Dato: 20.11.2024 Svartype: Med merknad Det vises til Forsvarsdepartementets høring om forslag til forskrift om godtgjøring til reservister i Forsvaret. Hvis undertegnede har forstått forskriftsforslaget riktig, fremstår det himmelfallende umusikalsk i vår tid og dårlig begrunnet. Synspunktet utdypes i det følgende. GODTGJØRING TIL ANSATTE I PRIVAT SEKTOR Forslaget legger opp til at ansatte i privat sektor skal kompenseres for bortfall av lønn, på tilsvarende måte som ansatte i offentlig sektor etter dagens ordning i noe tid nyter full sivil lønn i militærtjeneste. Dette er positivt og bidrar til å utligne forskjeller mellom den økonomiske byrden den enkelte reservist opplever av å tjenestegjøre, basert på forskjellige arbeidsgivere. Det bør likevel has i mente at lønnsforhold i privat sektor i utgangspunktet er overlatt til arbeidsgiver og arbeidstaker, ofte gjennom deres organisasjoner. Det spørs om ikke tung henstilling til slike parter om å bidra mer til samfunnsdugnaden militærtjeneste, eksempelvis ved å gi sivil lønn i noe tid i militærtjeneste mer oppmerksomhet i kommende lønnsoppgjør, hadde vært mer hensiktsmessig enn at denne godtgjørelsen utelukkende belastes det offentlige. GODTGJØRING TIL ANSATTE I OFFENTLIG SEKTOR – UTFØRT TJENESTE Forslaget om godtgjøring for utført tjeneste er dessverre krevende å ta seriøst. Etter dagens ordning mottar en offentlig ansatt som er reservist og eksempelvis fenrik/sersjant 1. klasse i Heimevernets styrkestruktur, kr 1 530 per døgn hen tjenestegjør. Beløpet er skattepliktig og gjelder i planlagt aktivitet, som er den vanligste tjenesteformen for de fleste reservister. Forslaget legger opp til at dette befalet i planlagt aktivitet i stedet skal motta 0,2 % av folketrygdens grunnbeløp (G, tilsv. kr 124 028) per dag, hvilket utgjør omtrent kr 248. I tillegg kommer et fag- og ledelsestillegg på mellom 0,02 % og 0,4 % av G, avhengig av grad. For befal med grad som nevnt, er det 0,2 % av G. Det utgjør omtrent kr 248. Totalen blir da kr 496. Beløpet er ikke skattepliktig. Forskjellene i skatteplikten til tross, legger forslaget opp til en endring i godtgjørelse for vanlig tjeneste, typisk årlige treninger, fra kr 1 530 til kr 496. At godtgjøringen både reduseres og reduseres såpass mye, sender et tydelig signal til dagens reservister om at deres innsats åpenbart skal verdsettes mindre i departementets øyne i fremtiden. Det er vanskelig å se at det kan samsvare med politiske signaler om reservisters viktige rolle. Det er heller ikke forenlig med økende uroligheter ellers i Europa og den økte viktigheten av adekvate væpnede styrker i fremtiden. Til dette kommer at antallet vernepliktige som gjennomfører førstegangstjenesten er små, og økningen etter krigen i Ukraina fremdeles er relativt beskjeden. Altså er utsikten til betydelig økning av reservister i de kommende årene mager. I Heimevernet ses det at nytilført personell er en god del yngre enn eksempelvis for 10-15 år siden. De har da lengre samlet tjenestetid før terminering grunnet alder. Det er også bestemt at årlig trening allerede og i overskuelig fremtid skal økes til fem dager for mannskaper, og syv for befal/spesialister (som riktignok har positive sider i seg selv). Ulempene ved alt dette er imidlertid at det blir vesentlig økt belasting på de få personene som faktisk tjenestegjør som reservister. De kalles inn som aktive reservister tidligere i livet og får flere antall dager hvert år. Til dette kommer også at det for tiden er dyrtid med meget merkbar