Om artikkel 7
Ifølge artikkel 2 punkt 3 bokstav b) er planer og programmer, som påvirker eller kan påvirke miljøelementene innenfor rammen av bokstav a) ovenfor, samt kost-/nytteanalyser og andre økonomiske analyser og forutsetninger som benyttes i beslutningsprosesser i saker vedrørende miljøet, omfattet av begrepet “miljøinformasjon”. Handlingsplan for næringsutvikling basert på høstbare ressurser er en plan som fokuserer på hvordan gjøre skyting av ville dyr (jakt) i norsk natur mer tiltrekkende og lønnsomt som rekreasjonsnæring. Det er skrevet i planen: « Blant annet setter naturmangfoldloven, viltloven, plan- og bygningsloven og motorferdselloven grenser for hva som er tiltatt i utmark. Disse lovene vil i en del tilfeller legge begrensninger på hvordan jakta kan organiseres og utføres, og restriksjonene kan derfor gjøre jaktproduktet mindre attraktivt eller mer kostnadskrevende .» Det er dermed klart at handlingsplan for næringsutvikling basert på høstbare ressurser må anses som en plan som påvirker eller kan påvirke miljøelementene innenfor rammen av bokstav a) (“ biological diversity and its components ”) og som en økonomisk analyse kunne planen også benyttes i beslutningsprosesser i saker vedrørende miljøet (som i jordbruksforhandligene).
NOAH kan ikke se at det er noen grunnlag for å unnta slike planer fra konvensjonens reguleringsområde; tvert imot – det er nettopp slike planer som tar sikte på å utnytte naturen for økonomisk vinning som må være gjenstand for allmennhetens deltakelse i en tidlig fase.
NOAH mener at forvaltningen brøt Århuskonvensjonen ved å ikke involvere miljø- og dyrevernorganisasjoner i en tidlig fase ved utarbeidelse av handlingsplanen mot villsvin 2020-2024, samtidig var en rekke jeger- og næringsorganisasjoner invitert til å delta i arbeidsgruppe sammensatt av Miljødirektoratet og Mattilsynet. Ifølge artikkel 7 skal den del av allmennheten som kan delta, identifiseres av den relevante offentlige myndighet, idet man tar hensyn til målsettingene i denne konvensjonen . Et av disse målsettingene er at allmennheten involveres på et tidlig tidspunkt, når alle alternativer er åpne og allmennhetens deltakelse kan skje på en effektiv måte. Det å sikre en velbalansert og inkluderende involvering av allmennheten er en del av målsettingen om effektiv deltakelse. [4] Selv om tiltakene i handlingsplanen som innebærer lov- eller forskriftsendringer, “er eller vil imidlertid bli sendt på høring” (se på side 39 i utkast til rapporten), var det ikke mulig for NOAH eller andre miljøorganisasjoner på et tidlig tidspunkt å påvirke hvilke andre lov- eller forskriftsendringer som kunne vært mer hensiktsmessige eller ønskelige ut fra et miljø- og dyrevelferdsperspektiv.
Når det gjelder «utforming av politikk», stiller NOAH seg spørrende hvorvidt det er i samsvar med Århuskonvensjonens artikkel 7 at noen områder i miljøpolitikk er unntatt fra deltakelse fra allmennheten. Bestandsmål til store rovdyr er ikke fastsatt i loven, men kun på forskriftsnivå som er i sin tur basert på Stortingets anmodningsvedtak. [5] Stortinget har gitt regjeringen detaljerte styringer hvordan Bernkonvensjonen må fortolkes og naturmangfoldloven anvendes. Bestandsmål til store rovdyr er bestemt uten at det er innhentet nødvendig faglig kunnskap verken om bestandenes bærekraftighet, økologiske forutsetninger for overlevelse eller langsiktige konsekvenser av en så restriktiv politikk både for store rovdyrs overlevelse og levedyktighet i Norge eller for økosystemenes integritet og motstandsdyktighet. Allmennheten, herunder miljøorganisasjoner har ikke mulighet til å påvirke disse anmodningsvedtak fra Stortinget, og forvaltningen (KLD) avviser våre klager på konstant basis ved å henvise til disse anmodningsvedtak som om de er juridisk bindende.
NOAH kan ikke se at det er noen grunnlag for å unnta slike planer fra konvensjonens reguleringsområde; tvert imot – det er nettopp slike planer som tar sikte på å utnytte naturen for økonomisk vinning som må være gjenstand for allmennhetens deltakelse i en tidlig fase.
NOAH mener at forvaltningen brøt Århuskonvensjonen ved å ikke involvere miljø- og dyrevernorganisasjoner i en tidlig fase ved utarbeidelse av handlingsplanen mot villsvin 2020-2024, samtidig var en rekke jeger- og næringsorganisasjoner invitert til å delta i arbeidsgruppe sammensatt av Miljødirektoratet og Mattilsynet. Ifølge artikkel 7 skal den del av allmennheten som kan delta, identifiseres av den relevante offentlige myndighet, idet man tar hensyn til målsettingene i denne konvensjonen . Et av disse målsettingene er at allmennheten involveres på et tidlig tidspunkt, når alle alternativer er åpne og allmennhetens deltakelse kan skje på en effektiv måte. Det å sikre en velbalansert og inkluderende involvering av allmennheten er en del av målsettingen om effektiv deltakelse. [4] Selv om tiltakene i handlingsplanen som innebærer lov- eller forskriftsendringer, “er eller vil imidlertid bli sendt på høring” (se på side 39 i utkast til rapporten), var det ikke mulig for NOAH eller andre miljøorganisasjoner på et tidlig tidspunkt å påvirke hvilke andre lov- eller forskriftsendringer som kunne vært mer hensiktsmessige eller ønskelige ut fra et miljø- og dyrevelferdsperspektiv.
Når det gjelder «utforming av politikk», stiller NOAH seg spørrende hvorvidt det er i samsvar med Århuskonvensjonens artikkel 7 at noen områder i miljøpolitikk er unntatt fra deltakelse fra allmennheten. Bestandsmål til store rovdyr er ikke fastsatt i loven, men kun på forskriftsnivå som er i sin tur basert på Stortingets anmodningsvedtak. [5] Stortinget har gitt regjeringen detaljerte styringer hvordan Bernkonvensjonen må fortolkes og naturmangfoldloven anvendes. Bestandsmål til store rovdyr er bestemt uten at det er innhentet nødvendig faglig kunnskap verken om bestandenes bærekraftighet, økologiske forutsetninger for overlevelse eller langsiktige konsekvenser av en så restriktiv politikk både for store rovdyrs overlevelse og levedyktighet i Norge eller for økosystemenes integritet og motstandsdyktighet. Allmennheten, herunder miljøorganisasjoner har ikke mulighet til å påvirke disse anmodningsvedtak fra Stortinget, og forvaltningen (KLD) avviser våre klager på konstant basis ved å henvise til disse anmodningsvedtak som om de er juridisk bindende.