Dato: 09.12.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Ryfylke læringssenter (RL), Strand kommune. Generelt: RL støtter forslaget om å samordne regelverket knyttet til alle flyktninggrupper. Det vil forenkle kommunes arbeid, og det vil utjevne forskjellsbehandlingen mellom flyktningene. Ellers: RL savner en revidering av integreringsloven som tydeliggjør NÅR 3-måndersfristen inntreffer. Voksenopplæringen opererer med 3 måneders frist fra en flyktning har blitt kartlagt og fått vedtak. Nav/flyktningtjenesten opererer med 3 måneder etter bosetting i kommunen. Det kan ta lang tid fra bosetting til programmet kommer i gang. Hvis en flyktning bosettes om sommeren, er det viktig at fristen ikke begynner å løpe FØR vedkommende har fått mulighet til å starte kvalifiseringen. Regjeringen ønsker særskilt tilbakemelding på følgende: ➢ Endring av målgruppe fra 55 til 60 år - § 8. - Vil det påvirke kommunens kapasitet nevneverdig? - Administrative og økonomiske konsekvenser ved endringen? • Forslaget til endring i målgruppe vil få store konsekvenser for introduksjonsprogrammet. Aldersgruppen over 55 år har vist seg å ha et større behov for tilrettelegging og tettere oppfølging. Flere har krigstraumer. De trenger mer tid, de lærer langsommere, og det er færre i denne aldersgruppen som kommer i jobb sammenlignet med de som er yngre. De har oftere helseplager og er mer utfordrende å få ut i arbeid og i arbeidspraksis enn de yngre. En utvidelse av aldersgruppen vil påføre kommunene et økt press i en allerede presset arbeidshverdag. Vi mener kommunen skal kunne vurdere, som i dag, om det er hensiktsmessig å gi en person over 55 introprogram. Alle har rett til norskopplæring, men ikke alle vil kunne ha et mål om arbeid eller videre utdanning. Da bør kommunen ikke tilby dem et program. RL mener at dagens lov med kommunens mulighet til å tilby introduksjonsprogram etter individuelle vurderinger, er tilstrekkelig. RL er imot at kommunen skal prioritere denne gruppen spesielt. Det vil påvirke kommunens kapasitet til arbeidsrettet oppfølging til eksisterende målgrupper. De begrensede ressursene kommunene har, bør benyttes inn mot dem som har en fair sjanse til måloppnåelse. Når vi har begrensede ressurser, bør de rettes inn mot de unge. Det største problemet i dag er at UNGDOM mellom 16 og 17 år (de som ble tatt ut av integreringsloven i 2021) blir gående lenge og vente på et tilbud (opptil ett år), fordi de ikke var i landet og ikke kunne søke plass på vgo innen 1.3. Det er denne yngste gruppen som må prioriteres, ikke den eldste. Ungdom 16-18 år bør tas inn i introduksjonsprogrammet igjen, slik at de sikres et tilbud. Alternativt må det presiseres i integreringsloven at det ER fylkeskommunens ansvar å ivareta alle nyankomne 16- til 18-åringer, slik at de sikres et reelt tilbud i videregående. Administrative konsekvenser for introduksjonsprogrammet? Å oppfylle lovens krav om arbeidsrettede elementer introduksjonsprogrammet for alle, vil kreve et betydelig merarbeid. Mange kommuner har et presset arbeidsmarkedet, og arbeidspresset hos arbeidsgivere oppleves høyt. Arbeidsgiverne har høye forventninger til språknivået. • Økonomiske konsekvenser for introduksjonsprogrammet? RL forventer at staten bidrar med integreringsmidler også for målgruppen 55-60 år. For kommunene vil det kreve flere menneskelige ressurser for å følge opp denne krevende gruppen. NAV må sannsynligvis forvente å bidra mer. Vi er bekymret for at dette vil gå på bekostning av arbeidet med målgruppen unge under 30 år. ➢ Forslag om å oppheve de midlertidige reglene for kompetansekartlegging, karriereveiledning og introduksjonsprogram for ukrainere. • RL støtter dette. Det vil gjøre det enklere for kommunen å forholde seg til og følge opp deltakere, ved at det er like regler for alle. • Det som avgjør, er utdanningsbakgrunn og mål, ikke nasjonalitet. Vi støtter at deltakerne likebehandles. ➢ Alle med mål om arbeid og kort programtid skal ha et arbeidsrettet program med gjennomsnittlig 15 timer i uken med praksis - § 13? - Gjelder fra fjerde måned for deltakere som har program inntil 12 måneder og fra 7 mnd for dem med lang programtid. • 3 måneder med intensiv opplæring er for KORT tid. Arbeidsgiverne uttrykker at deltakerne kan for dårlig norsk når de kommer ut i praksis. Vi opplever dette kravet uheldig for deltakere. Det bør være en fleksibilitet knyttet til når deltakeren er klar for praksis/har et minimumsnivå i norsk. Dessuten kan det for enkelte være så uheldig at en del av programtiden de første månedene