Høringssvar til metanforordningen, regulation (EU) 2024/1787
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser til høring av forordning (EU) 2024/1787 om reduksjon av metanutslipp i energisektoren, datert 03.09.2024 fra Energidepartementet. Høringsfristen er satt til 26.11.2024.
Klimatiltak som iverksettes og tilhørende verdikjeder treffer DSB som fag-, forvaltning- og tilsynsmyndighet særlig etter brann- og eksplosjonsvernloven [1] , el-tilsynsloven [2] , produktkontroll loven [3] og sivilbeskyttelsesloven [4] .
Gjennom disse myndighetsområdene er DSB sin rolle å:
DSB har også innsigelseskompetanse [5] i plansaker for planer knyttet til virksomheter som håndterer farlig stoff, i tillegg til å være koordinerende myndighet på storulykkeområdet. Statsforvalteren, på vegne av DSB, påser at kommunene ivaretar samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven.
Generelt om omstillingen
Med klimatiltak, energiomstilling, grønn industri og tilhørende verdikjeder [6] , introduseres nye risikobidrag. Omstillingen krever tiltak for å ivareta samfunnssikkerheten, samtidig som vi må øke innsatsen med å forebygge brann, eksplosjon, og andre alvorlige ulykker. Det forebyggende arbeidet må styrkes. Dette vil kreve utvikling av tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak, og et funksjonelt regelverk med velutviklete bransjenormer og standarder. Industrien må ta ansvar og bidra inn i dette arbeidet. Myndighetene må øke sin tilsynsaktivitet i tråd med de økte risikobidragene.
De planlagte tiltakene knyttet til EUs klimapakke Klar for 55 (Fit for 55) er sentrale for å møte kravene til reduksjon i klimagassutslipp, og tiltak knyttet til reduksjon av metan vil ha stor effekt.
DSB om Metanforordningen
DSB vurderer at forordningen kan omfatte enkelte virksomheter som reguleres av brann- og eksplosjonsvernloven og forskrifter fastsatt i medhold av denne. Det er imidlertid uklart hvilke områder og virksomheter som omfattes av forordningen, og dette bør tydeliggjøres. Til orientering er det innmeldt i DSB sin database 160 LNG-anlegg og 150 biogassanlegg i Norge, hvorav mange av disse er mindre anlegg.
Metanforordningen 2024/1787 henviser til EU direktiv 2024/1788 for definisjoner. 2024/1788 erstatter tidligere direktiv 2009/73/EC som det er henvist til i Naturgassforskriften (Forskrift 2003-11-14 nr 1342 - Forskrift til lov om felles regler for det indre marked for naturgass). Naturgassforskriften setter begrensninger på hvilke deler av bransjen i Norge som omfattes i forhold til EU direktiv 2009/73/EC. Det bør avklares om virkeområdet for metanforordningen kan begrenses til å være identisk med naturgassforskriften, eller om de er uavhengige av hverandre.
I høringsnotatet er det i artikkel 1 beskrevet innhold og anvendelsesområde. Forordningens punkt c er i notatet delt opp i punkt c og d, og omfanget av "lagring av naturgass og drift av terminaler for flytende naturgass" bør spesifiseres.
Klimatiltak som iverksettes og tilhørende verdikjeder treffer DSB som fag-, forvaltning- og tilsynsmyndighet særlig etter brann- og eksplosjonsvernloven [1] , el-tilsynsloven [2] , produktkontroll loven [3] og sivilbeskyttelsesloven [4] .
Gjennom disse myndighetsområdene er DSB sin rolle å:
DSB har også innsigelseskompetanse [5] i plansaker for planer knyttet til virksomheter som håndterer farlig stoff, i tillegg til å være koordinerende myndighet på storulykkeområdet. Statsforvalteren, på vegne av DSB, påser at kommunene ivaretar samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven.
Generelt om omstillingen
Med klimatiltak, energiomstilling, grønn industri og tilhørende verdikjeder [6] , introduseres nye risikobidrag. Omstillingen krever tiltak for å ivareta samfunnssikkerheten, samtidig som vi må øke innsatsen med å forebygge brann, eksplosjon, og andre alvorlige ulykker. Det forebyggende arbeidet må styrkes. Dette vil kreve utvikling av tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak, og et funksjonelt regelverk med velutviklete bransjenormer og standarder. Industrien må ta ansvar og bidra inn i dette arbeidet. Myndighetene må øke sin tilsynsaktivitet i tråd med de økte risikobidragene.
