🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring av forslag til endringer i integreringsloven og tilhørende forskrifter om...

Nettverk for flyktningtenester i Nordfjord (Stryn, Gloppen, Bremanger og Stad)

Departement: Inkluderingsdepartementet
Dato: 09.12.2024 Svartype: Med merknad Nordfjordkommunane støttar at integreringslova skal verte meir lik for alle målgrupper. Individuellt tilpassa løp vil være styrande for den enkelte sitt program. Det er viktig med ei grundig vurdering før endringane trer i kraft slik at det vert mest mogleg likt grunnlag for individuell tilpassing. Det er viktig å ivareta kommunane sitt handlingsrom for tilrettelegging ut frå høve i den enkelte region og den enkeltes ynskje for arbeid og utdanning. Kostnadane knytt til dei enkelte tiltak må vurderast opp mot endringane slik at kommunane kan tilby dei tenester som må på plass for at den busette skal få gode nok tilbod ut frå sitt behov. Tilskotet må dekke utgiftene. Det har vore svært hyppige lovendringar og vi set pris på eit lovverk som har mest mogleg like reglar. Auke maksalder i introduksjonsprogrammet frå 55 til 60 år Kommunane i Nordfjord støttar ikkje forslaget om å utvide aldersgruppa for rett og plikt frå 55 år til 60 år. Gruppa inngår i dag i KAN-gruppa. Ein bør heller stimulere til at alle kommunar gjer ei grundig kartlegging av personar over 55 år for å heller kunne gje eit tilbod til dei som kan nyttiggjere seg eit fulltidsprogram. Det bør leggast til rette for at denne gruppa kan kome ut i arbeid, utan at dette inneber rett og plikt til introduksjonsprogram. Ein bør sjå på ei styrking av NAV sine verkemiddel mot arbeidsgjevar. Dette og grunna behov for arbeidskraft. Det er viktig at dei som er motiverte og har kapasitet kan få tilbod om introduksjonsprogram. Det er få i gruppa 55 –60 år som deltek i programmet på landsbasis. Ukrainarar har høgast deltaking. Vi ser at mange har utfordring med å delta i programmet. Dette kan skuldast helseproblem, at det har ein saktare progresjon i språklæring og svake digitale ferdigheiter. Dette kan føre til at en må ha eigne grupper for desse deltakarane, noko som er svært utfordrande, då særleg i små kommunar som kan ha få personar i denne gruppa. I fleire land har dei nådd pensjonsalder før dei fyller 60 år. Dersom departementet vel å utvide programmet til å gjelde og deltakarar mellom 55-60 år, må kommunane kompenserast for dette økonomisk. Det vil vere meirkostnad knytt til både introduksjonsløn, samt administrasjon med kartleggingar, utarbeiding av introduksjonsplanar, auka lærarressursar m.m. «Når det gjelder foreldreveiledning ber departementet særskilt om høringsinstansenes syn på om det for denne gruppen bør gis forkortet foreldreveiledning i tråd med den midlertidige bestemmelsen i integreringsforskriften § 3 sjette ledd som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina, eller om de fortsatt skal gis fullt foreldreveiledningsprogram.» Stryn, Gloppen, Bremanger og Stad kommunar meiner at en ikkje må fjerne eller endre omfang av familieveiledning. Behovet for foreldrerettleiing er stort, og er vesentleg for å sikre god integrering av familiane. Vi ser det som problematisk å kople omfang av foreldrerettleiing til grad av utdanning. Slik vi ser det, er behovet for foreldrerettleiing knytt til kulturforskjell, og ikkje utdanningsgrad. Det er mykje som kjem fram i desse kursa som knyter seg både til kultur i Noreg, skulesystemet, og forståing for korleis det er å bu og skaffe seg ei framtid i Noreg. Det er også ein arena der deltakarane blir kjende med kvarandre på ein annan måte og knyter tettare relasjonar. Ein bør ikkje fjerne/endre omfanget av foreldrerettleiing for deltakarar med utdanning på vidaregåande eller høgare nivå. Det bør leggast opp til hyppigare kurstilbod for sertifisering av tilsette i dei godkjende rettleiingsprogramma. Det har vore vanskeleg å få utdanna kurshaldarar raskt nok. Det har også vore vanskeleg å få plass på digitale kurs innan tidsperioden for programmet. Deltakarar med kollektiv beskyttelse kan ha noko forkorta foreldrerettleiing, men ikkje mindre enn 8 samlingar. «For kurs i livsmestring ber departementet særskilt om høringsinstansenes syn på om det bør fjernes helt som et