i introduksjonsprogrammet kan være i skoleferien, da kommer tremånederskravet for tidlig. • RL ønsker mer fleksible lovkrav basert på den enkelte flyktnings progresjon og forutsetninger, ikke slik at deltakere må ha fullført kun tre måneder med norskopplæring, eller 7 mnd for de med lang programtid. Alternativt kan kravet om arbeidsretting inntre etter minimum gjennomført halv programtid. Det er språkkravene arbeidslivet stiller som er utfordringen – ikke språket. Språklæringen må fortsette også mens deltakerne er i praksis el arbeid. • RLs erfaringer tilsier at deltakere er mye bedre i stand til å nyttiggjøre seg arbeid og praksis med et minimumsnivå i grunnleggende norsk, på vei mot A2-nivå. Det er vanskelig å få utbytte av en praksissituasjon hvis man ikke kan svare på enkle spørsmål, eller be om hjelp når man ikke forstår. Praksiskrav gjeldende fra syvende måned for programtid på inntil 2 år. • Noen deltakere har en livssituasjon som gjør at de etter kun 6 måneder med introduksjonsprogram ikke vil være i stand til å gå ut i praksis. Det gjelder deltakere som ikke har gått på skole, eller ikke har arbeidet tidligere, eksempelvis noen kvoteflyktninger. Mange i denne gruppen har alvorlige krigstraumer. De kan ikke nyttiggjøre seg opplæringen før de «har landet» og fått kontroll på livene sine. Dessuten bør praksiskravet bortfallle for den gruppen som har fullt program i FOV. Det er svært uheldig at deltakere tas ut av grunnskolen/ FOV for å være i praksis/gå på kurs når de er fulltidsstudenter med fem fag i modulene. Flyktningen går glipp av mye verdifull undervisning. De aller fleste er ikke i stand til selv å ta igjen det forsømte. Og lærerne er fortvilte over at deltakere tas ut av klassene hele tiden fordi de må oppfylle bestemte krav i programtiden (særlig de med korte program). • I de spesielle tilfellene en deltaker ikke er i stand til å gå ut i praksis etter seks måneder, skal da programmet avsluttes? Kunne det være krav om arbeidsrettede elementer kun for dem med mål om arbeid? Og etter gjennomført halv programtid, dvs etter 6 måneders program for de med program inntil 12 måneder og etter 12 måneder for de med program inntil 24 måneder? ➢ Bør livsmestringskurs som obligatorisk element fjernes for deltakere med utdanning på videregående nivå eller høyere og som skal ha kort programtid - § 13? • Nei. Kursene er viktige, og ofte svært gode. Det er vanskelig å nå over alle obligatoriske elementer og krav om arbeidsretting i korte program. ➢ Bør det gis et forenklet foreldreveiledningstilbud med. Minimum fire samlinger for deltakere med utdanning på videregående nivå eller høyere, og som skal ha kort programtid - § 13? • RL mener at foreldreveiledningstilbud bør være obligatorisk. ➢ Er det behov for å lovfeste at enheten i kommunen som har ansvaret for introduksjonsprogrammet skal være ansvarlige for at innholdet er helhetlig og samordnet - § 12a? • De fleste kommuner samarbeider godt rundt introduksjonsprogrammet, og de fleste har samarbeidsavtaler som hjemler ansvar og roller Det er tilstrekkelig. Å lovfeste alle endringer har liten hensikt. Integreringsfeltet er allerede gjennomregulert. Andre viktige tilbakemeldinger ➢ § 13 - Introduksjonsprogrammet for personer med utdanning på videregående nivå eller høyere fra før skal kvalifisere for arbeid eller forberede for utdanning. • Hva betyr det i praksis? RL er kritisk til at fullføring av FOV og Modul 4 ikke lenger skal være et mål i introduksjonsprogrammet. Å tro at ALLE unge kan fullføre/ta deler av VOV (voksenopplæring for unge og voksne), er en feilslutning. Det er bedre å sette realistiske mål som det er mulig å nå. • Myndighetene bør konkretisere hva det betyr «å forberede seg til høyere utdanning». RL etterlyser krav til innhold og varighet for introduksjonsprogram for denne gruppa. • Slik vi leser lovforslaget og departementets vurderinger, forstår vi at forslaget innebærer at deltakere med mål om utdanning kan gå på norskopplæring inntil ett år og forsøke å nå et norsknivå slik de kan komme inn på utdanning (se side 35 i høringsnotat). Det tar lang tid å oppnå B2 i norsk, som er kravet for å komme inn på høyere studier. Erfaringsmessig minst 3 år med norskopplæring. Flertallet av deltakerne våre under 40 år vil trolig ha utdanning som mål for programmet. De mellom 25 og 40 er også ofte familieforsørgere, og må ha arbeid for å forsørge seg. De vil som regel ikke bli selvforsørget med stipend og lån, og dermed være avhengige av sosialhjelp. Det vil påvirke kommunens økonomi negativt. • § 16 gir