De planlagte tiltakene knyttet til EUs klimapakke Klar for 55 (Fit for 55) er sentrale for å møte kravene til reduksjon i klimagassutslipp, og tiltak knyttet til reduksjon av metan vil ha stor effekt.
DSB om Metanforordningen
DSB vurderer at forordningen kan omfatte enkelte virksomheter som reguleres av brann- og eksplosjonsvernloven og forskrifter fastsatt i medhold av denne. Det er imidlertid uklart hvilke områder og virksomheter som omfattes av forordningen, og dette bør tydeliggjøres. Til orientering er det innmeldt i DSB sin database 160 LNG-anlegg og 150 biogassanlegg i Norge, hvorav mange av disse er mindre anlegg.
Metanforordningen 2024/1787 henviser til EU direktiv 2024/1788 for definisjoner. 2024/1788 erstatter tidligere direktiv 2009/73/EC som det er henvist til i Naturgassforskriften (Forskrift 2003-11-14 nr 1342 - Forskrift til lov om felles regler for det indre marked for naturgass). Naturgassforskriften setter begrensninger på hvilke deler av bransjen i Norge som omfattes i forhold til EU direktiv 2009/73/EC. Det bør avklares om virkeområdet for metanforordningen kan begrenses til å være identisk med naturgassforskriften, eller om de er uavhengige av hverandre.
I høringsnotatet er det i artikkel 1 beskrevet innhold og anvendelsesområde. Forordningens punkt c er i notatet delt opp i punkt c og d, og omfanget av "lagring av naturgass og drift av terminaler for flytende naturgass" bør spesifiseres.
Hentet fra metanforordningen:
2.This Regulation applies to:
(c) natural gas transmission and distribution, excluding metering systems at final consumption points and the parts of service lines between the distribution network and the metering system located on the property of final customers, as well as underground storage and operations in LNG facilities; and…
(c) natural gas transmission and distribution, excluding metering systems at final consumption points and the parts of service lines between the distribution network and the metering system located on the property of final customers, as well as underground storage and operations in LNG facilities; and…
Hentet fra høringsnotatet:
Artikkel 1 Innhold og anvendelsesområde
Det fremgår her at forordningen omfatter:
Det er avgjørende om artikkel 1 punkt c og d hører sammen, eller om punkt d er et frittstående punkt, da dette vil kunne ha stor betydning for omfanget av forordningen og hvilke virksomheter som er omfattet. Konsekvensene av å definere omfang av metanforordningen for vidt vil være at mange små anlegg omfattes av forordningen og påføres ekstra oppfølging med en marginal miljøgevinst. Disse virksomhetene har begrenset med mannskap og ressurser, og det er en risiko for at oppgaver som tilføres vil kunne trekke fokus bort fra sikkerhetsarbeidet.
Biogassanlegg er virksomheter med et positivt bidrag til å redusere metanutslipp, hvor det å minimere lekkasjer er sentralt både for sikkerhet og økonomi i tillegg til miljø. Miljøgevinsten ved å innføre nye administrative rutiner antas å være marginal. Myndighetene anbefaler å tilrettelegge for etablering av denne typen virksomheter. Det bør derfor utføres kost-nytte vurderinger ved å etablere ytterligere belastning i forbindelse med etablering og drift av slike virksomheter.
Forordningen stiller strenge krav til hva som er tillatt av utlufting (avblåsning) og fakling av metan, og det kan derfor måtte forventes at virksomheter må gjøre investeringer og modifikasjoner for å møte nye krav fullt ut. Krav til ombygging av avblåsnings- og fakkelsystemer kan medføre endringer som igjen medfører endring i risiko knyttet til det aktuelle anlegget, og muligheter for ombygging må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det bør derfor legges opp til en overgangsordning hvor virksomhetene gis en rimelig tidsfrist for å få utført eventuelle modifikasjoner av anleggene for å møte både sikkerhets-/designkrav samt administrative krav gitt i forordningen.
Øvrige innspill til Metanforordningen
For å ha en entydig forståelse av forordningen, bør det fremgå hva som kreves for å utføre inspeksjoner (jf article 6), med hensyn til kompetanse, måleinstrumenter og godkjenning m.v. For verifikasjoner skal disse utføres av personell som er akkreditert av nasjonalt akkrediteringsorgan (Norsk Akkreditering). Retningslinjer og normative dokumenter for akkreditering av kontrollvirksomheter må etableres.
