Høringsuttalelse til lov om kunstig intelligens
Om Den norske Forfatterforening
Den norske Forfatterforening (DnF) organiserer forfattere av skjønnlitterære bøker for voksne. DnF ble grunnlagt i 1893, og har 860 medlemmer. Formålet er å fremme norsk litteratur og ivareta norske forfatteres interesser. DnF arbeider for forfatteres ytringsfrihet og at det skal finnes et mangfold av ytringer.
Regjeringens signaler er viktige for norske forfattere
DnF finner det problematisk at KI-loven henviser til et annet direktiv som ennå ikke er gjennomført i Norge. Mange høringsinstanser har advart mot en gjennomføring av artikkel 3 og 4 i DSM-direktivet, slik DnF gjorde i sitt høringsinnspill til endringene i åndsverksloven.
Den ferske studien [1] fra Europaparlamentets juridiske komité (JURI) om opphavsrett og generativ kunstig intelligens oppsummerer som et av sine funn at TDM-unntakene ikke var utformet for å favne generativ kunstig intelligens. Den peker også på ulik implementering av artikkel 3 og 4 mellom EU-landene.
For forfattere er særlig artikkel 53 1c og 1d, samt fortalens punkt 104 og 105 i avsnittet Forpliktelser for leverandører av KI-modeller for allmenne formål viktige. I artikkel 53 fastslås det at opphavsretten skal overholdes, i samsvar med artikkel 4 i DSM-direktivet. der rettighetshaverne pålegges å på hensiktsmessig måte å reservere seg mot slik bruk.
Siste versjon av Code of Practice [2] (CoP) baserer seg på maskinlesbare reservasjonsløsninger.
Slik CoP og artikkel 4 er utformet, er det så å si umulig for forfattere å forvalte sine rettigheter.
I den tidligere nevnte rapporten fra Europaparlamentet omtales dette slik:
“This institutional blind spot is compounded by persistent technical and legal flaws in the opt-out mechanism itself. Article 4(3) of the CDSM Directive, which is meant to safeguard rightsholders’ interests, has proven largely ineffective in practice. As we have seen, there are still no harmonised or widely adopted technical standards for expressing reservations in a machine-readable way. Even more critically, developing a truly functional and universally applicable opt-out mechanism poses significant technical and legal challenges. In fact, much of the online content used in AI training is uploaded by third parties—not the rightsholders themselves—making it practically impossible for creators to assert their rights effectively. As a result, protected works are routinely used in AI training without true consent or remuneration, raising fundamental concerns about fairness and enforceability.”
I tråd med Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery uttalelse i forbindelse med høring av ny åndsverkslov: – Nå oppdaterer vi åndsverkloven ved å styrke rettighetene til opphavere og andre kunstnere, spesielt i møte med ny teknologi og grensekryssende tjenester, forventer DnF at følgende gis prioritet fremover:
Om opphavsrett som grunnleggende rettighet og forpliktelser som følge av forordningen
I høringen ønsker departementet særlig innspill på følgende:
KI-forordningen artikkel 79 omhandler særlige krav til den nasjonale prosessen for håndtering av KI-systemer som utgjør en risiko etter forordningen om markedstilsyn og produktsamsvar artikkel 3 nr.19, grunnleggende rettigheter, som opphavsrett. Departementet foreslår ikke en egen lovbestemmelse om dette, men skal komme tilbake til det i lovproposisjonen. DnF ber om at departementet i lovens forarbeider er tydelige på hvordan alvorlige hendelser av brudd på opphavsretten skal følges opp og hvilken myndighet eller organ som får dette ansvaret.
Merkeordning for KI-generert innhold
DnF har tidligere bedt regjeringen starte arbeidet med en merkeordning for KI-generert innhold. En slik merkeordning ble spilt inn fra DnF under høring om regjeringens Strategi for å styrkje motstandskrafta mot desinformasjon i juni 2024, men ikke fanget opp i den ferdige strategien som ble publisert i juni 2025. I løpet av dette året har omfanget av KI-generert innhold i offentligheten økt kraftig, og kvaliteten på det innholdet som KI kan generere er forbedret. Dette gjør at det er store muligheter for å bruke slikt innhold på en villedende måte i både nyheter, kulturprodukter og reklame.
Vårt forslag er at enhver form for informasjon som er helt eller delvis generert av kunstig intelligens - inkludert tekst, illustrasjoner, foto, musikk, billedkunst, journalistikk og andre redaksjonelle produkter, m.m. – og som selges eller fremvises i offentligheten, bør merkes tydelig i forbindelse med publikasjon av materialet. Det bør fremgå i merkingen hvordan KI er brukt i det aktuelle tilfellet. Dette vil styrke befolkningens mulighet for kildekritikk, og er et viktig tiltak mot desinformasjon. Det er i tråd med grunnleggende forbrukerrettigheter å kjenne opprinnelsen til et produkt, for å kunne ta et informert valg. Vi viser til merkeordningen for retusjerte bilder som et eksempel: https://www.forbrukertilsynet.no/na-ma-retusjert-reklame-merkes
For øvrig stiller DnF seg bak høringsuttalelsene fra Kunstnernettverket og Kopinor.
