OsloKollega AS

Dato: 17.10.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar om varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O) fra OsloKollega AS 1. Innledning og bakgrunn OsloKollega takker for muligheten til å gi innspill til høringsnotatet om VTA-O. Alle mennesker skal ha mulighet til å delta i samfunns- og arbeidslivet på egne premisser. Erfaring og selvbestemmelse er grunnleggende for utvikling og mestring. Personer med funksjonsnedsettelse skal ha reell innflytelse over egen karriere og karriereplanlegging. VTA-O må sees som et tiltak som bidrar til å virkeliggjøre retten til arbeid for alle, i samsvar med CRPD og regjeringens mål om et inkluderende arbeidsliv. I de siste årene har OsloKollega hatt et særlig fokus på å gi flere av våre arbeidstakere i VTA individuell og tett oppfølging for å finne et skreddersydd arbeid i ordinær virksomhet. Vårt arbeid har alltid vært forankret i verdier basert på CRPD og prinsippene om selvbestemmelse og medvirkning. Dette innebærer at alle skal ha reelle valgmuligheter i arbeidslivet, og frihet til å velge yrke og arbeidsplass på lik linje med andre. Dette arbeidet har gitt oss viktig kunnskap, kompetanse og erfaringer med hvordan målgruppen kan lykkes med overgang og jobbfastholdelse i ordinært arbeidsliv. Vi erfarer at denne måten å jobbe på skaper nye arbeidserfaringer, mestringsopplevelser og ønskede resultater for våre arbeidstakere. Vi er derfor glade for at VTA-O nå settes på dagsorden. Vi støtter i høy grad at VTA-O skal bli en permanent ordning. Vi mener også det er hensiktsmessig at VTA-O får et eget kapittel i forskriften, slik at det tydelig fremgår hvilke regler som gjelder for tiltaket. OsloKollega ønsker å bidra videre med vår erfaring og kompetanse for at VTA-O blir et bærekraftig, verdibasert og forskningsforankret tiltak som gir personer med nedsatt funksjonsevne reelle muligheter til deltakelse i arbeidslivet og samfunnet. 2.Departetments vurdering og forslag Nedenfor presenterer OsloKollega sine synspunkter på utvalgte deler av høringsnotatet. Vi har valgt å fokusere på de områdene vi vurderer som sentrale for å sikre et godt og velfungerende VTA-O-tiltak. Der vi ikke har gitt særskilte merknader eller kommentarer, innebærer dette at vi stiller oss positive til, og i hovedsak er enige i, de forslagene som fremkommer i høringsnotatet. 2.1 Krav til tilbydere av forsterket oppfølging Vi er glade for at høringsnotatet legger til rette for at tiltaksarrangører kan gjennomføre VTA-O. Vårt ønske er at tildeling av VTA-O-plasser i størst mulig grad gis til tiltaksarrangører med dokumentert kunnskap, kompetanse og erfaring på feltet – særlig i oppstartsfasen. På denne måten vil ordningen få best mulig forutsetninger for å lykkes. Bakgrunnen for dette er at mange av deltakerne i dagens VTA-ordning vil ha mulighet til å gå videre til VTA-O. Arbeidet med denne overgangen vil i stor grad starte mens deltakerne fortsatt er i VTA. Ettersom overgangsfaser ofte er sårbare for denne målgruppen, og stabile relasjoner og kontinuerlig oppfølging fra samme person er avgjørende for å oppnå gode og varige resultater, er det derfor viktig at tiltaksarrangøren også er en av hovedtilbyderne av VTA-O. 2.2 Behov for tilstrekkelig oppfølging og finansiering Slik vi forstår høringsnotatet vil tilskuddet som arbeidsgivere får utbetalt i dag gå over til oppfølgingen på arbeidsplassen. Det støttes ut ifra vår erfaring. Vår bekymring er at dette tilskuddet er for lavt til å sikre god nok oppfølging, og om målgruppen da vil få den støtten de har krav på. Forskning og erfaring viser at tett og regelmessig oppfølging på arbeidsplassen er en avgjørende faktor for å lykkes med jobbfastholdelse. Vi frykter at hvis oppfølgingen skal gjenspeile størrelsen på nåværende tilskudd vil dette gi en økt risiko for frafall, og at arbeidstakere dermed ikke vil klare å stå i jobben over tid. Vi er bekymret for at dersom mulighetsrommet for oppfølging blir for lite, vil ikke fleksibiliteten og mulighetsrommet følge individets behov, men heller følge tiltakets føringer og det økonomiske handlingsrommet. Vi vurderer det viktig at økonomiske rammer gjenspeiler faktisk oppfølgingsbehov. Vi ønsker en bevissthet rundt at kvalitet og kontinuitet må veie tyngre enn budsjettnøytralitet. 