kommunen styringsrett knyttet til innhold i integreringsplan. Når kan eventuelt § 16 tre inn? • Flyktningtjenesten/Nav motiverer deltakerne som har ønsket mål om utdanning, til å nå dette målet på lang sikt. Det kortsiktige målet med introduksjonsprogrammet er arbeid, slik at deltakerne kan forsørge seg og familien. Vi frykter at denne lovendringen kanskje kan endre fokuset fra selvforsørgelse til statlig støtte og utdanning. • Bør det være et krav om arbeidsretting også for gruppen med tanke på forsørgelse under eventuelle studier? Det bør være en aldersdifferensiering i introprogrammets mål, slik at unge prioriterer utdanning. Arbeidsretting bør gjelde generelt for dem over 30, og særlig for familier. Målet er at familiene ikke havner i fattigdomsfella. Og kanskje burde ikke utdanning være mål for alle unge med vgs og mer fra hjemlandet? ➢ Varighet på introduksjonsprogram for deltakere med fullført videregående skole og høyere utdanning (inntil 12 måneders program. Ikke mulighet for forlengelse) • Fornuftig og forutsigbart at det endres fra forlengelse til lengre ordinær programtid. ➢ § 14. Introduksjonsprogram for personer som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere fra før. - Det foreslås at deltakere som klarer å fullføre deler av VGS skal få programtid inntil 3 år + 1 år forlengelse. - Det foreslås at deltakere som fullfører VGS skal få programtid inntil 4 år + 1 år forlengelse. • Forslaget flytter utgiftene fra staten og påfører kommunene en økonomisk byrde. Forslaget vil medføre en betydelig økt utgift for kommunene, da det fratar deltakerne muligheten til å få for stipend fra Lånekassen i et langt tidsrom, da kommunene må bære utgiftene gjennom introduksjonsstønad og økt bruk av supplerende sosialhjelp. • Denne lovendringen bør også sees i sammenheng med rammene for å få flyktningstipend hos Lånekassen. Ved å øke introtiden, bør rammen for periode med flyktningstipend endres, slik at flyktningene ikke mister rett til flyktningstipend når de får ett år mer med introduksjonsprogram. • Forslaget vil kunne føre til synkende motivasjon for deltidsarbeid for de som tar utdanning. • Det er heller ikke her satt noen aldersbegrensninger, og vi savner at dette ses opp mot ordinære unge i utdanning, og hvor store de økonomiske forskjellene kan bli. ➢ Kommunene bør vurdere om en deltaker har rett til realkompetansevurdering - § 14, 6. ledd. • Dette gjøres i stor grad i dag. De fleste deltakere blir kartlagt, men få flyktninger fyller kravene til en full realkompetansevurdering. Det bør heller ikke være krav om en full RKV-gjennomføring, da dette er enormt tidkrevende, men heller et krav om vurdering av OM det kan være aktuelt. • Forslag til lovtekst: Kommunen «skal» vurdere om deltakeren kan være aktuell for RKV-prosess. ➢ Deltakere som får arbeid løpet av programmet kan ha rett til permisjon uten stønad i inntil to år - § 16a i integreringsforskriften. • Blir det riktig å starte med en grunnleggende kvalifisering etter å ha vært i arbeid og fått en kvalifisering? Da har man jo allerede opparbeidet seg mye verdifull kompetanse. Sannsynligvis er det kun mer norskopplæring man trenger, og den fristen kan utvides. Et program med mål om arbeidskvalifisering bør være unødvendig for denne spesielle gruppen. • Alle innbyggere har rett på arbeidsrettet oppfølging fra NAV. Mange vil også ha rett på dagpenger. • Dette blir en feil forskyvning av ansvar og økonomiske utgifter. ➢ Det langsiktige målet med programmet skal kun stå i integreringsplanen. Og ikke integreringskontrakten - §§ 15 og 16. • Vi har dette allerede som en del av IP. • RLs erfaring er at det ikke er nødvendig med en integreringskontrakt når deltakeren har signert sin IP. En IP skal være like forpliktende, og deltakeren forstår som regel ikke forskjellen. De har mange dokumenter å forholde seg til. Og IP er et vedtak med klagerett, så det er ivaretatt. Et viktig grep vil være å styrke norskopplæringen for personer med midlertidig opphold. Mange ukrainere står utenfor arbeidslivet p.g.a. manglende norskkunnskaper. Det er klart uttrykt fra kommunene at utvidet norskundervisning for ukrainere vil ha effekt på arbeidsdeltakelsen. Begrensede rettigheter til norskopplæring for ukrainere er innført for å unngå for stor belastning på kommunenes tjenester. Slik RL ser det vil imidlertid flere av forslagene som foreligger medføre økt arbeidsbelastning og økte kostnader for kommunene uten noen garanti for resultater som vil veie opp for dette. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen
