Juristforbundet

Departementets høringsbrev stiller åtte spesifikke spørsmål. Vi vil først besvare disse spørsmålene. Deretter vil vi presenterer noen supplerende anbefalinger som vi mener regjeringen bør følge opp (blant annet behovet for en stortingsmelding om juss og digitalisering).

Spørsmål 1: “KI-lovens forslag til ansvarsfordeling mellom Nkom som koordinerende markedstilsynsmyndighet og øvrige sektormyndigheter. Se høringsnotatet kapittel 14.2, 15.3.1 og 15.4.”

Juristforbundet mener at ansvarsfordelingen for tilsyn må sikre både helhetlig oversikt og spesialisert kompetanse. Departementet foreslår å utpeke Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som nasjonal koordinerende tilsynsmyndighet for KI-loven.

Vi ser behovet for en tydelig koordinator og vi er positive til at NKOM tildeles en slik rolle. Vi er imidlertid usikre på om NKOM i likhet med andre tilsynsmyndigheter grunnet ressurssituasjonen og et endret trusselbilde er i stand i å håndtere den oppgaveporteføljen de er tildelt.

Juristforbundet anmoder derfor om at myndighetene i forbindelse med utarbeidelsen med det lovforslaget som skal fremlegges for Stortinget med budsjettkonsekvenser, vurderer alternative modeller for tilsyn, deres oppgaveportefølje, nødvendig ressurstilgang og behovet for jurister med teknologiforståelse. For å gjennomføre KI-loven i praksis.

Vi registrerer at Parat stiller vi spørsmål ved å gi NKOM denne rollen alene og at de foreslår et eget “algoritmetilsyn” – en dedikert tilsynsmyndighet for kunstig intelligens. Dette kan gi et mer spisset fagmiljø med dypere KI-kompetanse enn det Nkom har mulighet til innenfor sitt brede mandat. Samtidig merker vi oss at Forbundet Styrke støtter utpeking av NKOM forutsatt at sektorspesifikke tilsyn får en tydelig rolle. Særlig på arbeidslivsområdet er det viktig at Arbeidstilsynet og andre relevante fagtilsyn involveres der KI tas i bruk, slik feks. Forbundet Styrke påpeker.

Juristforbundet deler dette synet: en koordinerende enhet (enten NKOM eller et nytt organ) må samarbeide tett med sektormyndigheter som Datatilsynet, Arbeidstilsynet, Finanstilsynet m.fl., slik at spesialkunnskap innen personvern, arbeidsmiljø, finans osv. utnyttes.

Juristforbundet fremhever derfor behovet for en helhetlig gjennomgang av tilsynsstrukturen på digitaliseringsfeltet. Videre-bruksutvalget (NOU 2024:14 “Med lov skal data deles”) anbefalte nettopp å vurdere alternative modeller, inkludert etablering av et nasjonalt tilsyn for det digitale området. Stavanger kommune støtter at departementet på sikt gjennomgår organiseringen av tilsyns- og klageorganer på tvers av nye EU-regelverk innen digitalisering. Juristforbundet slutter seg til dette. KI-loven må ses i sammenheng med øvrige digitale regelverk; over tid kan det være mest effektivt å samle kompetansen i et overordnet digitalt tilsyn framfor fragmentert ansvar. Uavhengig av modell, er det uansett avgjørende at tilsynsmyndigheten – enten det blir NKOM eller et nytt organ – tilføres tilstrekkelige ressurser og tverrfaglig kompetanse om KI. Ikke minst i form av jurister med god teknologiforståelse.

Spørsmål 5: “Hvorvidt det er behov for en foreldelsesfrist for adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr og hvor lang en slik frist eventuelt bør være. Se høringsnotatet kapittel 19.2.2.”

Juristforbundet mener at det bør innføres en foreldelsesfrist for ileggelse av overtredelsesgebyr etter KI-loven, for å sikre forutsigbarhet og rettssikkerhet. Per i dag inneholder ikke KI-forordningen noen regler om foreldelse av sanksjonsadgangen, og det gjør heller ikke forvaltningsloven. Det vil derfor være opp til nasjonal rett å fastsette en frist, noe departementet også bekrefter at vi har handlingsrom til. Juristforbundet anbefaler at man benytter dette handlingsrommet.

