Dato: 05.12.2024 Svartype: Med merknad Svar på høring av forslag til endringer i integreringsloven og tilhørende forskrifter om økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet mv. Troms fylkeskommunes høringssvar er behandlet administrativt, men det er ikke politisk behandlet. Bakgrunn : Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har sendt forslag til endringer i integreringsloven og tilhørende forskrifter om økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet mv. på høring. Høringsfristen er 9. desember. Integreringsloven erstattet introduksjonsloven av 2003 og trådte i kraft 1. januar 2021. Som en del av regionreformen og oppfølging av Meld. St. 6 (2018-2019) Oppgaver til nye regioner, fikk fylkeskommunene en større rolle på integreringsfeltet, og integreringsloven regulerer blant annet fylkeskommunens ansvar for: det regionale integreringsarbeidet tilbud om karriereveiledning for deltagere i introduksjonsprogram opplæring i norsk og samfunnskunnskap for de som har videregående opplæring på fulltid i introduksjonsprogrammet Forslag til endringer som berører fylkeskommunens ansvar : 1. Det midlertidige unntaket fra plikt til karriereveiledning for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse fjernes. Forslaget medfører at flyktninger fra Ukraina får den samme plikten til karriereveiledning som andre flyktninger. Karriereveiledning skal, i tillegg til å bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov, bidra til at den enkelte kan ta informerte valg om arbeid og utdanning. Regjeringen ønsker at fordrevne fra Ukraina skal komme raskt ut i arbeid, og departementet vurderer at karriereveiledning kan bidra til dette. 2. Statsforvalteren gis hjemmel til å føre tilsyn med fylkeskommunen etter integreringsloven Dette medfører at Statsforvalteren blant annet kan føre tilsyn med hvordan fylkeskommunen ivaretar sine oppgaver knyttet til karriereveiledning (integreringsloven § 11) og ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap (integreringsloven § 30). Selv om tilsyn medfører ressursbruk for fylkeskommunen som det føres tilsyn i, mener departementet at de mulige konsekvensene ved brudd på loven gjør dette nødvendig 3. Livsmestringskurset i introduksjonsprogrammet for ukrainerne foreslås fjernet eller forkortet. Karriere Troms har hatt en aktiv rolle ved å tilby sin tjeneste til fylkets kommuner. Følgelig berører denne endringen fylkeskommunens ansvar. Troms fylkeskommunes har følgende innspill vedrørende disse endringer : 1. Det midlertidige unntaket fra plikt til karriereveiledning for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse fjernes: Hva vil dette si for dokumentasjonsplikten for karriereveileder når det fremdeles er åpning for gruppeveiledninger? Skal alle fortsatt ha rett til å få et anbefalingsnotat? Om ja, vil dette kreve økte ressurser til karriereveiledning. Dersom gruppa som har rett og plikt til introduksjonsprogram, blir utvida til 60 år, vil også det føre til økt volum av karriereveiledning og et økt ressursbehov. Det er ønskelig med et tett samarbeid med direktorat og kommuner for å sikre gode rutiner og riktig tidspunkt for ikrafttredelse av lovendringen. Karrieresentrene er avhengig av flere ressurser for å kunne gjennomføre karriereveiledninger til alle nyankomne flyktninger. 