[1] Generative AI and Copyright
https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/STUD/2025/774095/IUST_STU(2025)774095_EN.pdf
[2] Third Draft of the General-Purpose AI Code of Practice published, written by independent experts | Shaping Europe’s digital future
https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/library/third-draft-general-purpose-ai-code-practice-published-written-independent-experts
Den norske Forfatterforening (DnF) organiserer forfattere av skjønnlitterære bøker for voksne. DnF ble grunnlagt i 1893, og har 860 medlemmer. Formålet er å fremme norsk litteratur og ivareta norske forfatteres interesser. DnF arbeider for forfatteres ytringsfrihet og at det skal finnes et mangfold av ytringer.
Regjeringens signaler er viktige for norske forfattere
DnF finner det problematisk at KI-loven henviser til et annet direktiv som ennå ikke er gjennomført i Norge. Mange høringsinstanser har advart mot en gjennomføring av artikkel 3 og 4 i DSM-direktivet, slik DnF gjorde i sitt høringsinnspill til endringene i åndsverksloven.
Den ferske studien [1] fra Europaparlamentets juridiske komité (JURI) om opphavsrett og generativ kunstig intelligens oppsummerer som et av sine funn at TDM-unntakene ikke var utformet for å favne generativ kunstig intelligens. Den peker også på ulik implementering av artikkel 3 og 4 mellom EU-landene.
For forfattere er særlig artikkel 53 1c og 1d, samt fortalens punkt 104 og 105 i avsnittet Forpliktelser for leverandører av KI-modeller for allmenne formål viktige. I artikkel 53 fastslås det at opphavsretten skal overholdes, i samsvar med artikkel 4 i DSM-direktivet. der rettighetshaverne pålegges å på hensiktsmessig måte å reservere seg mot slik bruk.
Siste versjon av Code of Practice [2] (CoP) baserer seg på maskinlesbare reservasjonsløsninger.
Slik CoP og artikkel 4 er utformet, er det så å si umulig for forfattere å forvalte sine rettigheter.
I den tidligere nevnte rapporten fra Europaparlamentet omtales dette slik:
“This institutional blind spot is compounded by persistent technical and legal flaws in the opt-out mechanism itself. Article 4(3) of the CDSM Directive, which is meant to safeguard rightsholders’ interests, has proven largely ineffective in practice. As we have seen, there are still no harmonised or widely adopted technical standards for expressing reservations in a machine-readable way. Even more critically, developing a truly functional and universally applicable opt-out mechanism poses significant technical and legal challenges. In fact, much of the online content used in AI training is uploaded by third parties—not the rightsholders themselves—making it practically impossible for creators to assert their rights effectively. As a result, protected works are routinely used in AI training without true consent or remuneration, raising fundamental concerns about fairness and enforceability.”
I tråd med Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery uttalelse i forbindelse med høring av ny åndsverkslov: – Nå oppdaterer vi åndsverkloven ved å styrke rettighetene til opphavere og andre kunstnere, spesielt i møte med ny teknologi og grensekryssende tjenester, forventer DnF at følgende gis prioritet fremover:
Om opphavsrett som grunnleggende rettighet og forpliktelser som følge av forordningen
I høringen ønsker departementet særlig innspill på følgende:
KI-forordningen artikkel 79 omhandler særlige krav til den nasjonale prosessen for håndtering av KI-systemer som utgjør en risiko etter forordningen om markedstilsyn og produktsamsvar artikkel 3 nr.19, grunnleggende rettigheter, som opphavsrett. Departementet foreslår ikke en egen lovbestemmelse om dette, men skal komme tilbake til det i lovproposisjonen. DnF ber om at departementet i lovens forarbeider er tydelige på hvordan alvorlige hendelser av brudd på opphavsretten skal følges opp og hvilken myndighet eller organ som får dette ansvaret.
Merkeordning for KI-generert innhold
DnF har tidligere bedt regjeringen starte arbeidet med en merkeordning for KI-generert innhold. En slik merkeordning ble spilt inn fra DnF under høring om regjeringens Strategi for å styrkje motstandskrafta mot desinformasjon i juni 2024, men ikke fanget opp i den ferdige strategien som ble publisert i juni 2025. I løpet av dette året har omfanget av KI-generert innhold i offentligheten økt kraftig, og kvaliteten på det innholdet som KI kan generere er forbedret. Dette gjør at det er store muligheter for å bruke slikt innhold på en villedende måte i både nyheter, kulturprodukter og reklame.
Vårt forslag er at enhver form for informasjon som er helt eller delvis generert av kunstig intelligens - inkludert tekst, illustrasjoner, foto, musikk, billedkunst, journalistikk og andre redaksjonelle produkter, m.m. – og som selges eller fremvises i offentligheten, bør merkes tydelig i forbindelse med publikasjon av materialet. Det bør fremgå i merkingen hvordan KI er brukt i det aktuelle tilfellet. Dette vil styrke befolkningens mulighet for kildekritikk, og er et viktig tiltak mot desinformasjon. Det er i tråd med grunnleggende forbrukerrettigheter å kjenne opprinnelsen til et produkt, for å kunne ta et informert valg. Vi viser til merkeordningen for retusjerte bilder som et eksempel: https://www.forbrukertilsynet.no/na-ma-retusjert-reklame-merkes
For øvrig stiller DnF seg bak høringsuttalelsene fra Kunstnernettverket og Kopinor.
[1] Generative AI and Copyright
https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/STUD/2025/774095/IUST_STU(2025)774095_EN.pdf
[2] Third Draft of the General-Purpose AI Code of Practice published, written by independent experts | Shaping Europe’s digital future
https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/library/third-draft-general-purpose-ai-code-practice-published-written-independent-experts