2.3 Porteføljestørrelse, fleksibilitet og tildeling Porteføljestørrelsen må vurderes i sammenheng med deltakernes individuelle behov og hvilken fase de befinner seg i. Det er avgjørende at regelverket åpner for fleksibilitet, slik at oppfølgingen kan tilpasses den enkeltes prosess og bidra til både kvalitet og jobbfastholdelse. Vi ønsker å uttrykke bekymring for konsekvensene dersom porteføljestørrelsen blir så stor at jobbspesialisten ikke har kapasitet til å gi nødvendig oppfølging. Manglende oppfølging kan føre til frafall fra tiltaket og en utvanning av formålet med ordningen. Dermed risikerer vi å miste de varige endringene som både verdigrunnlaget i VTA-O og regjeringens handlingsplan bygger på. For å lykkes er det behov for fleksibilitet, ettersom oppfølgingsbehovet varierer over tid. I oppstarten av et arbeidsforhold, ved karriereendring eller jobbskifte, kreves det ofte tett og hyppig oppfølging, mens behovet kan reduseres i mer stabile faser. På bakgrunn av vår erfaring mener vi at en porteføljestørrelse på 12–15 deltakere er i overkant høy. Vi anbefaler i stedet et spenn på 8–12 deltakere per jobbspesialist, avhengig av hvor i prosessen arbeidstakerne befinner seg. Dette vil sikre både kvalitet, oppfølging og måloppnåelse i tråd med intensjonene for VTA-O. Vi vil også understreke at flyten mellom VTA og VTA-O må beskrives tydelig. Erfaring viser at dette ikke er en lineær prosess, men at enkelte arbeidstakere vil veksle mellom tiltakene. Ordningen må derfor ha fleksibilitet og trygghet, slik at ingen faller ut av systemet. Videre anbefaler vi at tiltaksarrangører får tildelte faste plasser fremfor enkeltplasser. Dette gir bedre grunnlag for bemanning, kompetanseutvikling og økonomisk forutsigbarhet. 2.4 Metodisk forankring OsloKollega mener at det å ta i bruk forskningsbaserte metoder i VTA-O vil være en stor fordel. Vi ønsker å vise til at Individual Placement Support (IPS) og Supported Employment (SE) er etablerte forskningsbaserte metoder i Nav og hos enkelte tiltaksarrangører med dokumentert effekt. Derfor foreslår vi at VTA-O bør forankres i Customized Employment (CE). CE springer ut av SE, og er utviklet og brukt med gode resultater i USA og Canada for personer med ulike funksjonsvariasjoner. I 2024 begynte OsloKollega å utforske CE for å gi arbeidstakere i VTA flere muligheter i arbeidslivet. Erfaringene viser at vi oppnår best resultater når vi tar utgangspunkt i den enkeltes ressurser og forutsetninger, og deretter samarbeider med arbeidsgiver for å tilpasse en stilling som skaper verdi for virksomheten. Dette står i kontrast til en tilnærming der man først etablerer en stilling og deretter søker å finne en person som passer inn i den. CE handler nettopp om å se hele mennesket – å bygge på den enkeltes interesser, ferdigheter og støttebehov for å skape meningsfulle og inkluderende arbeidsmuligheter. Jobbspesialisten spiller en sentral rolle i kartleggingen av ressurser og potensial, og denne kunnskapen brukes til å finne gode løsninger i ordinært arbeidsliv. CE bidrar til bedre samsvar mellom individets forutsetninger og arbeidslivets behov, og forskning viser at arbeidsinkludering lykkes best når prosessen tar utgangspunkt i den enkeltes interesser og ønsker. Når arbeidsplassen tilpasses arbeidstakeren – og ikke omvendt – øker sjansen for varig deltakelse og jobbfastholdelse. CE bygger på prinsippet om reell individtilpasning, som både fremmer mestring og stabilitet i arbeidsforholdet. Forskning viser at CE ikke bare hjelper flere inn i ordinært arbeid, men også gjør at de blir værende der (Customized employment: A review of the literature - Tim Riesen, Robert L. Morgan, Cary Griffin, 2015). 