2. Statsforvalteren gis hjemmel til å føre tilsyn med fylkeskommunen etter integreringsloven Fylkeskommunen er positiv til det foreslåtte tilsynet på fylkeskommunens ansvar for karriereveiledning (integreringsloven § 11). Et tilsyn her vil styrke rettssikkerheten for den enkelte, og vil kunne bidra til faglig styrking av feltet. Fylkeskommunen er positiv til det foreslåtte tilsynet på fylkeskommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap (integreringsloven § 30) 3. Livsmestringskurset i introduksjonsprogrammet for ukrainerne foreslås fjernet eller forkortet. Fylkeskommunen v/Karriere Troms støtter ikke forslaget om å fjerne eller forkorte livsmestringskurset i introduksjonsprogrammet for ukrainerne. Vi ser tvert om dette som et meget viktig tema for alle som skal starte på en integreringsprosess i et nytt land. Fylkeskommunen ved Karrieresentrene, kan ta ansvar for delen av livsmestringskurset som omhandler karrierekompetanse (15 timer) dersom staten tilfører finansiering for oppgaven. Troms fylkeskommune ønsker i tillegg å gi innspill på en sak som ikke direkte er en del av høringa, men som er blitt en krevende sak for fylkeskommunene; Manglende rett til norskopplæring innen rimelig tid for nyankomne ungdommer med rett til videregående opplæring (16–18 år) Nyankomne ungdommer i alderen 16–18 år er ikke lenger omfattet av integreringsregelverket. Dette gir en sårbarhet ved revisjon av integreringspolitikken for denne målgruppen. Rett til norskopplæring innen rimelig tid Troms Fylkeskommune mener at alle nyankomne barn og unge mellom 16 og 18 år bør sikres rett til opplæring i norsk så raskt som mulig. Denne retten bør gjelde uavhengig av innvandringsgrunn. Det vil kreve en regelverksendring og en bedre finansieringsordning enn i dag. Ungdommer som er under 18 år, har rett til videregående opplæring etter opplæringsloven, dersom de har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring. De har en rett etter søknad, på linje med andre elever i Norge. Ansvaret for videregående opplæring ligger hos fylkeskommunene, og det er etter loven én søknadsfrist i året. Fylkeskommunen kan velge å ta inn de som søker etter fristen, men har ikke plikt til det. Kartlegginger gjort av utdanningsdirektoratet viser at de fleste fylkeskommunene strekker seg langt for å gi et tilbud innen rimelig tid, og at de fleste får et tilbud ganske raskt. Det er likevel en utfordring at inntakene forutsetter ledig kapasitet, og at det kan være vanskelig for fylkene å endre kapasiteten raskt nok når det oppstår behov. Bosetting av flyktninger er uforutsigbart av natur, og det er for eksempel stor usikkerhet knyttet til både når og hvor det vil bli bosatt ungdommer i aldergruppen. Dette gjør det gjør det vanskelig å planlegge dimensjonering, og fører til at enkelte ungdommer fortsatt risikerer lang ventetid før oppstart i et norskopplæringstilbud Rett til forberedende opplæring/grunnskoleopplæring i et aldersadekvat miljø Da ungdom i alderen 16 til 18 år i 2021 ble tatt ut av personkretsen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsregelverket, var begrunnelsen at det ble vurdert som mer hensiktsmessig at de får opplæring i grunnskole eller videregående sammen med jevnaldrende, og at den enkelte ikke skal få et uhensiktsmessig langt opplæringsløp ved først å få opplæring i norsk og samfunnskunnskap og deretter formell opplæring. Det er derfor mest naturlig at plikten til å gi et norskopplæringstilbud innen rimelig tid legges til fylkeskommunene, slik at man følger opp intensjonen i lovendringen. Tilbudet kan sees i sammenheng med ansvaret fylkeskommunene fikk i den nye opplæringsloven § 9-6 til å «ha eit opplæringstilbod for dei som har rett til vidaregåande opplæring etter § 5-1, men som manglar faglege eller språklege føresetnader for å delta i eller gjennomføre slik opplæring». Det er behov for bedre og mer forutsigbar finansiering av tilbudene . Finansieringen må legge til rette for at det kan opprettes permanente opplæringstilbud for nyankomne ungdommer som kan skaleres og tilpasses ved behov, og som tar høyde for svingninger i antall flyktningeankomster og tilflytting av andre innvandrergruppe. I en tid med økt fokus på å forebygge utenforskap, kriminalitet og negativ sosial kontroll bør det være i samfunnets interesse å sikre at også innvandrere mellom 16 og 18 år tidlig integreres i det norske samfunnet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