Når det gjelder fristens lengde, foreslår vi at man ser hen til sammenlignbare regelverk. Personopplysningsloven (som gjennomfører GDPR i norsk rett) opererer med en foreldelsesfrist på fem år etter at overtredelsen opphørte. Dette framstår som en rimelig balansert løsning: fem år gir tilsynsmyndighetene tid til å avdekke og reagere på kompliserte regelbrudd, samtidig som en virksomhet ikke skal leve uendelig lenge med en latent trussel om gebyr for gamle synder. Konkurranseloven har riktignok differensierte frister på fem og ti år for ulike typer overtredelser. Vi ser at svært alvorlige og komplekse saker noen ganger kan tilsi en lengre frist (opp mot ti år), mens mer ordinære brudd bør foreldes raskere. Som en hovedregel vil vi foreslå en enhetlig frist på fem år i KI-loven. Dette harmonerer med personvernregelverket og gir et klart utgangspunkt. Vi ser fordelene også ved en todelt modell (f.eks. 5 år for vanlige overtredelser og 10 år for de aller groveste overtredelsene), og tenker at det i så tilfelle må utredes nærmere hvordan grensene mellom de to fristene bør trekkes. Det er viktig for Juristforbundet at regelverket skal være brukervennlig og tydelig. Én felles frist for alle overtredelser av KI-loven vil være enklest å praktisere og kommunisere til involverte. Uansett hvilken modell som velges, bør fristen regnes fra det tidspunkt lovbruddet opphørte, for å unngå at virksomheter som raskt rydder opp i et ulovlig forhold likevel kan straffes langt inn i fremtiden for noe som har opphørt. Dette prinsippet er gjennomført i personopplysningsloven.

Ja, det bør innføres en foreldelsesfrist. Juristforbundet anbefaler en femårsfrist for ileggelse av overtredelsesgebyr som regnes fra tidspunktet lovbruddet opphørte. Dette vil ivareta hensynet til effektiv håndheving samtidig som det gir nødvendige rammer for rettssikkerhet og forutsigbarhet for virksomhetene.

Spørsmål 6: “Departementets vurdering om ikke å innta straffebestemmelser i KI-loven. Se høringsnotatet kapittel 19.2.4.”

Juristforbundet er enig i departementets vurdering om ikke å inkludere egne straffebestemmelser i KI-loven. Vi mener at administrative sanksjoner (overtredelsesgebyr og tvangsmulkt) er tilstrekkelige og bedre egnet for å sikre etterlevelse på dette området, og at straff (dvs. strafferettslige reaksjoner) bør forbeholdes de mest alvorlige og klart definérbare overtredelsene i samfunnet.

Departementet peker på flere vektige grunner til å utelate straff i denne nye loven. For det første er straff rettsstatens mest inngripende virkemiddel og bør bare brukes når det er strengt nødvendig og proporsjonalt. Straffebud må dessuten utformes med høy presisjon og klarhet etter Grunnloven § 96. KI-feltet er i rask utvikling, teknologien er kompleks, og potensielle skadelige handlinger kan arte seg på uforutsigbare måter. Det ville derfor være svært utfordrende å formulere straffebestemmelser nå, som vil kunne dekke alle alvorlige KI-misbruk uten at bestemmelsene blir for generelle eller utdaterte. Videre påpekes det at det kan være krevende å identifisere og bevise straffskyld hos enkeltpersoner i komplekse KI-systemers verdikjeder. Bevisførsel rundt teknologiske algoritmer og ansvarsfordeling kan bli både omfattende og teknisk krevende, noe som taler mot å trekke KI-feltet inn i straffesporet.

For det andre åpner KI-forordningen for meget betydelige administrative bøter. opptil 30 mill. euro eller 6 % av global omsetning i de groveste tilfellene. Disse sanksjonene antas å ha en sterk preventiv effekt på aktørene. Dersom man allerede har et regime med så høye gebyrer, vil tilleggsgevinsten ved å innføre straff trolig være begrenset. Som departementet påpeker; hvis administrative sanksjoner anses tilstrekkelige for å oppnå etterlevelse og beskytte mot skade, er det ikke behov for straff i tillegg. Vi deler denne oppfatningen. Man bør heller konsentrere håndhevingen om å bruke gebyr- og tvangsmulkthjemlene effektivt.

