Dato: 30.09.2025 Svartype: Med merknad Jeg er programvareutvikler, og jobber til daglig med sikkerhet og personvern, og problemstillinger knyttet til regulering og intern styring ("governance"). Dette svaret er en merknad til punkt 19.2.4 (straffebestemmelser) i høringsnotatet, som var et av flere punkter nevnt spesifikt i høringsbrevet. Jeg mener det burde innarbeides hjemmel for straff som del av den nye loven. I høringsnotatet påpekes det at grunnloven setter krav om at "bestemmelsene [for ileggelse av straff] må være klare, presise og forutberegnelige for borgerne", og at dette er krav som er vanskelige å innfri i et fagfelt som er i rask utvikling. Videre konkluderer departementet med at departementets vurdering legger vekt på "prinsippene om proporsjonalitet, effektivitet og rettssikkerhet, og anser at de administrative sanksjonene er tilstrekkelige for å oppnå det tilsiktede formålet." Innenfor reguleringen av mer etablerte områder som legemidler og personvern har vi sett tilfeller av at enkelte bedrifter har et annet forhold til juridisk risiko enn hva departementet legger til grunn i forslaget. Eksempelvis har selskapet Purdue Pharma vært en av de store aktørene som har bidratt til opoidkrisen i USA, som ble dømt til å betale flere milliarder dollar i gebyr og oppreisning. Familien som eide selskapet sitter fortsatt igjen med milliarder etter saken har blitt oppgjort. I nyere tid har vi sett at selskaper som Meta stadig har begått systematiske overtramp av brukernes personvern. Nylig ble Meta tatt for å spore brukeres aktivitet på deres egen mobiltelefon selv i tilfeller hvor brukeren selv har forsøkt å aktivt skjule aktiviteten fra Meta ("Localmess"). Meta har tidligere blitt idømt mange gebyrer, men stadig kommer det opp nye tilfeller som viser at oppførselen ikke er endret. Kunstig intelligens gir nye muligheter for systematisk misbruk av persondata og påvirkning av enkeltpersoner på en vesentlig større skala enn noen tidligere teknologi. Det vil muliggjøre automatisk behandling av større datasett enn vi har sett tidligere, gjøre det enklere å treffe og iverksette automatiske beslutninger, og målrette markedsføring og annen påvirkning på individ-nivå. Selv om flere av disse punktene faller innunder det som er regnet som forbudt KI-bruk i forordningen vil det kun innebære en økonomisk risiko for aktørene som aktivt velger å bryte med denne reguleringen, ved mindre det også forankres hjemmel for straff. Å begrense statens handlingsrom til administrative gebyrer for å korrigere uønsket adferd vil redusere risikoen av systematisk skadelig KI-bruk til en operativ kostnad for de største selskapene. Fravær av straffehjemmel vil være uproposjonal med de aktuelle risikoene for misbruk. Jeg håper departementet vil revurdere sitt standpunkt i spørsmålet om straff, og på nytt vurdere behovet for å kunne treffe sterkere reaksjon ovenfor de mest graverende overtrampene fra de største selskapene. Jeg tror det kan settes rammer for dette som ikke er avhengige av å vurdere detaljer i teknologien, men i stedet vurdere skadene ovenfor enkeltpersoner, folkegrupper og samfunnet forøvrig. Dette høringssvaret er forfattet uten bruk av KI-verktøy. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
