Sandnes kommune

Målet med de nye lovforslagene og tilhørende forskrifter er å regulere viderebruk av data fra offentlige virksomheter på en mer helhetlig måte. Dette skal gjøre det enklere å finne og bruke slike data for å utvikle nye produkter og tjenester, samt bidra til et mer åpent og demokratisk samfunn.

Den nye lovgivningen vil ha stor betydning for Sandnes kommune, som vil bli pålagt nye krav og merkostnader ved implementeringen. Det er også usikkerhet knyttet til bortfall av inntekter. Vi ønsker derfor å beskrive de utfordringene vi vil møte som følge av dette.

Sandnes kommune forvalter egne data og tilrettelegger disse og andres offentlig tilgjengelige data, med spesielt fokus på kart- og registerdata. Disse dataene er avgjørende for å gi et godt og korrekt beslutningsgrunnlag for våre saksbehandlere, politikere og forvaltningsapparat. Vi ser daglig de store gevinstene tilgang til slike datasett har, og vi har oppnådd store effektiviseringsgevinster ved å koble ulike datasett og tilgjengeliggjøre disse i organisasjonen på ulike plattformer. Offentlige og private aktører, samt kommunens innbyggere, drar allerede stor nytte av våre datasett og tjenester. Vi arbeider aktivt for å tilgjengeliggjøre våre data på en enklest mulig måte, ofte i samarbeid med private leverandører.

Som Geovekst-kommune har Sandnes et godt samarbeid med andre offentlige aktører i planlegging og gjennomføring av kartleggingsprosjekter. Dette samarbeidet gjør det mulig å finansiere nye kartlegginger med god kvalitet og oppdaterte data. Finansieringen hviler i dag sterkt på muligheten til å ta betalt for våre data. Inntektene gir oss også mulighet til å opprettholde og øke egen kompetanse og vedlikeholde nødvendige verktøy for å produsere tjenester av god kvalitet.

Implementeringen av de foreslåtte lovene, datadelingsloven og dataforvaltningsloven, vil kreve betydelige ressurser fra kommunene. Det vil være nødvendig å oppdatere og vedlikeholde systemer for å sikre at dataene som deles er av høy kvalitet og tilgjengelige for viderebruk. Dette innebærer investeringer i ny teknologi og opplæring av ansatte for å håndtere de nye kravene. Videre må kommunene også vurdere kostnadene ved å sikre personvern og datasikkerhet i henhold til de nye lovene. Dette inkluderer nye sikkerhetstiltak, oppdatering av eksisterende systemer og kontinuerlig overvåking for å forhindre datainnbrudd og misbruk.

Våre data brukes innenfor mange samfunnsområder, og i dag opplever vi økende fokus på tilrettelegging innenfor sikkerhet og beredskap. I dagens geopolitiske situasjon og med store klimautfordringer er det vanskelig å se for seg at færre ressurser til datafangst og ajourhold skal gi så gode beredskapssystemer som vi ønsker. Planlegging og gjennomføring av tiltak i krisesituasjoner er avhengig av pålitelig geografisk informasjon og kan ikke bygges på mangelfulle datasett som utdateres over tid.

Kommuneøkonomien i Sandnes er, som i de fleste andre kommuner, veldig stram. Det er vanskelig å få økte ressurser til vedlikehold av offentlige datasett når dette må konkurrere med kritiske kommunale oppgaver som skole og helse. Det er derfor vanskelig å se for seg at kommunen i fremtiden skal kunne erstatte bortfallet av inntekter dersom vi må frigi våre viktigste datasett gratis. Med mindre det kommer sentrale bevilgninger som er store nok og øremerket dette fagområdet, er det umulig å opprettholde samme omfang og kvalitet på datafangst og ajourhold.

Kvaliteten på kommunale og andre offentlige datasett varierer allerede avhengig av hvilke ressurser som legges i ajourholdet. I Sandnes jobber vi kontinuerlig for å heve kvaliteten på våre data, men vi må prioritere og rekker bare over det viktigste. Det er i dag stort fokus på utvikling av nye tjenester og løsninger, mens det er mindre oppmerksomhet rundt kvaliteten på datasettene som skal brukes i disse løsningene. Vi frykter at nye aktører, som ikke har ansvar for det daglige ajourholdet, vil bruke våre data ukritisk til forskjellige formål.

Det er et argument for at staten bør ta ansvar for å dekke merkostnadene, spesielt siden de nye lovene er nasjonale initiativer som krever betydelige ressurser for å implementere. Dette kan bidra til å sikre at alle kommuner, uavhengig av størrelse og økonomisk situasjon, kan oppfylle de nye kravene uten å måtte kutte i andre viktige tjenester. Hvis staten tar ansvar for merkostnadene, kan det også bidra til en mer ensartet implementering av lovene på tvers av kommunene, noe som kan være fordelaktig for både kvaliteten på dataene og den generelle effektiviteten av datadeling. Det er viktig at dette diskuteres videre på nasjonalt nivå for å finne en løsning som er bærekraftig og rettferdig for alle involverte parter.

Vi ønsker ikke å bremse utviklingen av nye tjenester og produkter basert på offentlige data, inkludert våre egne, da vi ser den store verdiskapningen bruk av våre data kan gi andre aktører. Vi har imidlertid store bekymringer rundt våre muligheter til fortsatt å produsere og vedlikeholde gode nok data dersom lovforslagene gjennomføres slik de er nå. Hvis ressurser knyttet til datafangst, ajourhold og kvalitetsheving av data ikke opprettholdes og helst økes i fremtiden, vil produktene som er forespeilet utviklet i markedet, over tid vil forringes og miste tillit hos brukerne.

Vi ber om at det gjennomføres en grundig kartlegging av konsekvensene lovforslagene vil ha for kommunenes evne til fortsatt å levere gode datasett og hvordan dette skal løses økonomisk.