selv og håndtering av nødvendig informasjon til publikum, berørte osv. Dette er en konsekvens av den digitale utvikling som gjør systemene sårbare på enkelte områder. Som gjør at digitale medier også bidrar som en trussel for håndtering av kriser, samtidig som organisasjonene som skal håndtere en krise bygger sine systemer opp omkring flere av de samme digitale plattformene.     Til kap. 14   Industri Energi kan ikke akseptere fjernstyring av plattformer der det er personer om bord . Vi mener at storulykkerisikoen øker dersom en plattform fjernstyres via skjermer av personer langt unna situasjonen. Dette har også noe med opplevd sikkerhet å gjøre, som vi må ta på alvor.   Selskapene må av myndighetene pålegges å ha en forsvarlig beredskapsplan mot digitale sårbarheter og det må øves på slike scenarioer på lik linje med andre beredskapsøvelser.   Myndighetene må forsikre seg om at meldinger om digitale trusler blir formidlet på en tilfredsstillende måte og til de rette kontaktpersoner. Her må myndighetene ha klare prosedyrer på plass.   Det må etableres klare grenser for når digitale hendelser skal rapporteres til Ptil og Ptil må ha en klar koordinering av innsamling av slike data.   Industri Energi støtter utvalget i at det er uheldig at Ptil ikke er involvert i revidering av bransjens retningslinjer.   Industri Energi støtter også utvalget i at sikkerhetstradisjonen innen HMS, inkludert trepartssamarbeidet, bør overføres til det digitale området.   Ellers støtter Industri Energi utvalgets anbefalinger i kap. 14. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen