Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser til høringsbrev fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), datert 19. september 2024. I høringsbrevet ber DFD om innspill til utredningen NOU 2024:14 Med lov skal data deles , som departementet mottok fra Viderebruksutvalget den 26. juni 2024.

DFD ber spesielt om innspill til organisering av tilsyn etter utvalgets forslag til dataforvaltningslov §§ 4 og 5, og at høringsinstansene begrunner sitt forslag.

Nkom inngir med dette høringssvar innen fristen 9. desember 2024. Høringssvaret er konsentrert rundt innføringen av Data Governance Act (DGA, dataforvaltningsforordningen), som Viderebruksutvalget foreslår blir innført som ny dataforvaltningslov.

I dette høringssvaret presenterer Nkom særlig synpunkter knyttet til disse utvalgte temaene fra NOU 2024:14:

Nkom deler oppfatningen som legges til grunn i utredningen om at det er en tett sammenheng mellom digitaliserings- og datapolitikk. Sammenhengen understrekes av de regulatoriske virkemidler som er foreslått for å gjennomføre EUs sentrale strategier og program som fremheves i utredningens kapittel 3.3.1.

Nkom har de siste årene gjennomført flere interne utredninger for å kartlegge betydningen som de nye regulatoriske virkemidlene innebærer for ekomsektoren, herunder hvordan dagens ekomsektor er under utvikling mot en mer tverrsektoriell digital sektor . I dette arbeidet har Nkom etablert et «internettprogram» som ikke bare har analysert dataforvaltningsforordningen, som utredningen omhandler, men også tilstøtende regelverk som for eksempel Data Act (DA, dataforordningen), Artificial Intelligence Act (AIA, KI-forordningen), og Digital Services Act (DSA, forordningen om digitale tjenester).

Nkom deler utvalgets vurdering i kapittel 15.4.5 om at tilsynsfunksjonene for DGA artikkel 13 (dataformidlingstjenester) og 23 (dataaltruismeorganisasjoner) bør legges til samme myndighet. Dette er samme organisering som er foreslått i Sverige og Finland, jf. utredningens kapittel 7.2 og 7.3. Videre bør det vurderes om sammenhengen med andre digitale regelverk gjør at det vil være naturlig å samle flere tilstøtende tilsynsoppgaver hos én tilsynsmyndighet.

Nkom er også enig med utvalgets anbefalinger i kapittel 15.4.6 om at DFD bør utrede en nasjonal tilsynsfunksjon for dataformidlingstjenester og altruismeorganisasjoner. Nkom mener videre at det er helt essensielt at det gjennomføres en mer helhetlig gjennomgang av nasjonalt tilsyn på det digitale området, slik som utvalget anbefaler.

Utpeking av nasjonale tilsynsmyndigheter bør gjennomføres basert på en vurdering av eksisterende kompetanse og kapasitet hos sektorielle tilsyn i forvaltningen.

Utvalget har i kapittel 3.3.2.3 avgrenset mot en nærmere behandling av dataforordningen. I vurderingen av tilsynsansvar for dataformidlingstjenester og dataaltruismeorganisasjoner mener Nkom det likevel er hensiktsmessig å se hen til kompetansebehovene for å forvalte og føre tilsyn med databehandlingstjenester («data processing services») og reglene om tilbyderbytte og interoperabilitet etter dataforordningen, jf. DA art. 37, nr. 4, bokstav b. I henhold til denne bestemmelsen skal kompetent myndighet for reglene om tilbyderbytte og interoperabilitet etter dataforordningen ha erfaring innen data og elektroniske kommunikasjonstjenester.

Nkom mener tilsvarende faglige hensyn gjør seg gjeldende for forvaltning og tilsyn med DGA art. 13 og 23 hva angår dataformidlingstjenester og dataaltruismeorganisasjoner. Hensynet til optimalisering av samordningsgevinster og skalafordeler tilsier også at samme myndighet bør forvalte og føre tilsyn med DGA art. 13/23 og databehandlingstjenester etter DA art. 23-31/34-35.

Det er viktig at norske myndigheter har en aktiv tilnærming til implementering av nytt digitalt regelverk fra EU, og tilordner nye rettsakter til norske forvaltningsmyndigheter så snart som mulig. Dette ville også være i samsvar med nasjonale digitaliseringsstrategi som sier at regjeringen vil «følge med på regelverksutviklingen i EU og gjennomføre vedtatt EØS-relevant EU-regelverk raskt, blant annet for at norsk næringsliv skal ha de samme konkurransevilkårene som resten av Europa har».

I EU har kompetente myndigheter for dataformidlingstjenester og dataaltruismeorganisasjoner kommet langt i sin myndighetsutøvelse av regelverket

https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/policies/data-intermediary-services

https://ec.europa.eu/transparency/expert-groups-register/screen/expert-groups/consult?lang=en&groupID=3903.

Nkom er ikke kjent med hvilke prosedyreregler («rules of procedure») som er etablert for EDIB med tanke på norsk observatørstatus, men dette er et forhold som departementet bør undersøke nærmere med tanke på norsk representasjon og deltakelse. Til sammenligning er Norge eksplisitt nevnt i prosedyrereglene for EUs AI Board hva angår KI-forordningen, se artikkel 9:

https://ec.europa.eu/transparency/expert-groups-register/screen/expert-groups/consult?lang=en&groupID=3966