Dato: 09.12.2024 Svartype: Med merknad Oslo kommune støtter de fleste endringer som foreslås i integreringsloven og forskrifter til integreringsloven. Vi har følgende merknader: Oslo kommune støtter ikke forslaget om å forkorte varigheten av introduksjonsprogrammet med ett år for deltakere uten fullført videregående som har sluttmål om arbeid. Det er stor variasjon i hvilke forutsetninger deltakere uten utdanning har før de kan kvalifisere til arbeid. Flere personer i denne gruppen har behov for lengre tid enn to år for å kunne imøtekomme krav som stilles i det norske arbeidslivet. Det er derfor uheldig hvis dagens mulighet til å forlenge programmet til totalt tre år fjernes. Oslo kommune støtter ikke forslag om å forkorte foreldreveiledning for personer med utdanning på videregående nivå eller høyere. Foreldreveiledning er en viktig del av introduksjonsprogrammet for flyktninger som har barn eller venter barn. Både personer med og uten utdanning kan ha samme behov for kurset og det anses ikke hensiktsmessig å differensiere omfanget basert på dette. Oslo kommune støtter ikke forslaget om å forkorte kurs i livsmestring for personer med utdanning på videregående nivå. Oslo kommune støtter forslaget om tydeliggjøring av realkompetansevurdering. Vi mener imidlertid dette kan medføre økte utgifter. Med nye forventninger i lovverket og økt bruk av realkompetansevurdering for nyankomne, vil også behovet for tolketjeneste øke, noe som gir økte utgifter til tolketjenester. Oslo kommune støtter at det innføres krav om at arbeidsrettede elementer skal utgjøre en viss andel av introduksjonsprogrammet. Vi mener imidlertid at det er nødvendig at NAV får i oppdrag å utvikle og tilby flere arbeidsrettede tiltak som kan passe deltakere med svake norskferdigheter som er i introduksjonsprogrammet. Vi mener for eksempel at NAV burde tilby kurs for at flyktninger kan bli assistenter i helsesektor eller barnehage. IMDi har utviklet kursmateriell som kommunene kan benytte til dette formålet, men det er veldig ressurskrevende for kommunen å organisere og drifte denne formen for kurs. Oslo kommune sitt inntrykk er at ingen eller svært få kommuner har tatt dette kursmateriellet i bruk. NAV (fylkesleddet) er bedre rigget til å kunne etablere slike kurs, som kommunene kan søke sine introduksjonsdeltakere inn i. Oslo kommune legger for øvrig til grunn at arbeidsrettet norskopplæring, rettet mot bestemte bransjer med behov for arbeidskraft, kan telles som et arbeidsrettet element. Oslo kommune støtter forslaget om at deltakere med arbeid som sluttmål og som får arbeid i løpet av programmet (minst 30t/uka) kan få permisjon uten stønad i inntil to år. Vi ser imidlertid en utfordring med at dette for noen deltakere vil medføre at norskrettigheten går ut før programtiden er ferdig. Om det er slik at norskretten gjelder så lenge deltakeren har introduksjonsprogram, bør tilskuddet for norskopplæringen også endres. Når norskretten i utgangspunktet har gått ut, er det ikke midler til å tilby mer norskopplæring. Det blir derfor et spørsmål om hvem som skal betale for opplæring når norskretten går ut og deltakerne fortsatt går i introduksjonsprogram. Oslo kommune støtter at mange uten fullført videregående skal ha mål å fullføre deler av eller hele videregående opplæring som en del av introduksjonsprogrammet. Kommunen er imidlertid kritisk til at fullføring av forberedende opplæring for voksne (FOV) ikke lenger skal være et mulig sluttmål. For mange deltakere i Oslo vil det ikke være realistisk å fullføre deler av eller hele videregående opplæring innenfor rammen av programmet. Denne deltakergruppen bør ha realistiske sluttmål som det faktisk er mulig å nå. Kommunen vil også benytte anledningen til å si at læreplanene i norsk i FOV og læreplanen