inflasjon og prisstigning. Videre har staten store økte inntekter som følge av urolighetene som nettopp avstedkommer dagens økte tilgodeseelse av Forsvaret. I 2022 alene, synes det som statens ekstra inntekter grunnet krigen i Ukraina var mellom kr 334 milliarder (NRK.no, «Så mye har Norge tjent på krigen», 28. november 2023) og kr 1 000 milliarder (Faktisk.no, «Norge tjener store penger på Putins krig», 9. januar 2023). På denne bakgrunnen har Forsvarsdepartementet fått det for seg drastisk å redusere godtgjøringen. Undertegnede undres hvor ellers i samfunnet departementet mener det ville vært gangbart, akseptabelt - eller rett og slett noe annet enn respektløst - å øke noens belastning/arbeidsbyrde, og samtidig redusere kompensasjonen til omtrent en tredjedel. Dette er umusikalsk og ubegripelig ute av takt med dagens reservisters rettsfølelse. En kunne da vente seg en grundig begrunnelse for reduksjonen i forslaget. OM BEGRUNNELSEN FOR NYTT FORSLAG Imidlertid unnlates det i forslaget å gjøre en innsats med å begrunne eller overbevise om behovet både for ny godtgjøringsordning og reduksjonene den innebærer. Det vises til Sivilforsvarets nye system av 2018, og indikeres at systemene bør være relative like, men uten å utdype nærmere. Hvorfor det egentlig må reduseres, fremstår ikke som reflektert over eller begrunnet. Sivilforsvaret yter viktig samfunnsberedskap, men i den grad likehetsbetraktninger overbevisende kan begrunne endringer i godtgjørelsesordningene, må det være å løfte Sivilforsvarets ordning til dagens nivå i Heimevernet, ikke redusere Heimevernets nivå til Sivilforsvarets. Jeg viser til argumentene ovenfor om at forslaget er umusikalsk på dette punktet. Til dette kommer også vesentlige forskjeller i Sivilforsvaret og Heimevernet, som ikke synes tilstrekkelig reflektert i forslaget. Heimevernsreservisten er oppsatt med våpen, med det ansvaret det innebærer med øyeblikksbeslutninger, etterfølgende konsekvenser og lignende. Dette er vesensforskjellig fra Sivilforsvaret. Etter krigens folkerett er Sivilforsvaret ikke legitime mål, og nyter vern mot direkte krigshandlinger. For heimevernssoldater er dette i stor grad stikk motsatt. Forslaget rommer et forhøyet innsatstillegg som skal « være kompensasjon for den høyere risikoen som bevæpning og/eller anvendelse av makt kan innebære ». Det er 0,4 % av G, som tilsvarer omtrent kr 496 og er etter forslaget ikke skattepliktig. Etter dagens system tilkommer en heimevernssoldat kr 1644,50 ekstra per dag for ekstraordinær innsats. Selv om dette beløpet er skattepliktig, er forslaget en drastisk reduksjon av kompensasjonen for skarp innsats. Med dagens ordning vil fenriken/sersjanten nevnt ovenfor tilkomme totalt kr 3 174,50 i en skarp situasjon. Forslaget reduserer dette til kr 992. Settes dette på spissen, har heimevernsoldaten, i motsetning til sivilforsvarspersonellet, både etter gammel og foreslått ny ordning plikt til å dø for kongeriket om situasjonen krever det. Men nå plikter hen å dø til mindre enn en tredjedel av prisen. Uten at det tilsynelatende behager departementet å tilkjennegi overbevisende hvorfor. Dette er umusikalsk. Forsvarsdepartementet burde holdt seg for god til å fremme et slikt forslag. De delene av forslaget som innebærer reduksjon bør trekkes, og de da relevante delene av dagens ordning beholdes. Skal likhetsbetraktninger ha noen overbevisningskraft, må så Sivilforsvarets godtgjøringsordning i stedet forbedres. Mvh Kristian Strømsnes Forsvarsdepartementet Til høringen Til toppen