Skulle det oppstå ekstraordinære situasjoner der straffeforfølgning er på sin plass, f.eks. ved bevisst og grovt uaktsom bruk av KI som fører til tap av liv eller lignende, så vil eksisterende straffelovgivning kunne anvendes. Vi tenker her på f.eks. bestemmelser om uaktsom forvoldelse av betydelig skade, tjenestefeil, diskriminering, osv. Men dersom utviklingen skulle tilsi noen annet, vil det kunne innføres straffebestemmelser på et senere tidspunkt

Juristforbundet støtter departementets standpunkt om å utelate straffebestemmelser. Vårt råd er å fokusere på et godt administrativt sanksjonsregime med tilstrekkelig kompetanse og ressurser. Vi anser dermed administrative reaksjoner som tilstrekkelige per i dag, og at KI-loven ikke bør kriminalisere overtredelser utover det som dekkes av alminnelig lovverk. Samtidig så har straffereaksjonssystemet en rekke tiltak for å ivareta den som det reageres mot. Disse skrankene – som til sammen utgjør det vi kaller rettssikkerhet – er viktige å hensynta så langt som mulig også ved utarbeidelsen av et godt administrativt sanksjonsregime.

Juristforbundet vil påpeke de rettssikkerhetsmessige utfordringene som administrative sanksjoner utgjør, og som vi på et generelt grunnlag kan uttrykke vår bekymring for. Helt grunnleggende rettigheter som man har i straffesystemet, som selvinkrimineringsvern, uskyldspresumsjon og retten til kontradiksjon. blant annet, vil bortfalle i større eller mindre grad ved administrative sanksjoner. Dette må hensyntas og balanseres.

Spørsmål 8: “Terminologi (legaldefinisjoner) brukt i den uoffisielle oversettelsen av KI-forordningen.”

Juristforbundet anser det som svært viktig at terminologien i den norske oversettelsen av KI-forordningen er presis, konsistent og forståelig. Gjennomgående opplever vi at oversettelsen treffer godt på mange begreper, men vi har noen kommentarer og forslag til forbedring:

For det første bør samme faguttrykk brukes konsekvent på tvers av ulike regelverk for beslektede konsepter. Et eksempel er betegnelsen på tilsynsmyndighetene: KI-forordningen art. 70 refererer til “nasjonale kompetente myndigheter”, mens den uoffisielle norske oversettelsen benytter begrepet “nasjonale vedkommende myndighet”. I andre norske oversettelser (f.eks. dataforvaltningsforordningen) brukes gjerne uttrykket “kompetente myndigheter”. Vi anbefaler at man velger ett uttrykk – trolig kompetent myndighet – og benytter dette konsekvent for å beskrive tilsvarende roller. Dette vil redusere forvirring. Stavanger kommune har i sitt innspill trukket frem dette punktet og etterlyser en felles begrepsbruk på tvers av nye EU-regler innen digitaliseringsfeltet. Juristforbundet støtter dette.

For det andre må enkelte nye termer forklares godt for brukerne av loven. Begreper som “KI-system” og “grunnmodell/KI-modell for allmenne formål” er introdusert i regelverket og kan være uvante. Vi ser at EU-kommisjonen allerede har utarbeidet en veileder om hva som anses som et KI-system under forordningen. Det er viktig at norske myndigheter gjør slik informasjon tilgjengelig på norsk. Vi foreslår at det utarbeides en enkel ordliste eller veileder som forklarer de sentrale legaldefinisjonene i KI-forordningen på norsk, gjerne som en del av implementeringen. Spørsmålet fra Stavanger kommune illustrerer behovet, når de spør om kommisjonens veileder om KI-system-definisjonen vil bli oversatt og gjort tilgjengelig i Norge. Dette tyder på at mange aktører har behov for klargjøring av definisjonene.

Et annet nytt nøkkelbegrep er “idriftsetter” (for den som tar et KI-system i bruk). Vi finner dette begrepet dekkende som oversettelse av “deployer”, men det må kommuniseres tydelig hva rollen innebærer. Vi foreslår at man i tilknytning til loven gir eksempler på ulike aktører – leverandør, idriftsetter, bruker osv. – slik at særlig mindre virksomheter forstår hvilken kategori de faller inn under.

Generelt oppfordrer Juristforbundet til et nært samarbeid med språklige og juridiske eksperter før den norske lovteksten og forskriften vedtas endelig, slik at alle legaldefinisjoner treffer. Vi støtter departementets initiativ til å hente inn høringsinnspill på terminologi. Vår hovedanbefaling er konsistens og klarhet ved å bruke begreper på tilsvarende rettsområder som allerede finnes i norske lover så langt det er mulig, unngå unødig varierende oversettelser, og unngå veiledninger der nye begreper introduseres. Ensartet begrepsbruk vil gjøre det enklere for alle aktører, både offentlige og private, å forstå innholdet i KI-regelverket.