i norsk etter integreringsloven bør likestilles. Oslo kommune støtter forslaget om å oppheve midlertidige regler knyttet til fordrevne fra Ukraina, herunder også unntak fra plikt til karriereveiledning for personer med kollektiv beskyttelse. Vi vil imidlertid påpeke at dersom alle med kollektiv beskyttelse skal få plikt til karriereveiledning, vil dette ha økonomiske konsekvenser. Oslo kommune støtter ikke forslaget om at det innføres en plikt for kommunen til å sørge for et helhetlig og samordnet introduksjonsprogram. Oslo kommune ber om at det tydeliggjøres hvordan bortfall av midlertidige regler påvirker tilskuddssatsene. Det må avklares om gruppen med kollektiv beskyttelse får lik rett til tilskudd som øvrige deltakere, eller om det vil opprettholdes en lavere sats som nå. Oslo kommune mener at en forenkling av regelverk som gjøres i denne høringen også bør gjøres når det gjelder rett til opplæring i norsk, uavhengig av rett til introduksjonsprogram. At de to rettighetene ikke samsvarer bedre byr på utfordringer. Et eksempel på dette kan være at forhold som gir rett til permisjon i introduksjonsprogrammet ikke tilsvarer forhold som gir rett til permisjon fra opplæring i norsk. Oslo kommune ber om at det innføres en overgangsordning for personer med kollektiv beskyttelse som får nytt opphold som gir grunnlag for å søke permanent opphold, og dermed rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Flere av disse har allerede fått opplæring i norsk i inntil 18/36 mnd. Tilbakemeldinger fra IMDi tyder på at disse får nye frister og dermed tilgang til samme rettigheter en gang til. Det er uhensiktsmessig at noen personer kan få dobbelt omfang av rettigheter. Oslo kommune vil også adressere en utfordring vi opplever som betydelig, som handler om overgangsreglene mellom den nå utdaterte introduksjonsloven og den nåværende integreringsloven. Slik overgangsreglene er utformet nå, vil mange flyktninger som tidligere ikke har hatt rett/plikt til introduksjonsprogram, men som får opphold på endret grunnlag som gir rett til introduksjonsprogram, få en rett som skal saksbehandles i tråd med den utdaterte introduksjonsloven. Som eksempel: En flyktning fikk sin første oppholdstillatelse før 1.januar 2021 og hadde en oppholdstillatelse som ikke ga rett eller plikt til introduksjonsprogram, men som ga andre rettigheter etter introduksjonsloven (for eksempel rett til norskopplæring). Hvis denne flyktningen får opphold på annet grunnlag i 2025, og dette er et oppholdsgrunnlag som gir rett/plikt til introduksjonsprogram, så må vi i kommunen saksbehandle i tråd med introduksjonsloven, selv om denne ble opphevet ved utgangen av 2020. Årsaken til at vi må saksbehandle etter en utdatert lov, er at overgangsreglene sier at det er oppholdsgrunnlaget som først ga en rett i tråd med introduksjonsloven/integreringsloven som skal være styrende for videre saksbehandling. Dette medfører at kommunen i anslagsvis 50-60 år frem i tid, må saksbehandle etter en lov som står som utdatert på lovdata sine sider. Dette medfører at vi i like lang tid må operere med dobbelt saksbehandlingssystem og veilederne må kunne håndtere to lovverk. I tillegg kan det medføre at flyktninger kan få rett til norskopplæring to ganger (både rett til norsk etter første gitte oppholdstillatelse og så en rett til norskopplæring som del av introduksjonsprogrammet etter andre gitte oppholdstillatelse). Oslo kommune kan ikke forstå at dette var intensjonen da overgangsreglene ble utformet. Å skulle saksbehandle etter to lovverk er ressurskrevende. Vi har et sterkt ønske om at det nå legges inn formuleringer i lovverket som gjør at tolkningen av disse overgangsreglene kan endres. Julianne Ferskaug byråd Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