obligatorisk element for denne gruppen eller om det bør gis som et forkortet kurs.» Vi ser det som problematisk å fjerne livsmeistring. Vi ser grunngjevinga i pkt 5.3.2 om at det er tilstrekkeleg at dei får undervisning i samfunnskunnskap. Ein del av temaa kan bli dekka i samfunnskunnskap, men tema som t.d. migrasjonhelse har alle deltakarane behov for. Vi meiner at eit forkorta tilbod om livsmeistring kan fungere for deltakarar med kollektiv beskyttelse. Overføringsflyktningar har behov for meir livsmeistring, knytt til både kultur, samt større utfordringar knytt til immigrasjonsprosessen. "Departementet ber særskilt om kommunesektorens syn på forslaget om å oppheve de midlertidige reglene om kompetansekartlegging, karriereveiledning og introduksjonsprogram." Kompetansekartlegging: Er viktig for treffsikker busetting. Vi opplever no at det ofte er svært mangelfull kartlegging som vert sendt til kommunane før busetting. For mange feil og manglar. Særleg manglande helseopplysningar gjer at kommunen buset personar på feil stad, og i feil bustad. Introduksjonsprogram: Kommunane har hatt høve til å tilby introduksjonsprogram på deltid ved kapasitetsutfordringar. Det er særleg vekene med skuleferie i vaksenopplæringa som har vore utfordrande å klare å gi eit fulltidstilbod til alle grupper. Desse vekene har ikkje vaksenopplæringa arbeidstid, og kommunane må lage eigne tilbod for desse vekene. Fleire av kommunane har ikkje hatt kapasitet til å gi fulltidstilbod til deltakarar med kollektiv beskyttelse. Dette krev ekstra personalressurs eller auka kostnader til kjøp av digitale undervisningsressursar. Kommunane i Nordfjord meiner ein framleis bør ha høve til å gi deltidstilbod i periodar med ekstra høg busetting og kapasitetsutfordringar. Kommunen har høve til å kjøpe digitale kurs i samfunnskunnskap, foreldrerettleiing og livsmeistring. Utfordringa med desse er at kommunen har lite oversikt over innhaldet, om tilbodet har vore godt nok, kva utbyte deltakarane får. Det er ein jungel med tilbydarar, og det er vanskeleg for kommunen å vite kven som leverer produkt som stettar lovkravet. Ein må ha støtte i kostnadslåge kurspakkar for å sikre at alle får det tilbodet som regjeringa meinar ein skal dekke i dette forslaget. Det må også vere tilgjengelege i alle språk slik at alle får like moglegheiter. NB: På nynorsk! Det er vanskeleg for våre deltakarar når mykje av det som er tilgjengeleg er på bokmål. Varigheit Etter framlegget vil introduksjonsprogrammet vare lenger for mange deltakarar, og det vil gi auka kostnader, både til introduksjonsstønad og personalressursar gjennom programmet. Dette må gi auka overføringar gjennom integreringstilskotet. Arbeidsretta element Deltakarar som har utdanning på vidaregåande nivå eller høgare skal etter forslaget ha arbeidsretta element minst 15t/veka frå 4. månad. Vi ser at det kan bli utfordrande å tilby arbeidsretta element 15 t/veka i 9 månader for mange deltakarar med kollektiv beskyttelse, då framlegg av oppheving av integreringlova § 37c vil medføre at hovudregelen blir 12 månader introduksjonsprogram (s.50). Det er utfordrande å ha t.d. arbeid/språkpraksis i så lang tid, og kommunen «bruker opp» praksisplassane som er tilgjengelege. Det er også avgrensa kor mykje teori/praksisoppgåver ein har å fylle opplæringstimar med (t.d. kurs i CV-skriving, intervju etc). I framlegget til ny lov vert det foreslege at deltakarar utan utdanning på vidaregåande nivå eller høgare skal ha arbeidsretta element minst 15 t/veka frå 7. månad. Vi ser at det kan bli utfordrande å finne passande tilbod til nokre av deltakarane, som treng lang tid på å finne seg til rette i ny kultur, og som har sakte progresjon i norskinnlæringa. For desse vert 7. månad for tidleg. Samfunnskunnskap: I framlegget til ny lov vert det føreslege at alle deltakarar i introduksjonsprogrammet skal ha 75 t samfunnskunnskap. Desse kursa skal vere på eit språk som deltakaren forstår. Om kommunen kjøpe digitale kurs eller brukar eigne tilsette, vil dette gi ein meirkostnad som må kompenserast i integreringstilskotet. Tilsyn Det er positivt om det også vert lovfesta tilsyn med fylkeskommunen sine oppgåver etter integreringslova. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"