2.5 Mentor Vi støtter viktigheten av at det utnevnes mentor. Dette er i tråd med prinsippene for CE, hvor det utpekes en mentor på arbeidsplassen før oppstart av arbeidsforholdet. Å legge til rette for naturlig støtte, gjennom en mentor, anses som viktig, da det vil bidra til økt trygghet for arbeidstaker og på sikt fremme jobbfastholdelse. Jobbspesialisten vil også ha en sentral rolle i å støtte og veilede mentor, både i opplæring og i oppfølging underveis, og bør være tilgjengelig for spørsmål og rådgivning etter behov. Å gi arbeidsgivere inkluderingskompetanse er helt sentralt for å skape gode samhandlingsrom på arbeidsplassen. 2.6 Skriftlig avtale OsloKollega deler departementets syn på at skriftlige avtaler er ufravikelige. Slike avtaler bør omfatte arbeidsforholdet, opplæringsplanen og plan for jobbstøtte. Opplæringsplanen og plan for jobbstøtte bør utarbeides i tett samarbeid mellom arbeidstaker, mentor og jobbspesialist, slik at alle parter har et felles eierskap til prosessen. Opplæringsplanen bør ta utgangspunkt i de konkrete arbeidsoppgavene arbeidstaker skal utføre, og beskrive både opplæringsmetode og støttebehov på en måte som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. 2.7 Personkrets og varighet OsloKollega støtter at tiltaket ikke er tidsbegrenset. Vi ønsker å understreke at de jevnlige vurderingene om overføring til andre arbeidsmarkedstiltak og utdanning eller formidling til ordinært arbeid skal utføres. Videre gir vi tilslag for valgt personkrets i høringsnotatet. 2.8 Lønnsplikt og verdiskaping Vi støtter forslaget om at ordet “bonuslønn” endres til “lønn”, men OsloKollega mener at arbeidsgivere bør ha lønnsplikt i VTA-O-ordningen, ikke at det skal være frivillig. Lønn er en anerkjennelse av faktisk verdiskaping, og lønnsplikt bidrar til likeverdighet, integrering og en tydelig sosial rolleforståelse. Når jobbspesialisten jobber kvalitativt godt i forkant av oppstart i et nytt arbeidsforhold, blir det identifisert hvilke oppgaver arbeidstakeren kan utføre på en måte som skaper verdi, mestring og bærekraft – både for arbeidstakeren og virksomheten. Dette handler ikke bare om økonomi, men om verdighet og rettferdighet. Å unnlate å gi lønn for arbeid som faktisk skaper verdi, er verken bærekraftig eller i tråd med CRPD. Lønnsplikt i VTA-O-ordningen er derfor et viktig virkemiddel for et mer inkluderende og rettferdig arbeidsliv. 2.9 Kompetanse og kvalitet Vi støtter forslaget om at Arbeids- og velferdsdirektoratet stiller krav til kompetanse og at dette gjøres i utfyllende retningslinjer. At jobbspesialister har nødvendig kompetanse, som beskrives, er helt avgjørende, men det er også viktig hvordan kompetanse anvendes i praksis. For å sikre kvalitet og effekt i tiltaket er det avgjørende at arbeidet bygger på forskningsbasert praksis, og at man er metodetro i gjennomføringen. Ny innsikt må ikke bare forstås, men implementeres i hverdagen, slik at den gir faktisk verdi for alle involverte. Det er viktig at leverandør av tiltaket måles etter dette. Jobbspesialistene bør ha relevant utdanning og metodisk kompetanse. Det bør etableres sterke fagmiljøer som sikrer kontinuerlig læring og implementering av ny kunnskap. 5. Avsluttende kommentar OsloKollega støtter etableringen av VTA-O som et varig og inkluderende tiltak. Vi mener ordningen representerer et viktig steg mot et arbeidsliv der flere får muligheten til å bidra ut fra egne forutsetninger, og der retten til arbeid for alle blir reell – ikke bare symbolsk. Tiltaket må sikre nødvendig kvalitet, kompetanse og økonomiske rammer som gir rom for tett oppfølging og trygghet i overgangen til ordinært arbeidsliv. Vi ønsker å bidra videre i dette viktige arbeidet med vår erfaring og kompetanse, slik at VTA-O kan bli et bærekraftig og verdibasert tiltak som gir mennesker med nedsatt funksjonsevne nye muligheter til arbeid og deltakelse i samfunnet. Med vennlig hilsen Hanne Islund, daglig leder OsloKollega Karriere AS Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"