Vi anbefaler at regjeringen initierer en helhetlig gjennomgang av hvordan digitalisering, og særlig KI, påvirker det juridiske landskapet. En slik melding bør drøfte behovet for å oppdatere lover og regelverk på tvers av sektorer, sikre samordning av tilsyn (jf. drøftingen om digitalt tilsyn over), og ikke minst vurdere samfunnets fremtidige kompetansebehov for jurister i en digital tid. Riksrevisjonens rapport Dokument 3:18 (2023–2024) avdekket blant annet stor usikkerhet i forvaltningen om juridiske spørsmål ved KI, manglende tolkingsavklaringer på personvernfeltet, og mangel på intern kompetanse om KI som igjen hemmer prosjekter. Disse funnene, som Juristforbundet også har påpekt over tid, viser at det er behov for en overordnet strategi.

Juristforbundet har over flere år, og senest ved behandlingen av statsbudsjettet for 2025 og i våre innspill til statsbudsjettet for 2026, bedt Regjeringen om å initiere en utredning av samfunnets nåværende og fremtidige juristbehov og som en del av dette kartlegge behovet for etter- og videreutdanningsbehovet for norske jurister i statlig og kommunal sektor og hvordan dette skal ivaretas og samfunnets behov for kompetanse møtes Dette gjelder generelt, men her med særlig fokus på digitalisering og utfordringene knyttet til kunstig intelligens.

En stortingsmelding om juss og digitalisering kan stake ut kursen for å heve juridisk kompetanse (for eksempel etter- og videreutdanning i teknologi for jurister), stimulere til rettsvitenskapelig forskning på KI-feltet, og sørge for at lovverket holder tritt med teknologiutviklingen. Dette vil bidra til å unngå nye “NAV-skandaler” og sikre at digitaliseringen skjer i trygge former for rettsstaten.

Som del av dette arbeidet bør:

Regjeringen sikre at de nasjonale kompetansestrategiene for KI spesifikt drøfter rettsvitenskap og juss som det grunnleggende kjerneelement det er.

Regjeringen sikre at videre- og etterutdanningstilbud for jurister innen digitalisering, KI og personvern styrkes.

Regjeringen sikre at staten sikrer støtteordninger som gir jurister tid og ressurser til å bygge teknologikompetanse i arbeidshverdagen

Parallelt med arbeidet nasjonalt bør Norge tiltre Europarådets nye konvensjon om kunstig intelligens, menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten. Konvensjonen gir et overordnet verdimessig rammeverk som kan supplere det detaljerte EU-regelverket. Juristforbundet ser positivt på at Norge gjennom konvensjonen forplikter seg til grunnleggende prinsipper for ansvarlig KI, slik som ikke-diskriminering, gjennomsiktighet, og vern av menneskerettighetene. Dette sender et tydelig signal internasjonalt om at Norge vil være i front for etisk og pålitelig KI. Vi merker oss at departementet har spurt høringsinstansene om deres syn på ratifikasjon. Juristforbundets syn er at Norge bør ratifisere så snart som mulig. Forbundet Styrke påpeker også at samordnet innsats gjennom både EU-regelverket og Europarådets konvensjon bygger tillit og felles regelverk over landegrensene, noe vi tilslutter oss.

Juristforbundet støtter hovedlinjene i forslaget til ny KI-lov. Det er på høy tid at Norge får på plass et regelverk som fremmer ansvarlig og tillitsskapende bruk av KI.

Juristforbundet ønsker å bidra aktivt i den videre prosessen mot et trygt og rettferdig KI-samfunn. Vi stiller gjerne vår juridiske fagkompetanse til disposisjon i eventuelle arbeidsgrupper, sandkasser eller videre høringer. KI representerer store muligheter, men også betydelige juridiske utfordringer. Med en klar KI-lov, et sterkt tilsyn og en helhetlig strategi for teknologi og jus, kan Norge bli et foregangsland der vi utnytter KI til det beste for samfunnet og verner om borgernes grunnleggende rettigheter. Juristforbundet anbefaler derfor departementet å ta våre innspill til følge og takker for anledningen til å uttale oss i denne viktige saken.