Det vil være behov for en avklaring av den praktiske implementeringen av forordningen, inkludert system for rapportering og oppfølging. I denne sammenhengen må det utpekes hvilken myndighet som har ansvaret for oppfølging av forordningen, og ressurser til dette må etableres. Uavhengig av hvilket departement som har ansvaret for oppfølging av Metanforordningen, vil virksomhetene som omfattes måtte forholde seg til relevant regelverk og forskrifter. Det bør legges opp til en oppfølging som minimerer den administrative belastningen på hver enkelt virksomhet.
[1] Lov 14. juni 2002 nr.20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver.
[2] Lov 24. mai 1929 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven)
[3] Lov 11. juni 1976 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)
[4] Lov 25. juni 2010 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)
[5] Rundskriv H-2/14, 17.02.2014 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
[6] Grønn industri og tilhørende verdikjeder inkluderer blant annet produksjon/utvinning, transport, distribusjon og lagring av hydrogen, ammoniakk og CO2, samt omstilling av eksisterende prosessindustri til grønn industri, og verdikjeder tilknyttet batterier og solceller mm.
Det fremgår her at forordningen omfatter:
Det er avgjørende om artikkel 1 punkt c og d hører sammen, eller om punkt d er et frittstående punkt, da dette vil kunne ha stor betydning for omfanget av forordningen og hvilke virksomheter som er omfattet. Konsekvensene av å definere omfang av metanforordningen for vidt vil være at mange små anlegg omfattes av forordningen og påføres ekstra oppfølging med en marginal miljøgevinst. Disse virksomhetene har begrenset med mannskap og ressurser, og det er en risiko for at oppgaver som tilføres vil kunne trekke fokus bort fra sikkerhetsarbeidet.
Biogassanlegg er virksomheter med et positivt bidrag til å redusere metanutslipp, hvor det å minimere lekkasjer er sentralt både for sikkerhet og økonomi i tillegg til miljø. Miljøgevinsten ved å innføre nye administrative rutiner antas å være marginal. Myndighetene anbefaler å tilrettelegge for etablering av denne typen virksomheter. Det bør derfor utføres kost-nytte vurderinger ved å etablere ytterligere belastning i forbindelse med etablering og drift av slike virksomheter.
Forordningen stiller strenge krav til hva som er tillatt av utlufting (avblåsning) og fakling av metan, og det kan derfor måtte forventes at virksomheter må gjøre investeringer og modifikasjoner for å møte nye krav fullt ut. Krav til ombygging av avblåsnings- og fakkelsystemer kan medføre endringer som igjen medfører endring i risiko knyttet til det aktuelle anlegget, og muligheter for ombygging må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det bør derfor legges opp til en overgangsordning hvor virksomhetene gis en rimelig tidsfrist for å få utført eventuelle modifikasjoner av anleggene for å møte både sikkerhets-/designkrav samt administrative krav gitt i forordningen.
Øvrige innspill til Metanforordningen
For å ha en entydig forståelse av forordningen, bør det fremgå hva som kreves for å utføre inspeksjoner (jf article 6), med hensyn til kompetanse, måleinstrumenter og godkjenning m.v. For verifikasjoner skal disse utføres av personell som er akkreditert av nasjonalt akkrediteringsorgan (Norsk Akkreditering). Retningslinjer og normative dokumenter for akkreditering av kontrollvirksomheter må etableres.
Det vil være behov for en avklaring av den praktiske implementeringen av forordningen, inkludert system for rapportering og oppfølging. I denne sammenhengen må det utpekes hvilken myndighet som har ansvaret for oppfølging av forordningen, og ressurser til dette må etableres. Uavhengig av hvilket departement som har ansvaret for oppfølging av Metanforordningen, vil virksomhetene som omfattes måtte forholde seg til relevant regelverk og forskrifter. Det bør legges opp til en oppfølging som minimerer den administrative belastningen på hver enkelt virksomhet.
[1] Lov 14. juni 2002 nr.20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver.
[2] Lov 24. mai 1929 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven)
[3] Lov 11. juni 1976 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven)
[4] Lov 25. juni 2010 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven)
[5] Rundskriv H-2/14, 17.02.2014 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet
[6] Grønn industri og tilhørende verdikjeder inkluderer blant annet produksjon/utvinning, transport, distribusjon og lagring av hydrogen, ammoniakk og CO2, samt omstilling av eksisterende prosessindustri til grønn industri, og verdikjeder tilknyttet batterier og solceller mm.